En undervisningsressurs om menneskerverd, med fokus på det ufødte liv, abort, aktiv dødshjelp, m.m.
Dette er en ressurs av Ole Johnny Møyholm.
Plassering i fagplanen:
- Etikk og tjeneste I og II (Vg1 og Vg2)
- Etikk (Vg2)
Kunnskapmål:
- Drøfte etiske problemstillinger ved hjelp av et etisk resonnement og i lys av kristen etikk
- Drøfte konsekvenser av ulike etiske ståsted
- Reflektere over andre syn på etiske spørsmål
- Analysere eget ståsted og praks
Nøkkelspørsmål: Har alle rett til å leve?
Jesus kom med et radikalt bud. Han sa: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» (Matt 5,44) Hva mente han med dette?
Dette sa Jesus i den talen som kalles Bergprekenen. Den inneholder mange etiske råd, men også en annen måte å tolke de ti bud på. Et av budene han gir en annen tolkning av, var budet «Du skal ikke slå i hjel». Dette gjelder ikke bare handlinger, men også holdninger.
«Du skal ikke slå i hjel» har som grunnvoll en grunnleggende respekt for retten til liv som alle mennesker har fra skapelsen av. På grunn av synden er denne livslov blitt forvrengt og retten til liv nedtones. Drap er den første synd som beskrives etter syndefallet. Se fortellingen om Kain og Abel i 1 Mos 4.
Jesus viser at det ligger en dypere mening i dette (Matt 5,21-22). Det omfatter hele mennesket, både sinnelag og holdninger i forhold til andre mennesker.
Budet forbyr å drepe eller slå i hjel. Det hebraiske ordet som brukes (rasah) dekker både forsettlige og uforsettlige drap. Ordet brukes også om henrettelser. Det rammer alt som gjør at livet avsluttes uten hensyn til motiver, grunner, rettssystemer eller andre årsaker.
Budet retter seg til enkeltmennesket. Myndighetene (de politiske styresett) skal se til at du og jeg blir beskyttet mot brudd på dette budet. Det betyr ikke at politiske myndigheter følger sin egen lov. Den er også forpliktet på budet. Hovedoppgaven er å legge forholdene til rette for at budet respekteres og holdes. Maktbruk fra de styrende politiske myndigheter er kun forsvarlig når det skjer for å verne om budet og respekten for menneskeliv i samfunnet.
Gud gir ikke myndigheter anledning til å bruke sin makt i urettens tjeneste slik at menneskeverdet krenkes og respekten for budet undergraves i samfunnet. Når de som bestemmer helt tydelig og brutalt krenker folks rett, da svikter det det som Gud har gitt dem som oppgave. Det er brudd mot det femte bud når politiske myndigheter forgriper seg mot den enkeltes rettmessige liv.
Hvordan et land skal ledes og styres, hører med til det som kan kalles åpne områder i etikken. Gud har overlatt dette til menneskets fornuft.
Mennesket er skapt i Guds bilde. Gud har skapt mennesket i sitt bilde. Han er Herre over livet. Han holder livet oppe, og han tar det tilbake. Se 1.Mos 1:26; Kol 3:10; 1.Kor 11:7. Gud er livets opphav og kilde. Gud er liv.
Å være skapt i Guds bilde innebærer å være skapt som et helt menneske med sanser, følelsesliv, utrustning uavhengig av menneskelig målestokk. Budet verner om menneskets fysiske (kroppslige) liv og psykiske (åndelige) liv. Det er mulig å drepe et menneske både konkret og i overført betydning. Det dette Paulus sikter til når han beskriver fruktene fra vår syndige natur. Se Gal 5.20. Se også Jak 3.8 og Rom 3.13-14. Det går an å påføre et annet menneske så stor skade på det indre liv at også det kroppslige liv rammes av døden.
Når Bibelen sier at livet er fra Gud – at han er livets kilde og opphav, så blir det å ta liv enten det er konkret eller i overført betydning, et overgrep ikke bare mot mennesket men mot Gud selv. Se Matt 25:45.
Bibelen lærer oss at ikke bare livet er gitt av Gud, men også døden. Døden er en frukt av synden. Se 1.Mos 3.15-19; Rom 5.12; 8.20. Død og lidelse er ikke tilfeldigheter, men en hard virkelighet for mennesket. Dette reduserer ikke mennesket verdi. Gjennom Jesu stedfortredende lidelse og død, viser Gud oss menneskets høye verdi uavhengig av hva vi til enhver tid måtte tenke og mene om det.
Mennesket oppstår i det øyeblikk sædcelle og eggcelle smelter sammen. Dette kalles konsepsjonsøyeblikket. Da skaper Gud et nytt menneske. Det skjer i mors liv. Dette er en Guds skapergjerning. Se blant annet Salme 139,13-16; Job 10,11.12; Jer 1,5 og Matt 1,20. Fra det øyeblikk mennesket skapes, gjelder retten til liv. Det nye menneskeliv skal vernes og hjelpes til et fremtidsrettet liv. Det nye liv har samme verdi som et annet menneske. «Du skal ikke slå i hjel» er et vern for det sårbare livet.
Et spørsmål som har hatt og har betydning, er bruk av moderne prevensjonsmidler som har som mål å hindre befruktning. Eksempler på slike prevensjonsmidler er spiral og ”angre-pille”. Disse brukes for å hindre at barn blir født. Spiralen hindrer ikke at egget befruktes av sædcellen ved samleie. Befruktningen skjer i egglederen når sædcellen smelter sammen med eggcellen. Da er menneskelivet skapt og celledelingen begynner. Det kan gå flere dager før det befruktede egget når ned til livmoren. Her skal det normalt feste seg og veksten kan fortsette til barnet er klar for den nye verden. Dette hindres av spiralen og også ”angre-pillen”. Dermed utstøtes spiren til et menneske i svangerskapets første uke. Svangerskapet blir forhindret, men ikke at et nytt menneskeliv har begynt.
Angrepillen har en lignende funksjon. Den gjør slimproppen i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller, men hindrer ikke eggløsningen og muligheten for befruktning. På grunn av pillen, forandres livmorveggen slik at det befruktede egget ikke kan feste seg.
Abortproblematikken har fått ny aktualitet etter flere nyhetsoppslag om praksis ved flere av våre sykehus. Noen aborter skjer så sent at skillet mellom levedyktighet og ikke er mer enn et par dager.
[1]
Abort er blitt gjort til medisinsk behandling blant andre behandlinger, og defineres ofte som et ledd i det forebyggende helsearbeid. Den gravide kvinne har kommet sterkere i fokus enn det ufødte liv som betraktes som underordnet. Inngrepene foretas i dag med minimal risiko for den gravide kvinne. Tidligere metoder var atskillelig mer risikofylt for moren med det uønskede foster enn det er i dag.
For den kristne etikk er det viktig å fastholde menneskelivets ukrenkelighet og verdi som er gitt i og med livet. Dessuten er det viktig å se på hvilke (-n) grunn som kan holdes frem som rettferdiggjør det at man griper inn og tar et annet liv. Ut fra en tradisjonell etisk tankegang, så er hensynet til mors liv det som kan etisk forsvare fremprovosert abort.
Når det gjelder ekstreme forhold slik som voldtekt mot mindreårige, incest og lignende, er det viktig å holde fast på at disse ikke kan brukes til å lage noen regel for den kristne etikk. Valgene må tas etter beste evne og ut fra troen på Gud.
Alternativet til å ta et liv, må alltid være å verne om det og hjelpe det ut av nød. Det er de politiske myndigheters ansvar å legge forholdene til rette slik at også det ufødte liv har beskyttelse og vern mot overgrep. Den skal være en beskytter for alle hjelpeløse, og bruke tilgjengelige ressurser slik at budet kan oppfylles for alt liv. Dette fratar ikke den enkeltes ansvar i for det ufødte liv.
Nært forbundet med utfordringer fra fremprovosert abort, er alle spørsmål knyttet til den genetiske forskning, kunstig befruktning og fostervannsdiagnostikk.
Forskning og utvikling på disse områder, åpner for store muligheter for et verdig liv for alle mennesker. Samtidig avdekkes det også trusler mot grupper og enkeltindivider – fødte og ufødte. Mulighetene for å sortere ut hvem som har rett på liv og hvem som ikke har, er stor. Dersom forskningen og utviklingen kan hjelpe oss til å finne behandlings-former og lindring av menneskelige lidelser, er det et gode. Faren er likevel at lommebok og tilgjengelige ressurser kan skape grobunn for rasehygiene og utvelgelse av mennesker på bakgrunn av stadig nye kriterier.
Mennesker med Downs syndrom er utsatt. Downs syndrom er oppkalt etter engelskmannen John Langdon Down (1828–96), som beskrev tilstanden i 1866. Tilstanden er en form for medfødt psykisk funksjonshemning og opptrer sammen med en del typiske karaktertrekk. Årsaken ligger i at kromosom nr. 21 forekommer i tredobbelt utgave (trisomi) slik at pasientene har 47 kromosomer i stedet for som normalt 46. I gjennomsnitt opptrer Downs syndrom ved én av 700 fødsler. Tilstanden kan forekomme tilfeldig, men er hyppigere blant barn av eldre mødre. Hos kvinner over 45 år er hyppigheten 16 på 1000 fødsler.[2]
Et tredje etisk problemområde, er eutanasi-spørsmålet. Ordet betyr å gjøre døden så mild og lett som mulig. Det tales både om aktiv og passiv dødshjelp. Begge deler handler om å bidra til å lindre eller forkorte lidelse ved å avslutte et menneskes liv.
Tanken om å ta livet av et menneske for å hjelpe det ut av lidelser, er ikke forenelig med det vi finner i Bibelen om dette. Der ser vi at lidelsen hører menneskelivet til og at et menneske skal bære den i tillit til gud. I stedet blir vi utfordret til å hjelpe mennesker til å overleve lidelser. Legg merke til Luk 10,30-37 som handler om den barmhjertige samaritan, og Matt 8,5-13 som handler om en mann med store smerter. Jesus tok ikke livet av de lidende – selv ikke de som hadde det uutholdelig. Han hjalp og helbredet dem.
Legens oppgave er å redde liv. Det innebærer ikke at dødsprosessen skal forlenges i det uendelige. Alle mennesker har rett til en verdig død. Dette åpner ikke for å holde tilbake noe som kan redde liv. Grunnholdningen i det femte bud er å sette alt inn på å verne medmenneskets liv og hjelpe ham i nød. Men det betyr ikke å sette i store livsforlengende ressurser uten at det er medisinsk forstandig. Her beveger vi oss inn i det åpne området for etikken. Når er medisinsk behandling uforstandig? I disse spørsmål er det rett å tenke og vurdere ulik ut fra samvittighet og tro på Guds ord. Utgangspunktet er det femte buds fokus på å verne liv og hjelpe i all slags nød.
Assistert selvmord kan ikke forsvares ut fra Guds ord. Se 1.Sam 31,4-5; og 2.Sam 1,5-16; som forteller om kong Saul. Han blir hardt og livstruende skadet i krig. Han ber sin slave om hjelp til å avslutte livet. Det gjør denne slaven, men må selv bære konsekvensene etterpå. Han blir straffet.
Krig og terror har vært og er dagligdags. Det er en sterk og farlig trussel mot livet. Norge deltar i kampen mot terror og menneskefiendtlige regimer.[3] Politi og militærvesen har ikke fått annen begrunnelse og motivering enn ut fra det femte bud, å verne og beskytte det enkelte menneske – samfunnet, mot alle slags fiender. Det må alltid være et mål å forhindre og forebygge krig og terror. Det finnes mange løsninger. Noen vil forhindre krig og terror ved hjelp av et sterkt forsvar. Andre mener at det er en bedre løsning å nekte å bære våpen eller delta i et militært forsvar. Uansett løsning, så er det nødvendig å være seriøs i det som blir gjort.
Det er ikke noen løsning å vise til eksemplene i Det gamle testamentet som argument for eller i mot militært forsvar. Krigene der var i en annerledes situasjon. De står i fortellingen som kalles frelseshistorien. Målet var å oppfylle løftet om Jesus Kristus. Krigene i Det gamle testamentet er ikke er forbilde til etterfølgelse. Jesus sier at den som griper til sverd, skal falle for sverd (Matt 26,52).
Når en kristen kommer i en personlig konfliktsituasjon i forhold til sin tjeneste i uniform og med våpen, må samvittigheten og overbevisningen vektlegges.
Budet går på vår kjærlighet til medmennesker i det daglige liv. Jesu barmhjertighets-handlinger er et forbilde. Han tok ikke hensyn til menneskeskapte etiketter. Også fiender fikk møte Jesu barmhjertighet. Nestekjærlighet var ikke mål i seg selv, men et vitnesbyrd om Guds frelse, godhet og kjærlighet.
Nød og lidelse tar ikke hensyn til grenser og folkegrupper. Den går tvers gjennom alle sosiale lag og ordninger, på kryss og tvers alle grenser. Selv den rikeste kan være i sosial nød og lidelse. Den kristne nestekjærlighet har øyne rettet mot alle lidende og utsatte mennesker uansett økonomiske og sosiale rammer.
[1] Se Aftenposten 10.mai 2012 “De har måttet legge nyfødte bort for å dø» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/De-har-mattet-legge-nyfodte-bort-for-a-do-6825904.html#.T8oHj2Pihc8
[2] Fra www.snl.no
[3] Jfr Norges deltakelse i krigen mot Al Qaida og taliban i Afghanistan og bombingen av Gaddafi-regimet våren 2012.
