Mange fikk et nytt møte med denne skjebnesvangre historiske dagen via storfilmen Dunkirk i fjor. Og tanken slo meg i forbindelse med påsken, at høytiden gir oss mulighet til et nytt møte med D-dagen i vår kristne tro. Ja, for seieren vi feirer 1. påskedag, er jo vår D-dag! Jesu oppstandelse er begynnelsen på slutten av hele det kosmiske dramaet.
Slik som krigsdramaet innebar mye «blod, svette og tårer» – for å si det med Churchill – fram mot V-dagens fredsslutning, lever også en Jesu disippel i spenningspunktet mellom D-dagen og V-dagen: Mellom freden som Jesus brakte mellom skapningen og Skaperen da han døde og stod opp igjen – og den endelige freden som venter for alle som tror på Ham, der framme på en helt fornyet jord.
D-dagen i påsken, altså! Vi får en årlig påminnelse om det som skjedde én gang. Dermed også en påminnelse om at én dag skal Jesu endelige seier vise seg, med en fred uten ende.
