Nåde (2/5)

Livet uten nåde
Det var topp-oppslag i de fleste medier da tidligere proffsyklist Steffen Kjærgaard sto frem og innrømmet doping. Svært mange kommentarer fulgte furte-linja: Dette var dårlig gjort, vi føler oss lurt, hvordan kunne han, hvorfor sier han det først nå?! 

Slike reaksjoner er helt menneskelige og forståelige, men ikke særlig støttende. Det blir neppe veldig fristende for andre i lignende situasjon å stå frem og innrømme at de har juksa. Løyet. Bedratt. Den som står frem i media med feil og juks, møter mye fordømmelse og lite nåde.Jesus heier på sannheten

Jesus møtte mange som motvillig måtte innrømme at de hadde gjort noe galt. Imidlertid ble Jesus aldri fornærmet hvis folk innrømmet noe fælt de hadde gjort. Tvert i mot ble han glad. Han oppmuntret dem. Han sa at de skulle få et nytt liv. Han rotet ikke opp i det som noen allerede hadde innrømmet var galt.

Kvinnen i Samaria hadde levd med mange menn. Jesus ledet samtalen dit at hun innrømmet sine dårlige valg i livet. Men han tilbød henne også verdighet ved å snakke med henne som ingen ville snakke med, og evig liv hvis hun trodde på ham.

Røveren på korset sa at han fikk det han fortjente, men han ba Jesus huske på ham i sitt rike. Jesus svarte øyeblikkelig at røveren skulle få være med til Paradis. Ikke noen skjennepreken fordi røveren ventet til siste liten med å snakke sant om seg selv.

Hvordan møter vi de som innrømmer at de har oppført seg uærlig, grådig, galt? Møter vi dem som Jesus, eller er vi med i hylekoret i media?

Aktuelle bibelvers

Joh 4, 7-26 (Kvinnen ved brønnen)
Luk 23, 39-43 (Røveren på korset)