Videoen er produsert av Forum of Christian Leaders, og gjengis med tillatelse.
Jim Cecy er senior pastorlærer ved Campus Bible Church i Fresno, California. Han er også grunnlegger og president i JARON Ministries International, en utrustningstjeneste for kristne ledere. Han har en Master of Divinity i Bibelutleggelse og en Doctorate of Ministry. Han er foredragsholder og forfatter, og har blant annet skrevet «The Purity War: A Biblical Guide to Living in an Immoral World» og «Anger: The Worm in My Apple». Jim har vært gift i 45 år og har tretten barnebarn.
Kompetansemål
I det fjerde kapittelet i brevet til Kolosserne skriver apostelen Paulus om å sette Kristus først i alt. Grunntemaet finner vi i Kol 1,18, at «han i ett og alt kan være den fremste» i alt i våre liv. I kapittel fire snakker Paulus særskilt om å sette Kristus fremst i vår tale.
Men vi vet også at selv om han snakker om at vår tale skal være søtet med nåde og krydret med salt, forklarer han ikke hva det innebærer. Han behøvde ikke det, for han hadde skrevet et annet brev fra det samme fengselet til den samme gruppen mennesker, brevet til Efeserne. Hvis du vil studere Kolosserne, les Efeserne. Hvis du vil lese Efeserne, les Kolosserne. De passer sammen. Der han i Kolosserne ber om at vi har tale som er søtet med nåde og krydret med salt, beskriver han i Efeserne 4,29 hvordan. Dette er hva han sier:
«La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.»
Her ser jeg en oppskrift for gudfryktig tale. Tre grunnleggende spørsmål som bør bli stilt før vi sier noe som helst. Jeg kaller dem smakstesten for nådig tale.
Det første spørsmålet jeg må stille meg selv før jeg snakker i noen sammenheng er om det er til oppbyggelse. Er det jeg skal til å si noe som vil bygge opp, eller er det noe som vil ødelegge? Tungen har makt over død og liv, sier Ordspråkene 18,21. Så: Er det til oppbyggelse?
Nummer to: Er det til nytte i øyeblikket? Er det timelig? Må det bli sagt nå? Kanskje jeg må vente til jeg har kjølt meg ned, eller å tenke gjennom hva jeg vil si før jeg sier det?
Det siste spørsmålet Paulus stiller i Efeserne 4,29 er om det vi sier gir nåde for dem som hører på. Hva er nåde, om ikke ufortjent velvilje. Det er en gave. Så jeg må spørre meg selv: er det jeg skal til å si en gave av nåde?
Dette er det Paulus sier: ord som ikke er til oppbyggelse, som ikke er til nytte for behovet i dette øyeblikk og som ikke gir nåde til dem som hører, er råtne ord. Det greske ordet for råtten er sapras. Det finnes ingen engelske ord som er tilsvarende. Det betyr møkk, oppkast, dårlig, råtten. Så hvis noe jeg sier ikke bygger opp, ikke er timelig og ikke er en gave av nåde, lukter det dårlig i nesen til en hellig Gud. Det er det viktigste spørsmålet jeg må stille før jeg sier ett ord.
