UKENS AKTUALISERING: Halloween-feiring er omdiskutert blant kristne av flere grunner. Men det viktigste for kristne er kanskje å vite hva Bibelen sier om døden? Med trailer fra Tim Burtons film Frankenweenie.
Frankenweenie: Vitenskapens kamp mot døden
Tim Burtons animerte film Frankenweenie (2012) handler om en gutt som ved hjelp av vitenskap, kreativitet og dyp kjærlighet til sin beste venn, hunden Sparky, greier å vekke denne opp fra det døde etter en bilulykke. Men konsekvensene blir kaotiske og fryktelige når dette blir kjent, og flere vil begynne å vekke opp sine elskede kjæledyr, ofte med nokså egoistiske motiver…
Bruk filmen til å minne om at Gud har hatt gode grunner for å gjøre det slik at Han skal bestemme over liv og død, ikke vi mennesker. Gå videre til å snakke om hva Bibelen egentlig sier om døden.
Forslag til momenter fra Bibelen
Halloween-feiringens fokus på død og ånder – og filmer med lignende tematikk – er en utfordring og en mulighet for oss som kristne. Vårt fokus er ikke døden, og som kristne har vi heller ingen grunn til å frykte den.
Halloween er derfor en feiring hvor vi kan finne flere muligheter til å dele troen vår, basert på Bibelens svar på det som preger Halloween-feiringen.
I Bibelen har ordet død to betydninger. Det refererer for det første til legemlig død, men det brukes også om åndelig død, som er resultatet av vårt opprør mot Gud. Forholdet til han som skapte oss og elsker oss, ble brutt.
Etter at Jesus stod opp fra de døde, kom to kvinner til graven, og de fikk spørsmålet: “Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde? Han er ikke her, han har stått opp!” Jesu oppstandelse representerer et tidsskille i historien. Ved å stå opp fra de døde, brøt Jesus dødens makt.
Jesus sier at de som tror på ham, en gang også vil gjenoppstå til et evig liv. I 1 Kor 15,55 siterer Paulus profeten Hosea: “Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?” Paulus gjør på en måte narr av døden her, slik mange også gjør det i Halloween-feiringen.
Kjenner vi godt etter, er vi nok alle egentlig redde for døden. Paulus ønsker å forsikre oss om at det trenger vi ikke være lenger, fordi Gud tilbyr oss liv, ikke død. I fortellingen om den bortkomne sønnen maler Jesus bildet for oss om hvordan Gud tar imot den som kommer til ham: Gud venter på oss med åpne armer, som en far som kjenner oss bedre enn vi gjør selv.
Aktuelle bibelvers:
Ef 2,1-6 (fra åndelig død til liv)
1 Kor 15,55 (død, hvor er din seier?)
Bakgrunn for læreren
Litt om Halloweens røtter
Feiringen av Halloween kan spores tilbake til Europas før-kristne tid. Historikeren Nicholas Rogers sier at mens noen finner røttene til Halloween i høstfester som bl.a. den romerske festivalen for Pomana, er det mest vanlig å knytte Halloween til den keltiske festen Samhain (Kelterne bodde i Storbritannia, Frankrike og Irland).
Nyttårsfeiring og start på vintertid
Nyttår begynte på den tiden 1. november, som da var starten på en lang, kald og mørk vinter. Naturen gikk nå i dvale, og kelterne forbandt dette også med menneskets død. De hadde også den troen at natten før nyttår, 31. oktober, ble skillet mellom levende og døde visket ut.
I denne overgangen trodde man at en skikkelse de kalte “dødens herre” sendte onde ånder til verden for å angripe mennesker. Men man kunne unngå dette angrepet ved å forkle seg som de onde åndene for slik å lure dem.
Druidene kunne spå om fremtiden
Kelterne trodde også at det var mulig å oppnå fordeler denne natten. For selv om natten var farlig siden åndene kunne gjøre skade og ødelegge avlingen, mente druidene (keltiske prester) at de denne Samhain-natten ble i stand til å forutsi framtiden. Dette var viktig i et samfunn som var avhengig av naturens krefter, og som de ikke hadde kontroll over. Dermed ble natten noe positivt.
I forbindelse med feiringen hadde kelterne dyrehoder og kostymer av skinn på seg. Druidene bygde store bål for denne natten, der de brant avling og ofret dyr til keltiske guddommer. Etter at feiringen var over, brukte de ild fra offerbålene som beskyttelse i den kommende vinteren.
Se også artikkel av Margunn S. Dahle: TRADISJON OG TRUSHELTAR
