Gud skapte alt. Da Han var ferdig, så han på det Han hadde gjort. Alt var godt, svært godt (legg merke til hvor ofte Gud sa dette om det Han hadde skapt!). Fortellingen i 1 Mos 1-2 sier at Gud skapte alle ting og at Gud skapte det godt. Hvorfor er det ikke slik da? Hva med det som ikke er godt? Hvorfor er det så mye som skjer som påfører oss lidelse og sorg? Hvor kommer det onde fra? Hvorfor skjer det, når Gud kalles Herre?

Gud skapte mennesket, til mann og kvinne. Da Gud var ferdig, så Han på mennesket og sa at det var godt. Mennesket skulle være fruktbare og bli mange. De skulle legge jorden under seg. De skulle ikke sjefe, men være slik som Gud overfor alt det skapte. Mennesket skulle legge jorden under seg. Over alt på jorden skulle mennesket bo, jorden skulle fylles av mennesker.

Mennesket skulle leve under Guds velsignelse. Det betyr at Gud ville fortsette sitt arbeid og la jorden bære frem mat for mennesker og dyr.

Guds plan var at det skulle være et godt forhold mellom

·         alle mennesker

·         kjønn

·         mennesker uansett oppgaver

·         mennesket og resten av skaperverket

Sagt med andre ord: ”Hvordan kan jeg bruke livet til å ære Gud og tjene andre mennesker?”

Gud vil ha fellesskap med menneskene. Han kaller dem for “mine barn” og regner den for sin eiendom (se 1.Pet 2,9). Et sted kaller han menneskene for “sin øyenstein” (Salme 17,8 og 5.Mos 32,10). Han vil beskytte sin øyenstein.

”Skapt i Guds bilde” betyr å være slik som Gud. Det betyr ikke at vi ligner Ham i utseende, men i utøvelse av vårt liv. Vi er skapt til å tjene hverandre slik Gud tjener oss. Gud tjener oss, vi tjener Ham og vi tjener hverandre. “Kjærligheten er fra Gud” (1. Joh 4,7) “Vi skylder å elske hverandre” (1. Joh 4,11). “Den som elsker Gud, må også elske sin bror.” (1.Joh 4,2) Gud skapte mennesket i sitt bilde – til mennesker som kan elske Gud og hverandre. Dette kalles det doble kjærlighetsbud.

Det første bud beskrives i 5 Mos 6,4-5 – å elske Gud. Det andre er nevnt i 3 Mos 19,18 – å elske medmennesket. Dette ble av noen oppfattet som to forskjellige bud.

Jesus setter de to bud sammen. Se Matt 22,34-40 og Mark 12,28-31. Kjærligheten til Gud viser seg i kjærlighet til medmenneskene.

I Luk 10,25-37 tar Jesus for seg en person som mener at a) lydighet er en handling som skal belønnes og b) at det er viktig å definere hvem som er et medmenneske og c) sette grense for hvor langt det er rett å gå i det å hjelpe ham eller henne. Jesus sier at a) budene var ikke ment som et belønningssystem eller b) det finnes ingen grenser for hvem som er et medmenneske og c) at det ikke er et spørsmål om ”hvem er min neste?”, men ”hva betyr det å være en neste?”

I lignelsen om den barmhjertige samaritan, gikk presten og levitten forbi den hjelpeløse fordi de var opptatt av hva det betydde for dem å involvere seg i andre menneskers situasjon. Den gode samaritan var opptatt av hva det ville bety for voldsofferet dersom han ikke involverte seg ved å hjelpe ham. Vi skal tjene hverandre på samme måte som Jesus var en tjener for oss, se Joh 13,34.

Hvordan gikk det? 1. Mosebok kap 3 forteller om det som skjedde da synden kom inn og forandret det som Gud hadde gjort. Slangen gjør mennesket oppmerksom på det eneste Gud hadde unntatt fra dem. Slangen er Satan.

Når Satan frister kvinnen – Eva, starter han med et spørsmål som både forfalsket det forbudet Gud hadde gitt, og som gav en forvrenging av Gud selv. Han sier: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?» Se 1. Mos 3,1.

Det Gud hadde sagt var at mennesket kunne ete av alle trær i hagen, bortsett fra «treet til kunnskap om godt og ondt». Gud hadde med andre ord vært ufattelig god overfor mennesket, han hadde gitt dem mye og vist dem stor tillit. Gud hadde satt samtidig satt en grense for dem, se 1. Mos 2,17.

Satan sa altså at dersom de spiste av frukten, ville de ikke dø men bli som Gud. De spiste og oppdaget at de ikke døde, men så sin nakenhet. De gjemte seg for Gud.

Gud blir beskrevet som en som gikk rundt i hagen. Vi får ikke vite hvordan Gud ser ut. Adam og Eva gjemmer seg, og Gud roper på dem.

De hadde gjemt seg. Adam forklarer det med at de var nakne. Hvem har sagt det, spør Gud. Gud går rett på sak. Adam hadde spist av frukten. Han skylder på sin kvinne. Hun skylder på slangen.

Syndefallet førte til at menneskene måtte bære konsekvensene. De var kolossale, både for mennesker, dyr og natur. Og for Gud selv. Synden hadde kolossal sprengkraft. Guds gode skapelse ble revet i stykker – på alle nivå. Den slo til i selve hjertet og ødela det opprinnelige tillits- og lydighetsfellesskap som var skapt mellom Gud og menneskeheten. Hvor kom synden fra? Bibelen gir bare et delvis svar. Den kom inn i menneskets verden ved hjelp av en bærer. Denne bæreren kalles for djevelen (se 1.Mos 3). Hvor han fikk synden fra, sier Bibelen lite om. Djevelen blir beskrevet som en engel som gjorde opprør mot Gud. Det som Bibelen er tydelig på, et at synden kom inn i Guds verden og menneskets liv.

Adam og Eva døde ikke fysisk som en umiddelbar følge av dette. Likevel førte syndefallet til at mennesket «døde». Døden betyr noe mer. Døden betyr i følge Bibelen, noe mer enn at vi dør kroppslig. Først og fremst innebærer døden at forholdet mellom Gud og mennesket ødelegges, og at mennesket atskilles fra Gud. I Bibelens fortelling om syndefallet kommer dette til uttrykk ved at Gud viste de første mennesker ut av Edens hage, og hindret dem i å komme tilbake. Gud satte en kjerub med et flammende sverd for å passe på at ingen fikk adgang.

Det personlige forhold mellom Gud og menneske ble brutt. Det var med andre ord ikke bare menneskets tillit til Gud som ble ødelagt ved syndefallet. Noe skjedde også fra Guds side.

                                                                          Flere forhold (relasjoner) ble rammet av syndefallet:

Adam og Eva måtte ut av hagen. De fikk fra nå av slite for livet. I hagen var det godt å være. Utenfor hagen ble livet preget av truende naturkrefter og lidelse. Kvinnen ville få smerte ved å føde barn. Mannen fikk et anstrengt forhold til arbeid. Jorden kom ikke til å spille på lag. Kommunikasjon mellom mann og kvinne ville ofte bli alt annet enn enkel. Forholdet kommer lett i ubalanse. Mannen skulle råde over kvinnen.

Forholdet mellom søsken – se 1. Mos 4

Adam og Eva fikk sønnene Kain og Abel. Begge gav et offer til Gud. Han mottok offergavene forskjellig. Det endte med misunnelse. Kain blir misunnelig på Abel. Det ender med raseri. 1. Mos 4 forteller om det første drap. En bror dreper sin bror. Dette fikk konsekvenser.

Hvorfor hindret ikke Gud at Kain drepte sin bror? Gud overlot bestemmelsen til Kain: «Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.» ( fra 1.Mos 4,6-12)

Les videre og legg merke til hvilke konsekvenser dette fikk. Kain ble redd for andre mennesker i tillegg til at han hadde med Gud å gjøre. Hvordan løste Gud dette? Se versene 13-15 Gud satte et merke på Kain. Dette betyr at Gud ville beskytte ham.

I 1. Mos 6, 1 – 8 hører vi om ”Guds sønner” som hadde seksuell omgang med menneskebarna (kvinnene). Hvem disse «Guds sønner» var, er usikkert