Artikkel om gudsbildet i Aronofskys Noah-film.
Noah-filmen er inspirert av bibelhistorien slik vi finner den i første Mosebok, men også av Enoks bok og andre kilder. Hvem eller hva er den gud som manusforfatter og regissør Aronofsky skaper i filmen?
Storfilmen Noah skaffet seg mye oppmerksomhet lenge før premieredato. Brian Godawa gikk ut med krass kritikk mot det han oppfattet som en freidig bruk av bibelhistorien til å fremme sitt eget budskap, ikke Bibelens. Hør Godawa på You Tube her. Les filmbloggen hans her. Også teologen Brian Mattson har en interessant analyse av filmens underliggende verdensbilde her. Mens Peter Chattaway er dypt uenig med ham her. Ressurser til samtale og undervisning kan du finne på snakkomtro.no og Kulturvinduet.no.
Kompetansemål
- analysere og drøfte hvordan livssyn formidles i ulike kulturelle uttrykk
- gjøre rede for hvordan Bibelen er blitt til, og reflektere over hvordan den blir tolket og brukt
Gudsbilde i filmen
Filmen åpner med å si at i begynnelsen var det ingenting. Altså har Gud kommet senere, skapt eller tenkt ut av noe annet, mennesket?
Både helten Noah og skurken Tubalcain ber til den samme Skaperen, det vi oppfatter som Gud. Men han svarer dem ikke. Han er helt taus. Noah får syner og drømmer som han regner med er fra Skaperen, men de kommer i form av bilder, ikke ord. Etter hvert som historien utspiller seg, må Noah selv velge hvordan han vil tolke synene. Han får også råd og hjelp fra sin bestefar Metusjalah, verdens eldste mann, som i filmen opptrer som sjaman og eneboer. Skaperen selv er ikke entydig. Han kan absolutt misforståes. Han er ikke nærværende i det daglige. Menneskene er overlatt til seg selv, sine egne valg og sin egen vurderingsevne. Dessuten kan de gjennom rett bønn fra rett person, manipulerenaturkreftene etter sine egne ønsker. Metusjalah berører Noahs svigerdatter slik at hun ikke lenger er ufruktbar.
Noah er overbevist om at Skaperen vil utslette alle mennesker fra jorden. Han er sikker på at han selv aktivt må gripe inn og drepe sine nyfødte barnebarn. I siste øyeblikk greier han det ikke, for han kjenner at i seg selv er han bare full av kjærlighet når han ser på de små. Noah er altså mer nådefull og medfølende enn Skaperen selv. Noah er den som har siste ord når det gjelder menneskehetens overlevelse eller undergang.
Etter flommen ser vi at Noahs familie står samlet og lover hverandre at de skal bli fruktbare og starte på nytt. Noah kan se ut som en god humanist, som tar gode og myndige valg til slutt.Så kommer regnbuen, som en sirkel.
Bibelen åpner med å si at i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Gud var altså før begynnelsen. I Johannes evangelium kan vi lese at i begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Bibelens Gud er før alt, og han beskrives som Ordet. Han skapte ved å tale. I Bibelen åpenbarer Gud seg for mennesker. Han taler til Adam og Eva, til Kain, Noah, Abraham, Moses og alle profetene fremover i Det gamle testamentet.
Gjennom hele Bibelen er Gud til stede i menneskers liv. Han har omsorg for dem, han skuffes over dem, han er tålmodig med dem. Når han er taus, har han likevel ikke forlatt dem. Vi kan lese om hvordan Gud har sett og hørt sitt folk, og i sin tid griper han inn, på sitt vis. Gud har alltid siste ord. Gud er alltid mer enn det menneskene kan forestille seg.
Bibelens Gud hører bønn, men han svarer slik han selv ser det er best. Han lar seg ikke manipulere.
I Bibelen står det at etter flommen var det Gud som ba menneskene være fruktbare og bli mange. Vi lan lese at Noah bygget et alter og ofret dyr til Gud. Så satte Gud regnbuen på himmelen, som et tegn på sitt løfte om at aldri mer skulle en slik flom skje igjen. Gud selv er herre over både mennesker og natur.
Manusforfatter og regissør Darren Aronofsky vokste opp i en jødisk kulturkontekst og erklærer seg i dag som ateist og humanist. Under arbeidet med filmen har han vært åpen om at Noah er et miljøvern-prosjekt for ham, han vil vise hvordan ursynden er menneskets overgrep mot kloden. I et intervju med Damaris England, sier han at hans private tro ikke har noen betydning for filmen. Han har lagt vekt på å tolke historien, som er sann for ham. Hva han selv tror har ikke ingenting med saken å gjøre.
Filmen presenterer uansett et gudsbilde. Spørsmålet er så hvor dette gudsbildet kommer fra. Bibelen eller Aronofsky?
Les/hør et CNN-intervju med Aronofsky her.
Av Anethe V. Birkeli Damaris Skole 2014 (Foto:Filmweb)