«Det jeg skrev, skrev jeg», sa Pilatus. Hva hadde han skrevet? Jo; «Jesus fra Nasaret – jødenes konge», både på hebraisk, gresk og latin. Dette skulle flest mulig kunne lese! Skiltet var festet til Jesu kors, til stor ergrelse for overprestene, som ville det skulle stå «Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge».Vi er altså midt inne i hendelsene som påskehøytiden nettopp minnet oss om. Langfredagens dramatiske fortelling trer fram, der spørsmålet om Jesu kongemakt er det sentrale. «Min kongemakt er ikke herfra», sa Jesus selv, og understreket for Pilatus at han var kommet til verden «for å vitne om sannheten.» Tornekrone, purpurkappe, piskeslag, spott og spe symboliserer det dype hatet som møtte ham. Pilatus sitt motspørsmål om hva som er sannhet, blir imidlertid hengende i luften.
Hvordan stiller så vi oss til dette spørsmålet? Ja, hva er egentlig sannheten om Jesus? Påsken minner oss om hvor vesentlig det er å svare. Vi kan ikke stille oss likegyldig til hvem Jesus er! Og som C.S. Lewis viser, har vi bare tre alternativ: løgner, sinnsforvirret eller Guds Sønn. Øyenvitnene er samstemte om det siste. Jesus er Messias, Guds Sønn – ja, kongenes Konge.
«Konge er du visst, Herre Jesus Krist! Om du bærer tornekronen eller lyser høyt fra tronen, Herre Jesus Krist, konge er du visst!»
Av: Margunn Serigstad Dahle, team- og produksjonsleder i Damaris Norge
Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som er knyttet til uken etter påske. Du finner hele andaktsrekken her
