Gullkysten

SAMTALEGUIDE: Regissør Daniel Dencik mener at deler av tenkemåten på 1800-tallet kan minne om tenkemåten i dag, noe som gjør hans første dramaproduksjon svært aktuell.

Sammendrag

Året er 1836, og i Danmark får botanikeren Wulff Frederick Wulff (Jakob Oftebro) i oppdrag av kongen å anlegge kaffeplantasjer i Dansk Guinea, dagens Ghana. Landet er ikke en koloni, men danskene driver handel i samarbeid og forståelse med lokale folkegrupper. (Først i 1874 blir landet formelt en koloni, under England).

Den planlagte plantasjedriften skal gi danskene en ny økonomisk boost, nå som slavehandelen for lengst er over. Den troskyldige Wulff sier adjø til forloveden i København og legger av sted mot Afrika, overbevist om at både dansker og afrikanere går nye, lysere tider i møte.  Men det viser seg at det er mye kongen og hans menn hjemme i Danmark ikke vet …

Se trailer her.

Bakgrunn

Status for Danmark i 1836, året da handlingen i Gullkysten begynner, må ha vært bekymringsfull sett fra konges side. Landet hadde mistet Norge til Sverige i 1814, blitt bombet og beskutt av britene under Napoleons-krigen og lå økonomisk sett med brukket rygg. Nytenkning var nødvendig.

Som det første land i verden hadde Danmark i 1792 vedtatt en lov som forbød handel med slaver. Loven skulle være gjeldende fra 1803, mens slavehold av de som allerede levde i fangenskap, først ble forbudt i 1848.

Danmark var avhengig av samarbeid og hjelp fra lokale krefter for å kunne være til stede på Gullkysten.

«Slavehandelen var et viktig samarbeidsfelt mellom europeerne og de afrikanske folk. Slaveri var en del av den tradisjonelle lokale kulturen fra gammelt av. En viss slaveeksport hadde også foregått nordover gjennom Sahara til arabiske områder i Nord-Afrika. Nå utstyrte europeerne sine lokale samarbeidsparter med bedre våpen, og de ble styrket i krig og i raiding mot nabofolk lenger inne i landet. De fleste slaver var krigsfanger.

Helt til i dag har ghanesernes egen deltakelse i slavehandelen på Gullkysten vært et tabuområde. Men nå begynner de som har studert denne grusomme del av historien å skjønne at ikke all skyld kan legges på europeerne.» (Wikipedia: Gullkysten)

Den tidsperioden filmen skildrer, kaller vi i dag høyromantikken. Regissøren Daniel Dencik har vært opptatt av at deler av tenkemåten på 1800-tallet kan minne om tenkemåten i dag. Han sa det slik til den danske Weekendavisen(11.07.14):

“ Set i et højromantisk lys var det den blinde tro på fornuften, der var hele problemet. Romantikken ros lille. Ligesom der i dag synes at blæse en zeitgeist der siger, at fornuften måske ikke kan svare på alle vores spørgsmål.”

Daniel Dencik har også uttrykt beundring for den franske filosofen Rosseau (1712 –1778). Rossaeu sine bøker og tanker var populære i romantikken. Han mente at alle mennesker var født frie og gode, men samfunnets regler og tvang gjorde at det gjennom oppveksten bare gikk nedover med både lykke og moral. Sivilisasjonen ødela menneskene og det var derfor et mål for Rosseau å finne tilbake til naturen, til den tilstand mennesket opprinnelig var født i.  Rosseau gav støtet til pedagogiske teorier om barnet i sentrum som har blitt ført videre helt til i dag.

Gullkysten er en selvstendig fortelling, basert på ulike historiske skikkelser. Hør podcast og se film om Danmarks rolle i slavehandelen fra Københavns universitet her.

^{«Det uskyldige barnet» og «den edle innfødte» var populære motiver for kunstnere i romantikken. Daniel Dencik lar også Wulff være snill mot barna.}

Spørsmål til samtale

1)  Hvordan likte du filmen? Hvilke følelser og tanker sitter du igjen med?

2)  Hvilke(n) scener gjorde sterkest inntrykk på deg? Hvorfor?

3)  Filmen er et historisk kostymedrama. Hvordan synes du historien fungerer filmatisk?  Tenk på hvordan naturskildringer, musikk, kostymer og rekvisitter fungerer.

4) Hva driver handlingen fremover?

5)  Hvor troverdig synes du de ulike karakterene skildres, kunne de vært virkelige mennesker?

6)  Handlingen er lagt til en periode vi kaller høyromantikken. «Det uskyldige barnet» og «den edle innfødte» var populære motiver for kunstnere i romantikken. Kan du finne eksempler på at slike skikkelser blir satt fokus på i filmen?

7)  På et tidspunkt i filmen sier Wulff at «frihet og likhet minsker med fornuftens utvikling.» Hva tror du han mener med dette? Hva mener du er den største trusselen mot frihet og likhet mellom mennesker i dag?

8) Wulff blir oppfordret til å piske den unge slaven Lumpa. Hvilken begrunnelse blir gitt? Hva sier dette om menneskesyn? Finner du andre eksempler på ulike oppfatninger av menneskets verdi i filmen?

9)  Hvordan skildres personlig ansvar og fraskrivelse av ansvar?

10) Hvordan skildres forholdet mellom vitenskap, politikk og religion? Hvordan mener du dette forholdet er i vårt samfunn i dag?

^{©Damaris Norge 2016/Anethe V. Birkeli
Foto: Euforia/Filmweb}