Korte svar – hvorfor må mitt svar være timelig?

Jim Cecy er senior pastorlærer ved Campus Bible Church i Fresno, California. Han er også grunnlegger og president i JARON Ministries International, en utrustningstjeneste for kristne ledere. Han har en Master of Divinity i Bibelutleggelse og en Doctorate of Ministry. Han er foredragsholder og forfatter, og har blant annet skrevet «The Purity War: A Biblical Guide to Living in an Immoral World» og «Anger: The Worm in My Apple». Jim har vært gift i 45 år og har tretten barnebarn. 

Kompetansemål

• gjøre rede for hvordan Bibelen er blitt til, og reflektere over hvordan den blir tolket og brukt

Da Paulus snakket om å bruke ord som er vennlige (eng: sweetened with grace) i Kol 4,6, minnet han oss også om å se på Ef 4,29: «La ikke noe råttent snakk kome over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs.» Det betyr at ordene er i rett tid, er timelige. Hvordan vet du at ordene er timelige?

Vi kan ha en holdning som sier «jeg har noe jeg må få sagt. Jeg kommer til å si det, og kommer til å si det nå». Bibelen advarer mot dette. Jesaja forteller at vi tror vi har kontroll over vår egen munn. Vi har valg: vil vi at Gud skal være herre over vår munn, eller skal vi? Når vi tenker «jeg vil si det jeg vil si når jeg vil si det», må vi spørre: Er det passende for situasjonen? Er dette den rette tiden? Må dette virkelig sies nå? Eller kan det sies en annen gang? Finnes det en bedre måte å si dette på?

Vi må tenke litt på forhånd. Jeg sier ofte at timing er alt. Det er virkelig det. Se for deg at du sier til din ektefelle: Jeg elsker deg. Elsker du meg? – og denne tar en pause før svaret kommer? Timing er alt. Ordspråkene 12,18 sier «Tankeløs tale stikker som sverd». Jeg har sett for mange relasjoner, ekteskap, mellom foreldre og barn og så videre, der det ærlig talt er trist å se dem i en relasjonell fektekamp der de kjemper med sverd i stedet for å snakke timelig.

Jeg elsker illustrasjonen av en far som bestemte seg for å være timelig i det han sa. Hans sønn kom hjem med karakterer som hadde blitt dårligere. Faren ba «Herre, la meg si noe som er timelig, det som behøves å sies akkurat nå i denne situasjonen. Min sønn ser så fortvilet ut, kanskje jeg må korrigere hans studievaner senere. Kanskje er det bedre måter å si dette på?» Så han sa til sin sønn: «Jeg ser at karakterene dine har blitt dårligere. Jeg vet i det minste at du ikke har jukset». Et positivt ord, timelig sagt, korreksjonen kommer senere.