Hva er den viktigste egenskapen til en kristen formidler?
Hvordan deler vi evangeliet på en relevant og aktuell måte uten å gå på kompromiss med Bibelen?Dette er spørsmål Egil Svardahl svarer på med sine tankevekkende og humoristiske betraktninger i denne videoen.- «Evangeliet er relevant, Jesus er relevant, Bibelen er relevant – det er jeg som er irrelevant», sier Svartdahl, og sikter til vår tendens til å isolere oss i «kristne ghettoer».

– «Vi kan jo ende opp som ekspeter på Abraham i Kaldea, men ikke ha peiling på hvordan Abrahamsen på Kalbakken har det!»

– «Det beste er å ha naturlige møtepunkter med mennesker som lever annerledes enn oss selv. Da vil formidlingen komme ganske naturlig», poengterer Svartdahl.

 

 

Aktuelle spørsmål:

1. «Evangeliet er relevant, Jesus er relevant, Bibelen er relevant – det er jeg som er irrelevant», sier Svartdahl. Hva mener han med dette? Hva er det som gjør oss irrelevante i møte med ikke-kristne?

2. Hvordan kan vi leve «relevante og attraktive liv», som andre får lyst til å leve? Opplever vi selv våre liv som kristne som attraktivt? Hvorfor/hvorfor ikke?

3. Hva er «kirkas kommunikasjonsproblem»? I hvilken grad er dette «problemet» synlig i kristne sammenhenger i dag? Hvordan kan vi sørge for at vi får fram det vi egentlig vil si?

4.»Vi taler ikke lenger ut fra en posisjon eller autoritet», sier Svartdahl og mener at i dag er autentisiteten det viktigste for å bli hørt. Hender at vi bare forsøker å formidle ut fra vår posisjon? Hvordan oppnår vi en reell autentisiteten og «rett til å bli hørt»?

5. Når vi har naturlige møtepunkter med mennesker som lever annerledes enn oss selv, så vil formidlingen komme ganske naturlig, mener Svartdahl. I hvilken grad er vi opptatt av å ha slike naturlige møtepunkt? Hvordan kan vi planlegge det inn i vår hverdag?

6. «Jeg har et brennende ønske om at vi vet hva behov folk har», sier Svartdahl mot slutten av intervjuet. I hvilken grad kjenner vi til behovene til mennesker som omgir oss? Hvordan kan vi få rede på dem, og sørge for å møte dem – ikke bare i ord, men også med gode gjerninger og i Guds kraft?