Filmskaperen og dokumentaristen Margareth Olin (http://nn.wikipedia.org/wiki/Margreth_Olin) fikk Livsvernprisen i 2008.
I begrunnelsen for prisen sies det:
I en tid som måler og vurderer oss etter funksjonalitet og egenskaper, bruker Olin kameraet til å fange opp og formidle enkeltmenneskets iboende verdi. Hun våger å gå nær og retter kameraet mot de av oss som sjelden kommer til orde, og sier: ”Vær så god, nå er det din tur. Fortell din historie!”
Prisen ble overrakt av forfatter Thorvald Steen. Han berømmet filmskaperen for å gi av seg selv, og å vise at man ikke kan si at noens liv er mer verdifullt enn andres.
Å være seg selv, uten å føle skam, er det Olins filmer lærer oss, vektla Steen.
Filmklipp: Onkel Reidar (1997)
Om filmen
Onkel Reidar har et kromsom for mye, noe som betyr at han har Downs syndrom. I denne filmen opplever vi hans liv i korte tilbakeblikk frem til i dag, sett gjennom niesen Margreth Olins øyne og fortellerevne. Vi møter både Reidar, hans mor og søster, som alle er ærlige rundt det å ha et barn og en bror med Downs syndrom. De er åpne om både gleden og smerten. En varm, rørende og sår historie fortalt med mye kjærlighet. Filmen er en personlig dokumentar som har noe å fortelle oss alle, samtidig som den berører et viktig og aktuelt tema i vår samtid.
Om klippet ”17.mai scenen”
Onkel Reidar bodde som barn på en institusjon kalt Solbakken. Da mora forstod at han ikke hadde det godt der, dro hun dit for å jobbe som sykepleier. Så kom 17.mai. Vanlig praksis på Solbakken var å stue klientene inn i en buss og kjøre ned til Florø sentrum, hvor de gjennom bussvinduet fikk se på barnetoget. Dette fikk mora til å reagere. Hun tok sitt eget sengelaken som hun festet på to stenger, og på lakenet skrev hun med stor skrift ”Vi ere en nasjon vi med!”.
NB! Dette klippet trenger ikke å vises men kan brukes ved å beskrive det muntlig og/eller skriftlig.
Spørsmål til samtale:
– Hva gjorde mest inntrykk i dette klippet/eksempelet, og hvorfor?
– Var det noe som overrasket deg, – i tilfelle, hva?
– Hva kan grunnene være til praksisen med å holde barna inne i bussen?
– Hvilket syn på mennesker som er annerledes kommer frem?
– Hvordan tror du at du ville handlet i denne situasjonen?
– Hvilke holdninger finner du i dagens samfunn når det gjelder mennesker som er annerledes? Er det annerledes enn da Reidar var ung?
Sitater som utgangspunkt for samtale
– “Blikkene treffer som slag. De stirrer på han, som om de aldri har sett en onkel før.”
Sitatet er hentet fra Olins bok Ingen vet hvem jeg er, som omtaler en selvopplevd historie der hun skildrer en busstur hun hadde med sin onkel Reidar. Det var første gang hun opplevde at mennesker rundt henne så på onkelen med et fremmed blikk. I Margreths øyne var onkelen den beste onkelen i verden. En fantete voksen som likte å leke, en som lo når hun gjorde noe freidig og en hun alltid fikk is av.
Hva sier dette om typiske holdninger til mennesker med Downs syndrom?
Olin kommenterer: ”Skammen og mindreverdet ligger i øynene til dem som ser, den er ikke en del av min onkel og hans livssituasjon.”
Hva forteller dette om hvordan andres reaksjoner kan påvirke vårt eget selvbilde?
Diskuter følgende utsagn av Olin:
• Menneskets begrensning ligger ikke i mennesket selv, men i samfunnet, i blikkene til den som ser.
• Det er samfunnet som skjevfordeler makt og penger og det er slik vi avslører oss.
• Hvert enkelt menneske er unikt og kan derfor bare måles ut fra seg selv, ikke sammenlignes med andre.
Margreth Olins tanker er på mange måter et ekko av det Bibelen sier om mennesket. Samtidig er Olin åpen om at hun er for selvbestemt abort. Hvilke tanker gjør du deg om denne kombinasjonen av oppfatninger?
