Et arbeid med et begrep og hvordan vi kan bruke det i skolen
I forbindelse med fagfornyelsen arrangerte referansegruppa for læreverket Tro som bærer og NLA Høgskolen sammen med Damaris Skole Grs en fagdag for KRLE-lærere på kristne friskoler 05.02.2020.
PODCAST: Hør Inge Andersland, høgskolelektor NLA Høgskolen, gjøre rede for begrepet dybdelæring.
Innlegget under er bygget på hans presentasjon, se også PDF.
Du kan også se notater og lytte til disse podcastene fra samme fagdag:
- Kristne Friskolers Forbund sitt forslag til ny læreplan i KRLE-faget v/Signe Sandsmark, seniorrådgiver KFF
- Kritisk tenkning v/Lars Dahle, førsteamanuensis NLA Høgskolen og daglig leder i Damaris Norge
Fra Overordnet del, 2.2 Kompetanse i fagene
Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.
Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. (…)
Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.
UDIR sin defininsjon på dybdelæring
Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
UDIR definerer dybdelæring som det å…
- gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
- Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Overflatelæring og dybdelæring – et forsøk på et skille
Dybdelæring |
Overflatelæring |
| Elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. | Elever jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før. |
| Elever organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen. | Elever behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer. |
| Elever ser etter mønstre og underliggende prinsipper. | Elever memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor. |
| Elever vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner. | Elever har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka. |
| Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk. | Elever behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet. |
| Elever reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. | Elever memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier. |
Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring, i NOU 2014:7, s. 36 Kilde: Sawyer 2006, utvalgets oversettelse
Alternative forståelser
–Michael Fullan Dybdelæring. Cappelen Damm akademisk (2018)
- Karakter
- Medborgerskap
- Samarbeid
- Kommunikasjon
- Kreativitet
- Kritisk tenkning
– NTNU Dybde//læring – en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Universitetsforlaget (2019)
Denne boka presenterer et grunnleggende annet syn på læring og dybdelæring enn en ensidig kognitiv forståelse. Forfatterne viser at læring skjer gjennom samskaping mellom ulike aktører, og de transformerer (dybde)læring til å være kroppslig, relasjonell, skapende, affektiv og kognitiv læring – på en og samme gang.
Dybdelæring – hva tar vi med oss?
God (dybde)læring kjennetegnes av:
-…at det vi gjør på skolen skal inngå i en meningsfull sammenheng for elevene.
-…at kunnskapsstoffet blir gjenstand for kritisk vurdering.
-…at ny læring relateres til elevens eksisterende kunnskap.
-…at læringsaktiviter følges opp med relevant vurdering.
