ARTIKKEL: Storfilmen om slaget om Narvik våren 1940 berører. Skjebnen til en fiktiv familie gir oss et nært og troverdig møte med krigens brutalitet. Samtidig vekker filmen viktige spørsmål.

KAMPEN OM NARVIK – HITLERS FØRSTE NEDERLAG

Kampen om Narvik – Hitlers første nederlag er et engasjerende historisk drama om krigens utvikling i nord mellom 9. april og 8. juni 1940. Krigsmaskineriet i Hitlers Tyskland var avhengig av jernmalmen fra Kiruna, som ble skipet ut fra Narvik. Samtidig var England opptatt av å hindre at Tyskland fikk kontroll over jernmalmen.

I første omgang overga Narvik seg i møte med de tyske invasjonsstyrkene. Sammen med allierte styrker tok så norske soldater opp kampen, og Tyskland led sitt første nederlag i annen verdenskrig da Narvik ble gjenerobret. Men denne allierte seieren ble kortvarig, på grunn av utviklingen ellers i Europa.

TILTREKKENDE OG TANKEVEKKENDE

Kampen om Narvik er en av Norges dyreste filmer gjennom tidene. Resultatet er blitt en visuelt svært tiltrekkende film om et lite omtalt tema fra krigsvåren 1940. På grunn av korona ble filmproduksjonen forsinket. Når filmens realistiske skildring av krigens hverdag nå vises på kinolerretet, er den enda mer aktuell i lys av hvordan den brutale krigen i Ukraina rammer sivile. Filmens vare skildring av lekende barn i tilfluktsrom gir sterke assosiasjoner til dagens nyhetsbilde.

Narviks rolle i det storpolitiske spillet om den svenske jernmalmen danner bakteppe for handlingen. Bruken av tekstplakater om de dramatiske krigsbegivenhetene understreker filmfortellingens dokumentariske ramme. Samtidig innebærer filmens format at formidlingen av historiske hendelser ofte er mer antydende enn utdypende. Det filmen beskriver som fjerne eksplosjoner på fjorden natt til 9. april, var senkningen av to eldre norske panserkryssere med tap av hele 276 nordmenns liv. Videre hadde den norske obersten som overga Narvik uten motstand, en sentral rolle i Nasjonal Samling.

Kampen om Narvik er i hovedsak viet en fiktiv families skjebne midt i begivenhetenes sentrum. Dette er filmens fremste styrke. I denne tankevekkende fortellingen møter vi helt vanlige mennesker som får hverdagen sin dramatisk endret på grunn av en urettmessig invasjonskrig. De blir raskt stilt overfor vanskelige utfordringer både som familie og som enkeltpersoner, med svært krevende etiske dilemmaer.

Les gjerne Eivind Algrøys refleksjoner om dagen da krigen stanset, julaften 1914

FAMILIE I FOKUS

Filmen skildrer hva som skjer med det unge paret Ingrid og Gunnar Tofte, sønnen Ole og Gunnars far under slaget om Narvik. Den lille familiens samhold og kjærlighet står i sterk kontrast til krigens brutalitet og ødeleggelse.

Gunnar er korporal i de norske styrkene. Vi møter ham først som nøytralitetsvakt i en tropp som er på vei inn til Narvik. Troppen opplever en rekke dramatiske hendelser i byen natten til 9. april. Gunnar blir snart med i kampen for å drive okkupantene tilbake, med krevende trefninger med erfarne tyske alpejegere i fjellene. Filmen formidler sterke inntrykk av disse nærkampene.

Ingrid arbeider som stuepike på et hotell i Narvik, der både den britiske og tyske konsulen holder hus. Hun behersker både engelsk og tysk og blir derfor satt til å være tolk. Ingrid tenker i det lengste at hun skal kunne bistå begge sider, utfra tanken om at hotellet fortsatt er en viktig del av sivilsamfunnet, midt i krigssituasjonen. Etter at sønnen blir skadet av et engelsk luftangrep, havner hun imidlertid i et svært vanskelig dilemma i møte med den tyske okkupasjonsmakten. Skal hun redde sin sønn selv om hun da må avsløre hvor den engelske konsulen er i dekning?

VEKKER VIKTIGE SPØRSMÅL

Kampen om Narvik gir et svært godt grunnlag for samtaler og videre refleksjon. Møtet med den engasjerende fortellingen vekker vesentlige spørsmål på flere nivåer. Foruten etiske dilemmaer, aktualiserer filmen sentrale tema om både ideologi og livssyn.

Den tyske invasjonens urettmessige krenking av Norges nøytralitet og nasjonale suverenitet vektlegges i filmen. Retten til nasjonalt selvforsvar i møte med et slikt angrep kommer tydelig frem. Derimot er nazismen som motiverende totalitær ideologi for den tyske krigsmaskinen kun berørt indirekte, når den tyske konsulen understreker at Tyskland snart kommer til å herske overalt. Nettopp den underliggende ideologien er viktig å samtale om i møte med filmen. Nazismens benektelse av at alle mennesker har samme verdi må utfordres og bli reflektert over i lys av ulike livssyn. Til syvende og sist er det kun det kristne menneskesynet som gir et sikkert vern om alle menneskers ukrenkelige verdi.

Kampen om Narvik er actionfylt og filmen gir liten plass til lengre dialoger, noe som til en viss grad kan forklare hvorfor dypere eksistensielle spørsmål ikke berøres i dialogene. Samtidig er fraværet av Guds-tro påtagelig i filmen, særlig i lys av tidsperioden og den tradisjonelle nordnorske troen på Vår Herre. Her møter vi ingen bønn til Gud om hjelp, styrke og visdom, ingen klage til Gud og heller ikke noen anklage mot Gud. På dette punktet blir filmen – kanskje ubevisst – et speil av vår sekulære samtid. Det utfordrer.

 

 

Artikkelen har også stått på trykk i avisen Dagen.

Print Friendly, PDF & Email