KRONIKK: I 2024 feirer vi at det er tusen år siden våre første kristne lover ble vedtatt på Moster i Bømlo.
Haakon Georg Moe
Leder, Felleskristen komité, Kristenrettsjubiléet Moster 2024
(Stavanger Aftenblad, 19. november 2023)
I den forbindelse har kristne på Bømlo etablert Felleskristen komité som samarbeider godt med det offisielle rettsjubileet Moster 2024. Startskuddet går i disse dager.
I 2024 vil det være 1000 år siden vi fikk et lovverk som definerte oss som den nasjonen vi er i dag. Kristenretten, som Olav «den hellige» Haraldsson brakte med seg til Moster, er den største rettsreformen vi har hatt noensinne. Dette kan vi si fordi Landsloven til Magnus Lagabøte, som neste år har 750-årsjubileum, var fundamentert på Kristenretten.
De fleste av oss er lært opp til å tro at dette skjedde ved sverdmakt og et tapt slag på Stiklestad i 1030. Jeg, og mange med meg, mener at dette bør bli utfordret: Kristningen av Norge var langvarig og mangfoldig, og kom til Norge langs mange veier.
Siste etappe
For Mostratinget i 1024 var ikke begynnelsen på kristningen, slik mange har framstilt det. Det var heller som en siste etappe i en lang stafett, en lovfesting av en utvikling som allerede hadde funnet sted i mange av våre forfedres hjerter. Forvandlingen begynte flere hundre år før – med keltiske og angelsaksiske munker og nonner som slo seg ned langs vestlandskysten. Med tyske misjonærer som kom til Viken via Danmark og Tyskland. Med kristne treller (slaver) som vikingene hadde bortført med vold, og som ikke tok med seg annet enn sin personlige tro. Med vikinger som reiste ut for å erobre, men som selv ble erobret av nye tanker og en ny tro.
Alt dette begrunnet ut fra et ønske om å sette en ny retning for landet vårt; fra vikingenes herjinger til å erklære «vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Kristus om godt år og fred», om at kongen «skal være vår venn og vi hans venner, og Gud være venn med oss alle».
Våre tre kristne konger
Hvis vi følger sporene etter de kristne kongene, så begynte det med kong Håkon den gode som fikk sin kristne oppdragelse hos kong Adelstein i England.
Deretter kom kong Olav Tryggvason og gikk i land på Moster og holdt messe i år 995, noe som markerte begynnelsen på et nytt menneskesyn, en ny etikk og en ny tro.
Så kommer vi til vår helt som vi skal få feire til neste år. Det begynte med at Olav Haraldsson fikk et syn fra Gud som sa at han ikke skulle fortsette til Jerusalem på korstog, men snu og ta kristningen av Norge ett steg videre. På vei hjem vet vi at han stoppet i normannernes hovedstad Rouen høsten 1013 – og lot seg døpe 16. oktober. Her lærte han «Kristi lov» om at Jesus ga sitt liv for alle. Idealene er ikke egen og ættens ære, men ydmykhet, rettferdighet og nestekjærlighet.
Med dette «i bagasjen» dro han hjem og ble konge av Norge i 1015, og reiste rundt på de ulike tingene og fortalte om sin drøm om å la seg inspirere av Kvitekrist. Det vil si at han brukte opp til ni år på å få med seg alle de lovkyndige til å komme til Moster sommeren 1024. Og så fulgte gjennomføringen av Kristenretten i «landslovene» våre, først i Gulatingsloven i 1025, deretter de andre landslovene.
Hvor radikale var de nye lovene?
Grunnloven av 1814 feirer vi hvert år. Kristenretten har de færreste hørt om. Likevel har Kristenretten hatt større betydning for hvordan livet i Norge skal leves enn grunnloven.
En rekke verdier vi tar for gitt stammer fra Kristenretten. Og det hele startet på Moster, hvor man vedtok at landet skulle bygges ved lov, og «ikkje med ulov øydast».
Alle barn skulle vokse opp, ingen skulle settes ut i skogen til ville dyr. Treller skulle etter hvert frigis. Alle fikk fri én dag i uken, selv trellene. Blot (ofring), menneskeofring og rituelle drap ble forbudt. Menn skulle ikke lenger ta seg elskerinner eller flere koner. Fattige skulle få understøttelse og hjelp gjennom kirken. Alt ble ikke gjennomført over natten, men en ny retning var satt!
Gjennom kirken og kongehuset fikk vi et statsapparat og et skriftspråk. Vi ble ikke lenger regnet som røvere og overfallsmenn, men ble med i et fellesskap av kristne nasjoner i Europa.
Samlet sett var dette en sann revolusjon, kanskje den eneste virkelige revolusjon vårt land har opplevd.
Et jubileum for alle
Vi har mye å takke Kristenretten for. Samtidig har kulturen på mange måter beveget seg bort fra den tankeverden den ble unnfanget i. Gjennom den kristne delen av Kristenrettsjubileet ønsker vi i Felleskristen komité å hente inspirasjon fra våre røtter og fortid, og be Gud om visdom og styrke til å skape en fremtid slik Gud har kalt oss til. Gjennom ulike arrangementer på forsommeren 2024 vil vi takke Gud og glede oss over denne delen av vår historie.
Samtidig: Neste års jubileum angår oss alle, enten vi kaller oss kristne eller ikke. Vi har alle arvet det samme verdigrunnlaget; vi er slik sett alle i kultur og verdier for «kristne» å regne. Derfor er dette en feiring for alle.
