Jesus har blitt forsøkt festet til skjermen i utallig mange varianter. Behøver vi enda en? Å, ja.
En skuespiller-Jesus er på mange måter vanskelig. Å forsøke å gjengi en karakter som seerne har et hjerteforhold til er én ting, noe alle som har sett en filmatisering av favorittboken vet. Men å gjengi Jesus er mange divisjoner opp. For hvordan kan man egentlig gjengi verdens Frelser?
Likevel er Jesus kanskje verdens største filmstjerne. Han er portrettert fra talløse vinkler – fra de forsøksvis historisk korrekte og nær Bibeltekstene, til de kritiserende eller direkte bespottende vinklingene. Historien om denne mannens liv er så mye mer enn en fortelling om alt som skjedde. Alle som vil forsøke å gjengi hendelsene vil prege bildet subjektivt, slik en selv oppfatter det. Denne gjengivelsen behøver ikke å være lik seerens oppfattelse. Noen ganger kan det provosere, noen ganger kan det gi helt nye og berikende perspektiver. Nettopp derfor kan Jesusportrettene på sitt beste hjelpe oss til å se og forstå mer.
TV-serien The Chosen er noe helt nytt på flere vis. For det første er det kanskje en av de beste gjengivelsene av evangeliene som er laget for en skjerm. For det andre blir serien ikke sendt på strømmetjenester eller via en TV-kanal, den er bare tilgjengelig på appen ved samme navn. Selve produksjonen er finansiert via kronerulling, og du kan selv velge om, og i tilfelle hvor mye du vil betale for å se.
Manuset er bygget på evangeliene, men forfatterne har lagt til ganske mye fiksjon i tillegg. Selv sier serieskaperne med regissør Dallas Jenkins i spissen at all bibelsk og historisk kontekst og all kunstnerisk fantasi er brukt målrettet for å støtte Skriftens intensjon. Slik oppleves det også når man ser serien. Den er ikke ment å være en ren filmatisering av evangeliene, man kan ikke sitte med Bibelen i hånden for å sjekke at alt er korrekt, ikke minst fordi evangeliene også forteller noe ulikt. Tidslinjer komprimeres og vinklinger velges – slik som også evangeliene selv gjør. Serieskaperne ønsker å utforske hvordan menneskene lever og deres reaksjoner; hva som kan ha skjedd innimellom, hvilke liv menneskene har levd og hvordan de kan ha tenkt.
I denne første sesongen møter vi først og fremst mennesker som er i Jesu nærhet. Hvordan endres livet for Maria Magdalenda, Nikodemus og Matteus når de møter på en håndverker som kaller dem til å forlate det de kjenner? Det er her en TV-serie har en stor fordel fremfor en film, den har tid til å la karakterene utvikle seg og vi får bli kjent med dem gjennom deres fall og seire. En god del produksjoner av såkalte «faith-based» filmer og TV-serier forstyrres av at de blir overemosjonelle og overtydelige, og oppleves som en preken. The Chosen greier denne balansen. Det merkes at det ikke er en Hollywoodproduksjon, kanskje særlig i enkelte mer krevende scener med sterke følelser. Men det hele oppleves autentisk, og karakterene blir verken flate eller «superåndelige», de er mennesker som har møtt en person som har satt dem fullstendig fri – og dermed blir opplevelsen likevel som en tale.
Jesus selv blir nydelig spilt av Jonathan Roumie, som utstråler en vennlighet og varme som understreker hans fulle menneskelighet uten å underspille hans guddom. Selv om Jesus avgjort er seriens hovedperson, er det likevel menneskene rundt som står mest i fokus. Nikodemus (Erick Avari) er av dem som virkelig gjør et imponerende inntrykk, der han trekkes mellom sin høye status, sin lange karriere og sin gryende tvil.
Så langt er åtte episoder pluss en pilotepisode som utgjør sesong 1 tilgjengelige, men kronerullingen for sesong 2 er svært godt i gang. I seg selv er det oppsiktsvekkende, og er den mest suksessfulle crowdfundingen for en TV-produksjon noensinne. Det er helt fint å betale for å få tilgang til denne serien og samtidig putte noe i potten til neste runde.
Jesus møter oss først og fremst i Ordet, men The Chosen viser hvilke hjelpemidler kreativiteten og levendegjøringen kan være for å reflektere rundt vår kristne tro.
Artikkelen er også publisert i avisen Dagen.
