Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen
Levd religion er et perspektiv innenfor religionsfaget som vektlegger vanlige folks religiøse praksiser og forestillinger. Disse finnes både i og utenfor formelle religiøse organisasjoner. Perspektivet er et nyttig supplement og korrektiv til andre tilnærminger, som ofte vektlegger den religiøse elitens fremstilling av doktrine og praksis. Levd religion har et stort potensial i religionsundervisningen. Det åpner opp for å vise elevene et større mangfold av religionsutøvelse, og legger til rette for å utforske religioner med varierte metoder.
«Levd religion» som perspektiv i religionsfaget
Livet religion er et relativt nytt perspektiv innenfor religionsvitenskapen. Det vokste ut av en dreining mot etnografiske metoder i religionssosiologien på 1980- og 90-tallet, hvor forskere i økende grad studerte hvordan religion ble praktisert og forstått av «folk flest». En av pionérene på feltet, Robert Orsi, beskrev dette som «theologies of the street» (1985). Nancy Ammerman oppsummerer lived religions fokusområde som «ordinary people, in everyday life»” (2016: 87).
Det finnes flere begreper som vekselsvis blir brukt for å omtale det vi på norsk kan oversette til «levd religion». Begrepet «lived religion» kom for alvor inn i religionsfaget med antologien Lived Religion in America, redigert av David Hall (1997). Meredith McGuire videreførte betegnelsen i religionssosiologien gjennom sin innflytelsesrike bok Lived Religion (2008). Nancy Ammerman omtalte samme fenomen som «everyday religion» i en annen viktig bok på feltet (2007). Linda Woodhead har kombinert disse begrepene i «lived everyday religion». På norsk har Hildegunn Valen Kleive (2020) foreslått å bruke benevnelsen «levd hverdagsreligion», mens jeg har valgt å holde meg til en norsk oversettelse av det opprinnelige begrepet: levd religion.
Levd religion kjennetegnes ved at fokus flyttes bort fra de religiøse autoritetene, tradisjonene, dogmene og skriftene, og ved at man i stedet vender fokus mot hvordan religion utøves i menneskers hverdagsliv. Som Nancy Ammerman skriver: «It includes attention to laity, not clergy or elites; to practices rather than beliefs; to practices outside religious institutions rather than inside; and to individual agency and autonomy rather than collectivities or traditions» (2016: 83).
Nedenfra-og-opp-tilnærmingen er med på å flytte definisjonsmakten bort fra privilegerte eksperter og eliter, til den religiøse grasrota. Dette bidrar blant annet til å gi de marginaliserte en stemme. Forskere på levd religion har blant annet fokusert på barn, kvinner, seksuelle og etniske minoriteter. Dette har vært med på å kaste lys over aspekter ved religionsutøvelse som tidligere har vært skjult eller undertrykt. I så måte har levd religion mye til felles med postkolonial teori og feministisk teori.
Tre fokusområder
Tematisk sett har levd religion særlig fokusert på tre ting: Materialitet, kroppsliggjøring og diskurs:
Materialitet: Levd religion kan ses på som en del av «den materielle vendingen» innenfor religionsvitenskapen. Hellige steder og ting er ofte viktige i religiøs praksis. Mange studier av levd religion har fokusert på hvordan materielle objekter og fysiske steder forstås og brukes i religiøs sammenheng (Ammerman 2016: 91).
Kroppsliggjøring: Mange studier innenfor levd religion har fokusert på hvordan menneskekroppen brukes i religiøs praksis gjennom praksiser som dans, healing, bønn med mer. Sanselige erfaringer som springer ut av kroppens interaksjon med det som anses som hellig er også en sentral del av kroppsliggjøring.
Diskurs: Religiøse diskurser
finnes i alt fra sang til innlegg på sosiale medier til samtaler ansikt til ansikt. Gjennom analyse av slike diskurser har forskere forsøkt å forstå hvordan vanlige mennesker forstår og forklarer religiøs praksis, seg selv, og verden. Dette er ikke nødvendigvis store, sammenhengende verdensbilder, men kan også være fortellinger om enkelthendelser eller tolkninger av tradisjoner eller ritualer.
Levd religion kan ses som en del av det fremvoksende kulturorienterte paradigmet innenfor religionsvitenskapen, der religion forstås som et kulturintegrert og kulturavhengig fenomen. Dagens religionsvitenskap problematiserer den eldre fagtradisjonens idé om at religion er et særegent fenomen. I stedet mener vi at religion er en del av kulturen og samfunnet, og at fenomenet speiler konteksten den utøves i. Dermed finner vi flere former for religion og et stort mangfold innad i religiøse tradisjoner.
Relevans i forhold til læreplanen
Fagfornyelsen i 2020 introduserte en læreplan hvor KRLE-faget blant annet skal ruste elevene til å «forstå seg selv, andre og verden rundt seg». Elevene skal lære seg å «håndtere mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet», oppnå «forståelse av kulturelt mangfold og identitet» og lære «hvordan vi lever sammen med ulike verdier, holdninger og livssyn».[1] Fokuset på mangfold er med andre ord blitt mer framtredende enn tidligere. I og med at levd religion åpner opp for en mer mangfoldig religionsforståelse, er levd religion-perspektivet godt egnet til å utvikle elevenes mangfoldskompetanse.
Levd religion er særdeles godt egnet for å bevege seg inn i egen og andres hverdag. Evnen til å kunne ta andres perspektiv blir styrket gjennom å møte et mangfold av andre livsverdener. Det å utvikle evnen til å reflektere over eget livssyn og egen praksis vil også kunne gjøre elevene i stand til å møte andre med mer empati og forståelse. Levd religion betoner nettopp det individuelle, og er et nyttig perspektiv å ta utgangspunkt i både for å bli bedre kjent med seg selv og andre.
Levd religion vil også kunne bidra til å svare på læreplanens bestilling om at faget skal bidra med «analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt». Levd religion er på mange måter et kritisk korrektiv til den tidligere religionsvitenskapens fokus på religiøse eliter. Gjennom analyser av hvordan vanlige mennesker forstår religionen, belyser levd religion hvordan den «offisielle» religionen av og til utfordres av vanlige mennesker. Det at man retter blikket mot mindre synlige og til dels marginaliserte grupper bidrar også til å gi dem definisjonsmakt inn mot den faglige forståelsen av religionen.
Relevans i forhold til synliggjøringstillegget
«Levd religion» er en egnet tilnærming for å ivareta det kristne verdiperspektivet i faget. Synliggjøringstillegget[2] legger direkte opp til at et fokus på hverdagsliv; faget skal hjelpe elevene til å «reflektere over hvordan tro og overbevisning påvirker hverdagslivet». Faget skal også «styrke elevenes evne til å vise respekt for mennesker uavhengig av livssyn». Dette forutsetter empati og forståelse, noe som kan utvikles gjennom direkte møter med andre menneskers hverdagsreligiøsitet.
Didaktiske tips og ideer til anvendelse i undervisning
Et kjerneelement i læreplanen er «utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder». Fordi levd religion vektlegger religion i praksis, inviterer perspektivet til direkte møter med religioner.[3] Dette kan man gjøre blant annet gjennom ekskursjoner, film eller det å invitere representanter for ulike religioner inn i klasserommet. Elevene skal ikke utsettes for religiøs forkynnelse i møte med andre religioner. Levd religion kan bidra som en faglig tilnærming hvor man ser innenfra-perspektiver i en større kontekst.
Et av kompetansemålene i læreplanen er å «analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk». Også her er levd religion relevant, fordi tilnærmingen bygger på et mangfold av stemmer innenfor ulike religioner, og fordi den inviterer til bruk av flere ulike typer kilder. Analyse av for eksempel religiøse skuespill, sanger og dikt kan være med på å synliggjøre aspekter ved religiøs utøvelse som står sentralt i livet til mange religiøse mennesker, men som ikke har fått status som offisiell praksis. Levd religion inviterer også til observasjon av ritualer (enten direkte eller via film) og analyse av fysiske gjenstander som for eksempel bilder, statuer, bønnekjeder, bønneflagg eller liknende.
Tips til faglig fordypning
Ammerman, N. T. (2016). “Lived Religion as an Emerging Field: An Assessment of its Contours and Frontiers”, Nordic Journal of Religion and Society, 29 (2), 83-99. https://doi.org/10.18261/issn.1890-7008-2016-02-01
Ammerman, N. T. (red.) (2006). Everyday Religion: Observing Modern Religious Lives. Oxford: Oxford University Press
Hall, D. (red.) (1997). Lived religion in America. Princeton: Princeton University Press.
Kleive, H. V. (2020). “Levd hverdagsreligion”. I B. Løvlie, P. Halse & K. Hatlebrekke (red.), Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring (Kap. 12, s. 289–309). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.104.ch12
McGuire, M. (2008) Lived Religion: Faith and Practice in Everyday Life. Oxford: Oxford University Press
[1] Kompetansemål etter 10. trinn – Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) (RLE01-03) (udir.no)
[2] Synliggjøringstillegget til Religion og etikk – Damaris Skole Vgs (damaris-skole-vgs.no)
[3] En velkjent dikotomi innenfor religionsdidaktikken er å lære om eller av. Dette er en kompleks problemstilling, og det er ikke enighet i fagmiljøet om hvordan man kan tilrettelegge for mest mulig «objektiv, kritisk og pluralistisk» læring all den tid kildene i religionsfaget nødvendigvis er religiøse, og kunnskap nødvendigvis fortolkes individuelt.
