[1]
Gud som Far betyr at vi kommer til Gud med tillit til at Han vil oss det som er godt. Han har skapt oss og sørger for oss alltid. Vi er barn som sier «Far» til Gud.
Da Gud åpenbarte seg for Moses og gav de ti bud, finner vi at det andre bud sier «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.» Dette betyr at Gud har åpenbart seg. Mennesket kjenner nå Guds navn. Se 2.Mos 3,1-15 hvor vi hører om Gud som røper sitt navn til Moses (vers 14). Det første bud handlet om hjertets forhold til Gud. Det andre bud handler om forholdet til Gud gjennom ordene våre, det som vi sier.
Om navn på bibelsk tid og Guds navn
På bibelsk tid var det stor respekt for en persons navn, og særlig for Guds navn. Navn har med en persons identitet å gjøre. Navn sa noe om personen som fikk navnet. Derfor var man nøye med hvilket navn et barn fikk.
Når vi leser om Guds navn i Bibelen, oppdager vi noe merkelig. Da Gud åpenbarte seg for Moses, sa han at navnet hans er ”Jeg Er”. Dette høres ikke ut som et navn – slik som Moses, Aron, Josef, Sara eller andre navn som mennesker har. Gud sier på denne måte at navnet hans ikke er et vanlig navn. «Jeg Er» betyr at Han er den Gud som har skapt alt og opprettholder alt liv og styrer alt. Gud finnes, Han er. Det viser seg gjennom alt som er skapt og som lever. Han er den Gud som viste seg for Abraham, Isak og Jakob, og som fortsatt viser seg.
Jødene forsto at Guds navn og Gud selv hang helt uløselig sammen. Når Gud var hellig, så var Guds navn også hellig. Derfor var de svært tilbakeholden med å si Guds navn med munnen. På hebraisk skrives det JHWH. Dette var vanskelig å uttale. De mente også at de ødela noe ved å si det med egen munn. Derfor omskrev de Guds navn og brukte forskjellige erstatningsnavn som oversettes med Herren.
Bibelen har mange eksempler på at Guds navn er identisk med Gud selv og hans evige kraft. Det samme gjelder for navnet Jesus. Jesus betyr ”Herren frelser”. Han bærer Guds navn (Matt 1:20-23). Og Jesus brukte uttrykket ”Jeg Er” om seg selv. Dette finner vi mest av i Johannesevangeliet: «Jeg er livets brød» (Joh 6,48); «Jeg er verdens lys» (Joh 8,12); «Jeg er døren» (Joh 10,7); «Jeg er den gode hyrde» (Joh 10,11); «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh 11,25); «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6) og «Jeg er det sanne vintre» (Joh 15,1)
Å sette navn på Gud er det samme som å vise fram Gud selv slik som han har åpenbart seg.
Hvordan kan vi bruke Guds navn feil?
Et kjennetegn på å bruke Guds navn feil, er når vi bruker det til å skaffe oss fordeler og tro på oss selv i forhold til andre mennesker. «Gott mit uns» var et slagord som nazistene brukte under den 2.verdenskrig. På denne måten ble Guds navn brukt som middel til å skaffe seg makt, kontroll og posisjon overfor andre mennesker. Dette er ikke bare noe som har skjedd i historien. Prøv om du kan finne eksempler i dag gjennom nyhetsbildet eller i underholdningsverden. Feil bruk av Guds navn kan skje like mye i den kristne menighet som i samfunnet ellers. Årsaken til dette er at vi mennesker er syndere og mer opptatt av oss selv enn andre. Vi liker å ha kontroll over andre. I bønn kan det være muligheter for å bruke Guds navn feil ved å si at vi har Gud på vår side og at våre løsninger er slik Gud ville ha gjort.
Omtale av Gud
Det går an å bruke Guds navn for å forsterke feil forkynnelse og lære ut fra Bibelen. Det kan være to måter dette kan skje: 1. Det som er ubevist og ikke ment slik på grunn av at vi ikke vet bedre. Vi har rett og slett for lite kunnskap om Gud. Resultatet kan bli lett egne tanker og meninger om Gud i stedet for det som Guds ord sier om Gud. 2. Og ved det som er bevisst og ment slik. Man sier noe om Gud og Guds ord som ikke er sant. Hensikten er å skape tvil og mistillit til Guds ord. Målet er å få mennesker til å leve og tro annerledes enn det som Gud vil.
Hvordan bruke Guds navn rett?
Gud vil mer enn gjerne at vi skal bruke hans navn. Han vil at vi skal be til Ham og søke råd og hjelp hos Ham. Gud vil selv hjelpe oss til å gjøre dette på riktig måte. Se Rom 8,26-27 Rett bruk av Guds navn er at det ikke brukes for å skaffe oss selv makt og posisjon, men at mennesker kan bli frelst (Rom 1,5).
Om ærlighet
Det er ikke forbudt å avlegge ed i Guds navn. Budet oppfordrer oss til å legge bort løgn og holde oss til sannhet. Budet sier nei til å bruke Guds navn for å fastholde løgn og falskhet. Se Matt 5:33-37
Det andre bud utfordrer oss til å være ærlige i alt det som angår vårt forhold til samfunnet. Eksempler er falsk omtale og usanne ryktespredning om andre mennesker. Budet rammer også usanne attestasjoner, unndragelse av lovpålagte skatter og avgifter.
Dette begrunnes ut fra Rom 13,1-2 som viser at vårt forhold til myndigheter også angår vårt forhold til Gud. Løgn er det samme som falsk ed. Dersom den får handlingsrom, kommer uretten inn.
Løgn er en alvorlig synd. Ekstra galt blir det når løgn forsterkes ved å bruke Guds navn. Se Joh 8:44.
Banning
Uvanene med å krydre sin dagligtale med ulike varianter av djevelens navn eller helvete eller ord for kjønnsorgan, var ukjent for mennesker på Bibelens tid. Den som banner, viser at han eller hun er et stykke unna Guds rike. Rett bruk av Guds navn, er god medisin mot slike uvaner. Bønn er en slik hjelp. Martin Luther har sagt at den beste hjelp mot slike uvaner, finner vi gjennom å påkalle Guds navn i vanskelige tider, be i alle slags tider, takke og love (fritt omskrevet), se Ef 5:20. Jeg behøver ikke være alene med det som er vanskelig.
©Damaris Norge AS
[1] Se boken «Den bortkomne sønn vender hjem» av Henri J. M. Noouwen
