Hva er den viktigste egenskapen til en kristen formidler?
Hvordan deler vi evangeliet på en relevant og aktuell måte uten å gå på kompromiss med Bibelen?Dette er spørsmål Egil Svardahl svarer på med sine tankevekkende og humoristiske betraktninger i denne videoen.- “Evangeliet er relevant, Jesus er relevant, Bibelen er relevant – det er jeg som er irrelevant”, sier Svartdahl, og sikter til vår tendens til å isolere oss i “kristne ghettoer”.

– “Vi kan jo ende opp som ekspeter på Abraham i Kaldea, men ikke ha peiling på hvordan Abrahamsen på Kalbakken har det!”

– “Det beste er å ha naturlige møtepunkter med mennesker som lever annerledes enn oss selv. Da vil formidlingen komme ganske naturlig”, poengterer Svartdahl.

 

 

Aktuelle spørsmål:

1. “Evangeliet er relevant, Jesus er relevant, Bibelen er relevant – det er jeg som er irrelevant”, sier Svartdahl. Hva mener han med dette? Hva er det som gjør oss irrelevante i møte med ikke-kristne?

2. Hvordan kan vi leve “relevante og attraktive liv”, som andre får lyst til å leve? Opplever vi selv våre liv som kristne som attraktivt? Hvorfor/hvorfor ikke?

3. Hva er “kirkas kommunikasjonsproblem”? I hvilken grad er dette “problemet” synlig i kristne sammenhenger i dag? Hvordan kan vi sørge for at vi får fram det vi egentlig vil si?

4.”Vi taler ikke lenger ut fra en posisjon eller autoritet”, sier Svartdahl og mener at i dag er autentisiteten det viktigste for å bli hørt. Hender at vi bare forsøker å formidle ut fra vår posisjon? Hvordan oppnår vi en reell autentisiteten og “rett til å bli hørt”?

5. Når vi har naturlige møtepunkter med mennesker som lever annerledes enn oss selv, så vil formidlingen komme ganske naturlig, mener Svartdahl. I hvilken grad er vi opptatt av å ha slike naturlige møtepunkt? Hvordan kan vi planlegge det inn i vår hverdag?

6. “Jeg har et brennende ønske om at vi vet hva behov folk har”, sier Svartdahl mot slutten av intervjuet. I hvilken grad kjenner vi til behovene til mennesker som omgir oss? Hvordan kan vi få rede på dem, og sørge for å møte dem – ikke bare i ord, men også med gode gjerninger og i Guds kraft?