Uten D-dagen – ingen V-dag! Vi kjenner uttrykket fra andre verdenskrig. Uten den vellykkede invasjonen i Normandie 6. juni 1944, ville det ikke ha blitt noen fredsdag i Europa den 8. mai 1945.

D-dag betyr rett og slett en spesiell dag da noe vesentlig skal skje. Og det ‘noe’ som utspilte seg i juni 1944, var det avgjørende dramaet som ble begynnelsen på slutten av hele krigsdramaet.

Mange fikk et nytt møte med denne skjebnesvangre historiske dagen via storfilmen Dunkirk i fjor. Og tanken slo meg i forbindelse med påsken, at høytiden gir oss mulighet til et nytt møte med D-dagen i vår kristne tro. Ja, for seieren vi feirer 1. påskedag, er jo vår D-dag! Jesu oppstandelse er begynnelsen på slutten av hele det kosmiske dramaet.

Slik som krigsdramaet innebar mye «blod, svette og tårer» – for å si det med Churchill – fram mot V-dagens fredsslutning, lever også en Jesu disippel i spenningspunktet mellom D-dagen og V-dagen: Mellom freden som Jesus brakte mellom skapningen og Skaperen da han døde og stod opp igjen – og den endelige freden som venter for alle som tror på Ham, der framme på en helt fornyet jord.

D-dagen i påsken, altså! Vi får en årlig påminnelse om det som skjedde én gang. Dermed også en påminnelse om at én dag skal Jesu endelige seier vise seg, med en fred uten ende.

 

 

Av: Margunn Serigstad Dahle, team- og produksjonsleder i Damaris Norge

Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som er knyttet til uken etter påske. Du finner hele andaktsrekken her

 

Print Friendly, PDF & Email