Ekstrastoff: Interessen for etikk og religion – i en uoversiktlig tid
Vår tid er preget av voksende interesse for tro og religion. Dette viser seg blant annet i serier og spill innen det som kalles for populærkulturen. Populærkultur er et mangfold av kulturelle uttrykk som de fleste kjenner seg igjen i. De formidles gjennom tv, smarttelefon og datamaskiner. De kulturelle uttrykk er for eksempel musikk, serier gjennom tv og internett, realityserier, film, dataspill, animasjoner, tegneserier og bøker for å nevne noe. Alt dette har som utgangspunkt å underholde, få folk til å slappe av, skape glede og irritasjon. Populærkulturen henvender seg alle, men det er særlig barn og ungdom som får dette som sin naturlige del av hverdagslivet. Folk fyller fritiden med den, slapper av, lar seg underholde og de blir preget av den.
Populærkulturen er en del av samtiden, den angår alle i mer eller mindre grad. Ungdom har den som en selvfølgelig del av livet. Den er der tilgjengelig 24 timer 7 dager i uka. Mye innenfor populærkulturen har ikke lange historiske røtter. Det som er nytt i dag, er gammelt nytt i morgen. Samtidig er populærkulturen et globalt fenomen, men som alltid fargelegges av det lokale. Den er både global og lokal på samme tid. Dette kalles ”glokalisering”. Det betyr at globale populærkulturelle uttrykk blir tilpasset lokalt.
Tv-serier, artister, dataspill eller andre populærkulturelle uttrykk preger hverdagen hos mange og former tanker og meninger. Verdier som serier, film, musikk og andre populærkulturelle utrykk målbærer, blir i noen grad overtatt av tilhengergrupper, og har en dannende og meningsskapende funksjon. Vi kan si at populærkulturen spiller en rolle i å forme folks verdier og normer. Normer er et sett med skrevne og uskrevne regler for hvordan vi oppfører oss i forskjellige situasjoner.
Et illustrerende eksempel på dette finner vi hos den kjente artisten Ravi som skriver i låten «Utadæsjælopplevelse»:
«slutt og hindre eget indre i å slippe frem i lyset, slutt å tenke deg om, start å buse ut med egne teorier, eget stykke, din regi som du kan stå for fullt og helt, kutt ut alt stykkevis og delt, du blir ny med mannen i gata, ikke me dårlig dameblad, nei du blir frelst med mann i gata, på lag med Gud, Allah å Buddha, du plassérer deg selv i midten,»
I 2005/2006 ble det foretatt en større undersøkelse blant ungdom om hvilke verdier og interesser de hadde. (Undersøkelsen kom ut som bok i januar 2007 med tittelen: «Jeg tror jeg er lykkelig …») Ca 1000 og topp-6 listen ble slik:
- Kjærlighet (81%)
- Fred i verden (75%)
- Sunnhet (72%)
- Rettferdighet i verden (70%)
- Mote (62%)
- Sex (59%)
I undersøkelsen blir det også påpekt at verdier som blir dannet i ungdomstiden, ofte vil være tilstede resten av livet. Det betyr at den påvirkning som populærkulturen har på unge mennesker, har en tendens til å vare utover ungdomstiden.
Et viktige spørsmål blir altså: Hvem er det som setter standarden for rett og galt? Hvem er modeller for hvordan vi skal leve? I undersøkelsen «Jeg tror jeg er lykkelig..» oppgir bare 2 % at de ved å lese en bok, finner ut hva som er rett og galt, mens mer enn 1/3 sier at de lytter til samvittigheten. Nesten like mange oppgir det å snakke med venner som en god målestokk på å finne ut av etiske valg. En ¼ sier at foreldre spiller en viktig rolle.
Utfordringen vi står igjen med, er: Hvem setter standarden i mitt liv?
Oppgaver:
- Hva menes med etikk?
- Forklar hva som menes med relativisme, synkretisme, pluralisme og individualisme.
- Hvordan kan omgivelsene våre fungerer som briller i etiske spørsmål? Gi eksempler.
- Les utdraget fra «Utadæsjælopplevelse” av Ravi. Hvordan er dette uttrykk for pluralistisk etikk?
- Undersøkelsen ”Jeg tror jeg er lykkelig” viser hvordan norsk ungdom setter opp hva som er viktig for dem. Hva er det ifølge undersøkelsen, som setter standard for rett og galt?
