Filmen Avatar, som har satt verdensrekord i billettsalg, tar oss med til planeten Pandora. Her lever de innfødte i harmoni med naturen og seg selv. For mange kinogjengere er dette paradiset bare en drøm eller noe som tilhører filmens verden.
Kompetansemål
Tverrfaglige tema
Nesten 600 000 nordmenn har sett Avatar i løpet av syv uker. Filmen er et enormt prosjekt, både filmteknisk og økonomisk. Regissøren av Avatar, James Cameron, fikk ideen til filmen for 15 år siden. Først flere år senere ble teknologien som var nødvendig for å realisere ideen utviklet. I dag omtales Avatar som en «filmteknisk milepæl» som baner vei for kommende filmer i 3D. Produksjonen av Avatar kostet svimlende 1,7 milliarder kroner – i tillegg til rundt 1 milliard kroner i reklame.
Til nå har Cameron høstet to Golden Globe priser for Avatar – for beste film og beste regi – og filmen har ni Oscar-nominasjoner. Det er med andre ord ikke tvil om at dette er en betydningsfull film, og at det dermed er verdt å se nærmere på innholdet.
Bakgrunn
Hovedpersonen i Avatar er Jake Sully, en tidligere marinesoldat som nå sitter i rullestol. Han får et oppdrag på planeten Pandora i år 2154. Menneskene har ødelagt jorden, og utvinner nå mineralet utopium på Pandora. Den største samlingen med utopium er samlet under boligen til Na’viene, som er navnet til de innfødte på Pandora. Jakes oppdrag går ut på å infiltrere Na’viene ved å ta bolig i en avatar, som er en kunstig dyrket blå kropp på tre meter. Jake skal bli en del av stammen for å få dem til å flytte fra hjemmet deres – som kalles «Livets tre». Han lykkes med å bli en del av stammen og identifiserer seg etter hvert mer med Na’viene enn med sin egen menneskerase. Jake velger høvdingens datter som kone og innser at Na’viene faktisk har det bedre enn menneskene. Det fører til at han også leder Na’viene i kampen mot menneskene som «tror de kan ta det de vil ha».
Naturen på Pandora er innbydende og fascinerende. Vakre farger og planter, svevende fjell og nydelige fossefall er en visuell nytelse med ekko fra Edens hage. Filmen kan sees i 3D, noe som gjør filmopplevelsen mer levende, men samtidig mer påtrengende. I noen av scenene oppleves det som om man selv er en del av filmen. Filmen er ikke noe som foregår «på en skjerm der borte» fordi overgangen mellom kinolerretet og kinosalen viskes ut. Innimellom ser det ut som fugler og insekter flyr mellom stolradene. Og etter Avatar er 3D kommet for å bli på kinoene i Norge. Fra mars måned er det også mulig å kjøpe 3D-TV. Når filmmediet i enda større grad enn tidligere drar oss med inn i en annen verden er det virkelig grunn til å være bevisst på hva som formidles.
Panteisme
Det er flere innslag av panteisme – troen på at gud er ett med verden og er i alle ting – i Avatar. Selve tittelen på filmen har et religiøst opphav. I hinduismen er en avatar en «inkarnasjon» eller «nedstigning» for en guddom i form av en representasjon av guddommen på jorden. Ellers brukes ordet avatar i mange sammenhenger. I dataspill lager man sin egen avatar – som er en representasjon av seg selv slik man ønsker å fremstå. Jakes avatar er kroppen han tar bolig i, som ligner kroppene til Na’viene. Det tar ikke lang tid før Jake ser at Na’viene har en sterk kjærlighet og tilknytning til naturen og dyrene. Når de rir på vesen som ligner på hester eller flyr på dragelignende øgler «kobler» de seg til dyrene gjennom selvlysende tråder fra håret – og styrer dyret ved tankekraft. Na’viene snakker også om et nettverk av energi som flyter gjennom alt levende, og guddommen deres – Eywa – er laget av alt levende.
Tilknytningen til naturen og panteismen appellerer nok til mange kinogjengere. Filmen ser ut til å speile en lengsel etter noe mer enn den materielle verden, og samtidig en lengsel etter noe bedre og vakrere enn vår verden. CNN skriver at det foregår diskusjoner på en fanside til Avatar om depresjonen som kommer når man innser at Pandora er en verden utenfor rekkevidde. Med utgangspunkt i et kristent livssyn kan denne lengselen etter en bedre verden forklares med at vi er skapt for en fullkommen verden, håpet om noe bedre er ikke bare fiksjon i en film. Det gir også en mulighet til å formidle at håpet om en perfekt verden ikke er knyttet til en ny planet, men en ny himmel og en ny jord, en gjenopprettelse av det som har blitt ødelagt siden syndefallet. Og at den historiske personen Jesus ikke er en fjern guddom, men at han har gjort det som måtte til for å åpne veien til paradiset for oss.
Av Halldis Bjerkvik Volle 2010
© Halldis Bjerkvik Volle/Damaris Norge
Artikkelen har også blitt publisert i spalten «Kulturblikk» i DagenMagazinet, 08.02.10
