Vi er fri til å velge. Alternativene blir stadig flere. Hva gjør det med oss?
I frisørstolen fikk jeg en gang spørsmålet: «Kort eller langt ved ørene?» Jeg ønsket egentlig samme frisyre som alle andre på ungdomsskolen. Men da jeg skulle beskrive dette for fagpersonen med saksa, var skildringen like virkelighetsnær som selvportrettet jeg malte som femåring. Jeg forlot salongen med det klassekameratene omtalte som «sveisen til en 70-tallsfeminist».
Frisøren kunne gjerne opplyst meg om hvilket tiår frisyren tilhørte. Men i bunn og grunn fulgte hun instruksene mine med vanlig, hyggelig service: «Du bestemmer selv. Det er opp til deg».
Vi må leve med valgfrihet, uansett om vi vil det eller ikke. Og det finnes flere muligheter enn noen gang før. Vår generasjon boltrer seg i alternativer, enten det gjelder merkevarer, utdannelse eller livsstil.
Det har absolutt mange fordeler. Jeg er glad for å velge tv-serien som passer meg best på Netflix, istedenfor å være låst til statskanalens sendetider. Og jeg setter stor pris på muligheten til å studere noe som engasjerer meg, og ikke måtte arve pappa sitt yrke.
Likevel er det grunn til å tro at valgfrihet preger oss på godt og vondt.
Blir vi mer tilfreds?
I 2004 skrev Barry Schwartz bestselgeren The Paradox of Choice, som ble revidert og oppdatert i 2016. Her utfordrer han ideologien som sier at «flere valgmuligheter alltid gir større frihet og mer lykke». Dette stemmer ikke, mener Schwartz, og presenterer en rekke undersøkelser som viser at det kan bli for mye av det gode.
Kort oppsummert: Valgfrihet i seg selv er viktig. Men man blir ikke mer tilfreds av å ha mange muligheter. Tvert imot, så blir man ofte bare stresset. Og den som har flust å velge mellom får desto flere grunner til å betvile valget sitt i etterkant.
Å leve i en kultur som stadig tilbyr flere alternativer gjør noe med holdningene våre. Når alternativene øker, vokser også forventningen om at det perfekte alternativet finnes, mener Schwartz. Når jeg eksempelvis kan lese om 6000 ulike utdannelser og 600 yrker på utdannelse.no, da er det nærliggende å tro at det finnes en karriere som er skreddersydd for akkurat meg. Men er det realistisk og sunt å ha så høye forventninger?
Samtidig som valgmulighetene er overveldende mange, har vi også tilgang på mer informasjon enn før. Dermed er det alltid mulig å ta velinformerte valg. Baksiden er at det øker presset på den som velger. Hvem sin skyld er det når jeg ikke velger det beste? Bare min egen. Informasjonen jeg trengte var jo bare et google-søk unna. Men hvem klarer å samle informasjon om absolutt alt man skal foreta seg?
Godt nok
Jeg ville ikke byttet bort friheten til å velge. Men det går an å velge klokt. Barry Schwartz mener det er en vesentlig forskjell på mennesker som alltid søker det beste, og de som slår seg til ro med noe som er godt nok. Sistnevnte vil som regel være mer tilfreds.
Selv er jeg kristen. Kan jeg forvente at Gud alltid vil lede meg til det beste alternativet?
Jeg mistenker at ideen om å alltid søke det beste reflekterer nåtidens jag etter resultater mer enn det gjenspeiler Bibelen. «Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode», skriver Paulus.
Det er et hav av forskjell på «det beste» og «det gode». Den som leter etter det beste må finne det ene rette alternativet. Det gode rommer langt mer. Kanskje vi kunne lettet på presset ved å snakke mindre om «å velge riktig», og mer om «å velge godt»?
Noen ganger er utfordringen at antall alternativer tar tiden fra det som er viktig, snarere enn å tilby det jeg virkelig verdsetter. Friheten til å sjekke sosiale medier og scrolle nyhetssider tar for eksempel tiden fra stillhet, oppmerksomhet og tilstedeværelse.
Da kan det være bra å utelukke noen alternativer på forhånd. Et annet ord for dette er regler og gode vaner. Å foreslå regler er lite forlokkende for folk som meg, som intuitivt tiltrekkes av større valgfrihet. Men kanskje det er nettopp dette vi trenger? Ikke den typen regler som retter fordømmende pekefingre i hytt og pine. Men rammer for livet, utformet for å styre i retning av det som er godt og verdifullt.
Av: Morten Marius Larsen, medarbeider i Damaris Norge
Artikkelen har også vært på trykk i magasinet Korsets Seier
