Undervisningsressurs: Hvordan skal vi som samfunn sette grenser i naturvitenskapen? Hvordan kan kristne forholde seg til kloning og bio-teknologi med grunnlag i Bibelen? Aktualisering fra filmen «Never let me go».

Introduksjon

Medisinsk forskning har ingen grenser eller innebygget etikk i seg selv. Forskningen er ikke «god» eller «ond», det er menneskene som driver forskningen (og de som vedtar juridiske rammer for den) som må ha etiske prinsipper og grenser innebygget.

Alt som er mulig, er ikke automatisk rett, godt eller nødvendig. Storbritannia har for eksempel gjort det lovlig å bruke prøverørs-teknikk for å lage barn med tre genetiske foreldre. (Artikkel i VL her). Hvilke konsekvenser får en slik metode for barnets identitetsforståelse? For kristne er det også viktig å spørre seg hvordan en slik praksis forholder seg til Bibelens ord om ekteskapet? Hvor mange påbegynte menneskeliv blir ødelagt undervegs i prosessen, og hvordan kan det forsvares?

Bioetiker dr Trevor Stammers ved St. Mary´s University i London, avslutter slik i sitt blog-innlegg om genmanipulerte barn på universitetets blog:

We are galloping into genetic engineering of humans which will enter into the germline for the very first time. The fact that many of its advocates are denying that it is genetic engineering at all and likening it to an ‘organ transplant’, is deeply disturbing. If the truth is not being told about what is being proposed, what trust can we have in their reassurance about the outcome?

En klar forståelse av hvordan våre verdier og moralske kjøreregler er begrunnet, gjør det også lettere å ta stilling til nye etiske problemstillinger som vi møter på, enten det skjer i våre personlige liv eller på et samfunnsplan.

Aktuelle kompetansemål for vgs

Vg2 Etikk i studieforberedende og i yrkesforberedende
Drøfte etiske problemstillinger ved hjelp av et etisk resonnement og i lys av kristen
etikk
Reflektere over andre syn på etiske spørsmål
Analysere eget ståsted og praksis

Vg3 RoE: Kristendommen
Beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk

Filosofi, etikk og livssynshumanisme
Gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra nyere tid
Føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål

Nøkkelspørsmål

Hvor går grensene – ut fra kristen tro – for hva vi kan akseptere av naturvitenskapelig forskning, i dette tilfelle kloning?

Materiell

Film: Never Let Me Go (2010, 11 år) (DVD: 2011)
Drama/romantisk/Sci-FI
Nasjonalitet: USA
Med: Keira Knightley, Cary Mulligan, Andrew Garfield
Basert på en roman av britisk-japanske Kazuo Ishiguro

Kort om filmen: Barna Ruth, Kathy og Tommy tilbringer barndommen isolert på en tilsynelatende idyllisk engelsk kostskole. Etter hvert som de vokser opp må de hanskes med utfordringer omkring kjærligheten de har til hverandre samt den brutale virkeligheten som venter dem. De er kloner, laget kun for å bli organdonorer når de er voksne. Etter tredje eller fjerde operasjon, vil de dø.

Se trailer

Aktualisering:

Be en elev komme opp å holde kaffekoppen for læreren. Ev. vifte læreren med en vifte. Fortell at den eneste grunnen til at denne eleven får være på skolen, er at han (hun) skal holde kaffekoppen/vifte læreren. Hvis eleven ikke klarer disse oppgavene, må han (hun) slutte på skolen…

Gjør det klart for klassen at dette er et absurd eksempel. Introduser deretter filmen Never Let Me Go. Fortell at tematikken handler om det samme: Ungdommene i filmen lever bare fordi de skal brukes som organdonorer for «originalene» de er klonet fra. Livene deres har ingen hensikt eller verdi utover dette. Vis traileren eller utvalgte klipp hvis du har tilgang til filmen. Dersom du ønsker å bruke mer tid på dette emnet, kan klassen ev. se hele filmen (1 t 43 min).

Del 1 Spørsmål til samtale:

• Hva synes elevene om ideen i filmen: Å lage kloner for å sikre et lengre/bedre liv for «originalene»?’
• Hvilke etiske grenser bør det være for naturvitenskapelig forskning?
• Hvem skal bestemme grensene?
• Hvordan kan eventuelle grenser begrunnes?


Del 2 Videre arbeid med etikk, vitenskap og menneskesyn


Kort om det kristne menneskesynet

Mennesket er skapt i Guds bilde, sier Bibelen. Imidlertid er menneskene utrolig forskjellige. Noen vinner olympisk gull, noen vinner prestisjetunge priser innen forskning. Andre er multihandicappet og kan hverken snakke, spise selv eller gå. Har de også Gudsbildet i seg?

Det kristne menneskesynet sier at mennesket har en iboende, konstant og absolutt verdi, uavhengig av evner og funksjonsdyktighet. Vi finner ikke Gudsbildet ved å se på mennesket isolert, men i sammenheng med Gud. Vi kan ikke si hva Gud er ved bare å se på menneskers intelligens, styrke eller egenskaper.

Mennesket er det vesen Gud spør etter, den skapningen han ønsker en relasjon med. Mennesket har Gud over seg, andre mennesker ved siden av seg og skaperverket under seg. Dermed kan vi si at mennesket er et relasjonsvesen. Verdien ligger ikke i hva det gjør, men hva det er.

Det kristne menneskesynet innebærer også at seksualitet og forplantning er skapt av Gud til å leves ut innenfor rammen av ekteskap mellom mann og kvinne.

Kort om Immanuel Kant (1724-1804)

Filosof fra Østpreussen som har hatt stor innflytelse på vestlig tenkning.

Det kategoriske imperativ: Du skal aldri behandle mennesket bare som et middel, men også som et mål i seg selv. Du skal handle slik at det du gjør kan være en allmenngyldig regel for alle. Eksempel: Hvis du sniker på bussen, må alle kunne snike på bussen. Konsekvens: Bussen går konkurs?

Hvorfor klone mennesker?

Det er gitt flere ulike argumenter for å klone mennesker, som strekker seg fra seriøs medisinsk forskning til det ganske enkelt bisarre.

Samtale i klassen/arbeid i grupper:
Drøft hvordan hvert enkelt argument under harmonerer eller bryter med
1) Det kristne menneskesynet
2) Immanuel Kants filosofi.

Noen av de vanligste argumentene for kloning av mennesker:

  • En måte å overvinne ufruktbarhet som er oppstått på grunn av fraværende eller ødelagte kjønnsceller. Her ønsker en å ta ut kjernen fra donorceller fra én av partene, og på den måten skape et barn klonet fra én av ”foreldrene”, men ikke begge.
  • Å kunne skape hudvev helt lik personens egen til bruk ved transplantasjoner.
  • Å kunne erstatte barn som har dødd på grunn av sykdom eller ulykke. Dette scenarioet kan for eksempel være et par som har mistet et barn og ikke lenger kan få flere. Da ønsker en å kunne hente celler fra det døde barnet (eller til og med som en forsikring mens barnet lever), og skape kunstige identiske celler. Ved bruk av noe som heter kjernetransformasjon vil en bruke barnets eget DNA til å befrukte morens egg (eller et donor-egg), og som dermed skal skape et ”erstatningsbarn” med samme kjønn og fysiske utseende.
  • Å ”kopiere” individer med spesielle talent eller evner.
  • Å gjøre det mulig for homofile og lesbiske par å få barn, gjennom å bruke genene fra én av dem. I dag reiser ofte lesbiske par i Norge til Danmark for å få barn gjennom prøverørsbefruktning. De bruker da sæd fra en donor. Homofile par kan betale surrogatmødre blant annet i India, for å bære fram et barn for dem skapt ved hjelp av et donoregg.

En annen interessant film med kloning og personlig ansvar som tematikk: The Reconstruction of William Zero (2014) se anmeldelse i Variety her.
Foto: 20th Century Fox/Filmweb

© Damaris Norge AS

Print Friendly, PDF & Email