Filmen En dommers dilemma vant Andreasprisen 2018.
– En dommers dilemma lykkes i sin utforskning av etiske dilemmaer, der både religion, juss og allmenn moral spiller inn. I tilegg har filmen en briljant Emma Thompson i hovedrollen, sier Alf Kjetil Walgermo, Vårt Lands kulturredaktør og juryleder for Andreasprisen (www.vl.no). Filmen anbefales til bruk i grupper, med anledning til å gi en ramme for filmen og refleksjon i etterkant.
Kompetansemål
Klikk her for å laste ned PDF-versjon av samtaleguiden
Sammendrag
Dommer Fiona Maye (Emma Thompson) har så vidt gjort ferdig en svært vanskelig sak med grunnleggende etiske avveininger før den neste hastesaken havner på hennes bord. 17-åringen Adam (Fionn Whitehead) har leukemi, og behøver en blodoverføring for å overleve. Men siden han ikke er myndig, er det i følge loven hans foreldre som tar avgjørelser angående behandlingen. Familien tilhører Jehovas Vitner, som av religiøse årsaker er mot blodoverføring. Derfor bestemmer de at Adam ikke skal få den nødvendige hjelpen, tilsynelatende med Adams godkjennelse. Men nettopp fordi han er mindreårig, kan Fiona pålegge ham å motta blod likevel. Partene på begge sider fremfører vektige argumenter med bakgrunn i grunnleggende menneskerettigheter, og Fiona må velge hvilke som skal vektlegges tyngst.
Skal hun respektere hans religiøse overbevisning, eller skal respekten for liv trumfe hans vilje? I et forsøk på å få bedre innsikt, forlater Fiona rettsalen for å besøke den syke gutten. Det blir et sterkt møte, men det gjør det ikke nødvendigvis enklere å ta en beslutning.
Midt i denne drakampen befinner Fiona og mannen Jack (Stanley Tucci) seg i en ekteskapskrise, og det viser seg at noen av vanskelighetene deres reflekteres i saken hun jobber med.
Bakgrunn
En dommers dilemma (opprinnelig tittel: The Children Act) er basert på boken ved samme navn av Ian McEwan, fra 2014. McEwan står også bak den kritikerroste historien i boken og filmen Atonement, som på tilsvarende vis løftet frem kompliserte etiske dilemma og konsekvensene disse får for nære relasjoner. Den engelske tittelen er hentet fra loven «The Children Act» fra 1989, som skal sørge for at barns behov blir ivaretatt når ikke foreldre selv ser barnas beste. Forfatteren har blant annet hentet materiale fra sitt eget møte med familieretten, gjennom en vanskelig skilsmisse.
Boken har blitt sammenlignet med Charles Dickens’ Bleak House på grunn av den sammenfallende innledningen. Men der Dickens´ bok ble stående som kanskje noe av det beste han har laget, fikk The Children Act fått nokså blandede tilbakemeldinger fra kritikerne. En del av kritikken handler om at dommerkarakterene er for like, de kjemper alle McEwens egen kamp – blant annet ved å konstant dømme mot og gjøre narr av religiøs tro.
Filmen har overveiende fått gode tilbakemeldinger, og anmelderne er enige om at Emma Thompson leverer ypperlig i rollen som Fiona.
Spørsmål til samtale
- Hva gjorde mest inntrykk på deg, og hvorfor? Var det en scene du ble spesielt berørt av?
- Hvilke virkemidler er brukt for å skildre filmens ulike fysiske og sosiale miljøer? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge og lyd.) Tenk for eksempel på beskrivelsene av Fionas yrkesmiljø og hennes hjem.
- Emma Thompson har fått strålende omtaler for sin sterke tolkning av Fiona. Hva la du særlig merke til ved hennes måte å spille karakteren på?
- Hvordan skildrer filmen konflikten i Fionas liv mellom rollene som anerkjent høyesterettsdommer og som Jacks ektefelle?
- Hvilket inntrykk skapes av Jehovas Vitner i denne filmen? I hvilken grad opplever du dette som troverdig?
- Som alle dommere møter Fiona daglig krevende etiske dilemmaer. Saken om den 17-årige Adam som nekter å ta imot blodoverføring fordi han er Jehovas vitne, er likevel særlig utfordrende. I sin domsavgjørelse sier Fiona at respekt for liv må gå foran respekt for verdighet. Hva tenker du om dette?
- Hvorfor er det første møtet mellom Fiona og den alvorlig syke Adam så avgjørende for filmfortellingen?
- Under rettsaken sies det at Adam må «beskyttes mot religionen og seg selv». Hva tror du menes med dette – og hva tenker du?
- Fagfolk og pressen omtaler vanligvis Jehovas Vitner som en kristen sekt. Deres kontroversielle syn på blodoverføring deles ikke av noen tradisjonelle kristne kirkesamfunn. Hvorfor tror du at filmen ikke viser denne dype forskjellen?
- I en scene tidlig i filmen møter vi Jack som foreleser om gresk filosofi. Han avrunder med en kommentar om at fremveksten av kristendommen førte til innsnevring av tanken. Hvilke holdninger til kristen tro kan vi finne spor av videre utover i filmen?
- I en samtale mellom Adam og Fiona om gudstro etter at Adam har forlatt Jehovas Vitner, sier Adam at han ikke har noe ønske om å «erstatte én tannfé med en annen». Hvordan ville du ha møtt denne tankegangen med utgangspunkt i klassisk kristen tro? Se gjerne Apg 26, 25-29 og 2 Pet 1,16.
