Tro er tillit. Kristen tro er tillit til Gud. Tillit kan ikke bestemmes. Den skapes ut fra en relasjon – et forhold som utvikles gjennom det vi ser, hører om og opplever (erfarer) av en annen person. Hører vi noe positivt om en person eller får inntrykk av at personen er troverdig og til å stole på, får vi tillit til ham eller henne.

      Tillit dannes ut fra det jeg hører om en person eller det inntrykk jeg får av vedkommende. Tro er tillit. Bibelen sier at troen kommer av det vi hører. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører,» sier Paulus i Romerbrevet (10,17). Kristen tro kommer av det vi hører om Jesus.

      En viktig forskjell mellom jødisk tro og kristen tro, er forholdet til Jesus fra Nasaret. Var han Messias som skulle komme? Jødisk tro holder fast på at Jesus ikke var Messias fordi Messias skulle være en stor lærer og leder som blant mange ting, skulle gjeninnsette Jerusalem som verdens politiske, moralske og åndelige hovedstad. Jødisk tro sier «nei». Kristen tro sier «ja».

      Budskapet kommer av Jesu Krist ord. Dette finner vi i Bibelen. Jesus er den som alt dreier seg om i Bibelen. Det kan forklares slik:

 

Bolten inni som holder de bevegelige bladene sammen, kalles kardinal (lat cardo – hengsel). Hengsler holder porten på plass, men tillater samtidig at den kan svinge og dermed fungere etter sin hensikt. Bladene kan stå som bilde på Bibelens to hoveddeler: Det gamle og Det nye testamentet. I Det gamle testamentet finner vi mange profetier om Jesus. Oppfyllelsen finner vi i Det nye testamentet.

      Jesu person og gjerning er kardinalpunktet i Bibelen, det som alt dreier seg om.

Ordet bibel kommer fra gresk biblos som betyr bok eller bøker. Bibelen er en bok som består av mange bøker med mange forfattere. Den er blitt dannet gjennom en lang periode.

Det er to hoveddeler: Det gamle (39 bøker) og Det nye testamentet (27 bøker). Disse 66 bøkene er blitt nedskrevet over en periode på nesten 1500 år!

      Det gamle testamentet og Det nye testamentet blir kalt for kanoniske skrifter. Det betyr at de er målestokk for troen og det kristne liv. Bibelen er målestokk for rett lære. Det finnes bøker som ikke er tatt med i Bibelen selv om de er skrevet omtrent på samme tid. Det som var viktig når det skulle avgjøres hva som skulle med i Bibelen, er:

1.      Skrfitene til Det nye testamentet måte være skrevet av apostel eller en medarbeider av en apostel. Dette kalles apostolisk opphav

2.      Skriftene måtte ha et innhold som stemte med det som Bibelen sa om Jesus. Dette kalles apostolisk innhold

3.      Skriftene måtte være allment utbredt. De måtte være kjent og elsket i menighetene.[3]

      Det gamle testamentet var regnet som kanoniske fordi Jesus viste til skriftene der.[4]

      Bibelen er ikke en bok med tilfeldige tekster om religiøse spørsmål. Den er en samling vitnesbyrd som mer eller mindre klart viser hvem Jesus er. Noen tekster er helt tydelige om at de handler om Jesus Kristus. Andre tekster er mer utydelige. De fire evangeliene i Det nye testamentet er helt tydelige. Mosebøkene som er de 5 første bøkene i Det gamle testamentet inneholder mye som ikke direkte kan knyttes til vitnesbyrdet om Jesus, men peker fram mot Jesus.

Hva slags bok er Bibelen? Hvordan forholder jeg meg til Bibelen og det som står der? Svaret på disse spørsmålene viser hva slags bibelsyn du har. Bibelen engasjerer 2012 år etter Kristus og 1600 – 1700 år siden den ble kanonisert. Bibelen har alltid engasjert:

      Noen sier: Bibelen er en bok om diverse hendelser i gamle dager. Noe i Bibelen er sikkert nyttig og kan gi meg noe lærdom, annet er helt uaktuelt og utgått på dato.

      Andre sier: Bibelen er Guds klare ord til meg i dag, selv om den er skrevet for lenge siden.

      Dette viser to helt forskjellige syn på Bibelen, to ulike bibelsyn. Opp gjennom tidene har det vært mennesker med ulike bibelsyn. Disse bibelsyn har blitt klassifisert og systematisert på ulik måte. Vi vil foreta en tredeling. Dette betyr at ikke alle nyanser kommer fram, men det sentrale for oss må være å få tak i noen grunntyper for å få en viss oversikt.

Etter dette synet er Bibelen en menneskeskapt bok, skrevet av mennesker som mente de hadde kontakt med Gud og/eller det religiøse. En vil også ta i betraktning at det er svært lenge siden Bibelen ble skrevet, og derfor mene at det er stor forskjell på det som beskrives / står skrevet i dag, i forhold til det som opprinnelig ble skrevet.

      Et bibelkritisk syn kan hevde at naturlovene alltid gjelder, så dersom Bibelen beskriver ting som ikke stemmer med naturlovene (under, jomfrufødsel, oppstandelse fra de døde osv), er ikke slike hendelser virkelige referater av hva som har skjedd, men uttrykk for menneskers tanker om personer eller hendelser.

En ser på Bibelen som en bok som har noe å si meg, og mitt liv, men bare til en viss grad. Det som ”jeg” vurderer som brukbart, relevant, nyttig og «fornuftig» tror jeg på, og ser på som sant og verdifullt.

      Det som ikke «fungerer», virker meningsløst, uforståelig, ukjærlig, urimelig og foreldet, trenger jeg ikke bry meg om. Det som ikke har relevans for det moderne mennesket i sin livssituasjon, er ikke Guds ord.

      For eksempel vil ofte et postmoderne bibelsyn vurdere samboerforhold til å være greit fordi det ikke står noe om samboerskap i Bibelen. Det viktigste er at de som flytter sammen gjør det frivillig og er glade i hverandre.

Utgangspunktet her er at en ønsker å tro det Bibelen sier om seg selv. Noen «standarduttrykk» for de som har dette synet er ofte: «Bibelen er Guds ord». «Bibelen er inspirert av Gud». «Bibelen er ufeilbarlig» To viktige tekster er:

      2. Tim. 3,15-17 (NO11): «Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.»[5]

      2. Pet. 1,21: «For aldri ble noen profetord brakt fram ved menneskers vilje, men hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.»

      Bibelen sier «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, – .» (2. Pet. 1,19). Det bibeltro synet sier at vi må akte på, holde oss til og være forpliktet av Bibelen.

Jesus er Guds Sønn, verdens Frelser. Han er sann Gud og sant menneske. Han er en kristens Mester og Herre. Det er derfor av største betydning hva Jesus har sagt om Bibelen.

      Det som vi kaller «Det gamle testamentet» (GT) var Jesu Bibel, hans hellige skrift, ofte kalt bare «Skriften».

      Jesus har flere utsagn der han røper hvordan han ser på Skriften. En gang i en diskusjon sa han at «Skriften kan ikke gjøres ugyldig» (Joh. 10,35). En kan altså ikke bare hoppe bukk over det som står i Bibelen. Det er gyldig. Og Jesus poengterer flere ganger at Bibelen er troverdig også i den forstand at profetiene i GT måtte oppfylles. For eksempel sier han i Joh. 13,18 at «Skriften skulle oppfylles». En gang anklaget han saddukeerne for deres forhold til Skriftene. Han sa: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?» (Mark. 12,24). Han argumenterte ut fra GT og sa «har dere aldri lest i Skriftene …?» (Matt. 21,42).

Dette er noe av det som Jesus sa hvor forholdet til GT ligger helt i dagen. Også ellers er alt det Jesus sa svært nøye knyttet til Skriften, om det ikke er rene sitat eller omtale av GT.

      Den samme holdning som Jesus hadde til GT møter oss i hele NT. «Hele Skriften er innåndet av Gud», sier apostelen Paulus. (2. Tim. 3,16). I sin tale til landshøvdingen Feliks (gjengitt i Apg. 24) sa Paulus: «… jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene» (v.14). Og i viktige spørsmål er han opptatt av hva Bibelen sier og spør med kraft og intensitet: «Men hva sier Skriften?» (Gal 4,30).

      Hva så med NT selv? Jesus sier at apostlene (de tolv) stod i en særstilling. «De som hører dere, hører meg», sa han (Luk 10,16). Apostelen taler med myndighet på Jesu vegne. De første kristne holdt «urokkelig fast ved apostlenes lære» (Apg 2,42). Og vi ser at Peter holdt Paulus ord for like forpliktende som GT (2. Pet. 3,15-16). Paulus selv vitner om at det han taler som apostel er Guds ord: «Hvis noen mener han er profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud» (1. Kor. 14,37). Blant mange andre steder i NT, kan vi nevne at hele kap. 1 og 2 i Galaterbrevet er viktige og aktuelle i denne sammenhengen.

Gud er selv opphavsmann til Guds ord, Bibelen. Hele Skriften er innåndet/ inspirert av Gud, og de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. Paulus sier også at «dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.». (1. Kor 2,13 se også 2. Tim. 3 og 2. Pet. 1; 1)[6]

Jesus åpnet øynene til disiplene slik at de kunne forstå Skiftene – det ble åpenbart for dem (Luk. 24,32 og 45). Dette var nødvendig for å få den rette forståelse av Bibelen, og for å se Jesus i Skriftene. Noe av dette kommer fram etter Peters bekjennelse av Jesus som Messias, Guds Sønn. Da sier Jesus at «det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen» (Matt. 16,17).

«Kjerne» betyr her det sentrale, «stjerne» betyr det beste, herligste. Jesus er både det viktigste og det herligste i Bibelen! På kvelden den dagen Jesus stod opp av graven gikk Jesus sammen med to disipler til Jerusalems naboby, Emmaus. Strekningen mellom byene var ca 11 km. Lukas gjengir denne turen i Luk 24. Her blir det sagt at Jesus viste at hele GT egentlig handler om han. Jesus «begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som var skrevet om han» (24,27).

Det Bibelen selv sier ikke gjelder lenger, skal vi heller ikke være bundet av. Hebreerbrevet sier at dyreofringene som er påbudt i GT ikke lenger skal utføres (Hebr. 9,9-10). Disse ofringene var forbilder på Jesus, og ved hans død og oppstandelse er de blitt oppfylt, og dermed er deres tid forbi. Men som forbilder, har de fremdeles mye å lære oss (Rom. 15,4).

      I samme kategori er spise- og matforskriftene (Hebr. 9,10; Apg. 10,14-15; Rom. 14,14). I GT er det også en del regler som gjelder samfunnslivet for israelittene. Det er også straffebestemmelser for diverse lovbrudd. Heller ikke disse gjelder lenger, men vi har vårt lands lover å forholde oss til (Rom. 13).

I det bibeltro bibelsynet mener en at de tilsynelatende motsetninger vi finner i Bibelen, ofte vil forsvinne ved nøyere studering og overveielser. Feilen ligger ikke i Bibelen, men hos den som leser det. På grunn av synden må det som er skrevet bli åpenbart for mennesker. Og om vi likevel ikke finner løsningen, vil vi ikke være mistenksomme mot Gud og hans ord, men rolig regne med at her er det noe jeg ikke forstår og har lys over. Ofte kan aktuell litteratur hjelpe oss til å oppklare ulike ting i Skriften som vi ved første øyekast opplever som motsetninger. Og husk: «Klokere folk enn deg har overveiet dem før, uten å miste troen på Bibelens sannhet» (C. Fr. Wisløff).

      Bibelen er gitt oss av Gud og er Guds ord. Den er troverdig, fullt verd å motta.

«Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.« (Sal. 119,160)

Bibelen leses over hele verden. Bildet er tatt i Nanjing (foto: OJM)

---