Tidlig på 90-tallet ljomet Whitney Houston fra radioen; “And I-I-I will always love you-u-u!”. Hun sang om en livslang kjærlighet, som er villig til å ofre og som setter andre foran seg selv. Balladene dominerte dette tiåret, og kjærlighetserklæringene var sterke, proklamerende – og ofte svært klisjefylte.
I dag synger stjernene “In the bed all day, bed all day, bed all day”, og nei, Zayn Malik sover ikke.På VG-lista akkurat nå har samme Malik en annen, svært populær sang hvor han “wanna touch you baby, And I wanna feel you too, I wanna see the sun rise, On your sins just me and you, Light it up, on the run, Let’s make love tonight, Make it up, fall in love, Try.”
Dette er ikke nytt i popmusikken, men synes tydeligere og mer eksplisitt enn for noen år tilbake. Selv om en og annen sang fortsatt handler om lengselen etter ekte kjærlighet, preges hitlistene i dag av fremheving av rå seksualitet, med både implisitte og eksplisitte referanser til kropp og seksuelle handlinger. Denne overgangen fra romantikk til sex bekreftes også i forskningen, hvor en ser at det har pågått i flere år: I 2012 sang Maroon 5“Try to tell you no but my body keeps on telling you yes”.
I 2013 gav Robin Thicke ut en sang med en tilhørende seksuelt eksplisitt musikkvideo hvor han synger “Tried to domesticate you/But you’re an animal/Baby, it’s in your nature/Just let me liberate you,”. Daft Punk sang “She’s up all night ‘til the sun/I’m up all night to get some/She’s up all night for good fun/I’m up all night to get lucky.”, og Bruno Mars sier, “Cause your sex takes me to paradise” (“Locked Out of Heaven”). Og listen kunne vært så mye lenger …
In the bed all day, bed all day – og nei, Zayn Malik sover ikke.
I en amerikansk studie fra i år undersøkes ‘seksuelle stereotypier i popmusikkens tekster i løpet av de siste fem tiår’. Tittelen for studien sier det meste; “From ‘I Want to hold Your Hand’ to ‘Promiscuous.’”. Forskerne har analysert 1250 popsanger fra 1960-2008, og fant tydelige spor av seksuell tematikk i musikktekstene, fremført av både kvinnelige og mannlige artister (med overvekt av mannlige).
Noen forsvarer denne trenden med at musikktekstene beveger seg i retning av et ‘mer realistisk syn på kjærlighet og romantikk’ enn det de svulstige tekstene fra 90-tallet hadde, hvor kjærlighet ofte ble likestilt med en livslang forelskelse. Det er imidlertid vanskelig å se hvor kjærlighet og romantikk kommer inn i for eksempel Ed Sheerans store hit “Shape of you”(“I’m in love with your body/And last night you were in my room/And now my bedsheets smell like you”), en hyllest til de tilfeldige, nattlige møtene med vakre fremmede som en møter i baren – hvor en håper den andre ikke vil “talk too much”.
Kjærlighetssangen er ikke utdødd, men den er utrydningstruet, i alle fall i populærmusikken og på hitlistene. På dagens Spotify-lister er det ofte sanger med ulike former for seksuelle referanser som dominerer, ikke kjærlighetsballaden. Det er meg og mine (seksuelle) behov i førersetet. Den umiddelbare tilfredsstillelsen, uten forpliktelse – og uten de ‘forstyrrende’ følelsene. Relasjonen er nedvurdert, kjærligheten er overvurdert. I beste fall kan man som i teksten til Zayn Malik: “Make it up, fall in love, Try.” Kanskje oppleves det så vanskelig, at man tyr til det man ‘får til’.
“ …Og størst blant dem er kjærligheten”, leser vi i Bibelen. I dagens populærmusikk synes ikke kjærligheten å være størst, hverken den mellom mennesker eller kjærligheten fra Gud. I stedet er det den umiddelbare, personlige tilfredsstillelsen som står i fokus. Som kristne ønsker vi å bekrefte betydningen av sex, som skapt og ønsket av Gud. Det er den manglende rammen vi vil utfordre. Det er naturlig at kjærlighet mellom to mennesker kulminerer i en seksuell relasjon, men innenfor rammen av tillit og en gjensidig, forpliktende relasjon. Populærkulturen fremhever imidlertid den kortvarige, forpliktelsesløse seksuelle nytelsen, hvor den livslange kjærligheten synes fjern og uklar.
Ingvild Thu Kro er redaktør i Damaris Norge og høgskolelektor på NLA Høgskolen
Artikkelen har stått på trykk i spalten Kulturnotat i avisen Dagen.
