Identitet – et temaopplegg

Spørsmålet ”hvem er jeg?” er et tidsaktuelt spørsmål, kanskje særlig i ungdomskulturen. I samtidskulturen i dag, hvor ungdommer konstant møter sterke stemmer fra medie- og populærkulturen som legger visse føringer for svaret på dette spørsmålet, er det blitt ekstra utfordrende å svare på spørsmålet; ”hvem er jeg – egentlig?”

Hensikten med dette seminaret er å belyse og aktualisere temaet personlig identitet i møte med trendene i samfunnet rundt oss, og hvordan vår egne svar på spørsmålet “Hvem er jeg?” har stor betydning for hvordan vi lever våre liv.

Seminaret har ikke som formål å presentere en gjennomgående analyse av “personlig identitet i vår tid”, men å kunne skape noen viktige tanker og refleksjoner rundt hva vi baserer vår identitet på, og hvor den er forankret. Derfor vektlegges det også at seminarholderen stiller spørsmål underveis.

Det teoretiske utgangspunktet for seminaret er kategoriseringen av identitet knyttet til enten prestasjoner eller relasjoner, slik disse blir beskrevet i Ingvild Thu Kros artikkel “Et blikk påidentitet i Grey’s Anatomy, med utganspunkt i vektleggingen av prestasjoner og relasjoner”. (Les gjerne denne artikkelen som bakgrunnsinformasjon.)

Seminaret er tenkt brukt til en temadag eller -kveld, gjerne med påfølgende samtale i grupper. Opplegget kan også kombineres med andre ressurser om identitet her på nettsiden.

Varigheten på seminaret beregnes til ca. 60 min.

Lysbilde 1:
I dag/kveld skal vi fokusere på temaet IDENTITET.

Vi skal prøve å forstå litt mer om hva identitet handler om, hva vi baserer vår identitet på og hvorfor vi gjør det…

Men aller først så lurer jeg på: Hva tenker dere på når dere hører ordet identitet?

(Dersom ingen svarer, gi noen antydninger til vår identitet i familien, blant venner,

som norsk, som kristen…)

Identitet kan altså handle om mange ting.

Noen vil legge vekt på hvor de kommer fra, hvilken familie de tilhører, hvilke venner de går sammen med, hvor gamle de er, hva de driver på med i livet…etc.

Men felles for alle disse tingene er at de sier noe om oss, at vi er individuelle personer midt i alle de fellesskapene vi er en del av.

Derfor kan vi snakke om det som kalles “personlig identitet”. Dette er et tema som er svært aktuelt i dag, og som veldig mange er opptatt av.Samtidig er det nok også ganske mange som ikke bevisst tenker så mye på det, men som gjennom tanker, holdninger og handlinger likevel viser at det er et viktig spørsmål.

For bak vår personlige identitet ligger det viktige spørsmålet: “Hvem er jeg?”

(Vise bilder av Facebook-profil, My Space-side, Passfoto, Sertifikat etc.)

-> nesten alle har sin facebook-profil, mange viser frem sine kunstneriske sider på My-space, passet vårt er vårt offisielle identifikasjonspapir når vi er ute og reiser. (et “bevis” på at vi er den vi er) Det er noe unikt med oss som gjør oss ulike alle andre…vi ønsker å være noe spesielt, noe eget.

Lysbilde 4:
(lese definisjonen:)

Dette er en definisjon av identitet.
Noe av det som ligger under det Finn Nielsen sier her, er at identitet ofte blir forstått som de tingene vi gir betydning i våre liv og hvordan vi oppfatter oss selv.

Men hva betyr dette? Hva er det som menes?
Dette betyr at det du legger merke til hos deg selv når du ser deg i speilet (bokstavelig eller billedlig), eller det du tenker om deg selv og hvem du er, vil avgjøre mye av det du tenker om din identitet.

-> her vil det være veldig viktig hva som er speilet.

Eller sagt på en annen måte, “hvem eller hva er det du speiler deg med?”

Hvem eller hva er det du sammenligner deg med og bedømmer ditt eget selvbilde ut ifra?

-> Hva er det du sier til deg selv når du ser deg i speilet (eller når du tenker på

deg selv)?

(f.eks om du ser en kjekk gutt som spiller gitar og drømmer om å spille i band, så vil dette forme mye om hva du tenker om din egen identitet.)

Det som er felles for begge disse definisjonene er at de beskriver identitet knyttet til hvordan du oppfatter deg selv, og hvordan du selv skaper og former din identitet ut ifra hva du tenker om degselv.

Men er det slik at vi er bare det vi tenker om oss selv?

Er det f.eks. slik at viss du ser deg selv i speilet og ser en kjekk gutt som er god i fotball så handler din identitet kun om at du er kjekk god i fotball. Eller hvis du ser ei pen jente som drømmer om å bli artist, så er din identitet kun basert på at du er flink til å synge og spille. Men det kan jo hende at du ser en gutt som ikke er så god i fotball som de andre han speiler seg med. Eller at speilbilde til jenta ikke ser ut som kjendisene og glamourmodellene i reklamebildene.

Er dette da hans eller hennes identitet?

-> at de ikke er så “vellykka” som de skulle ønske de var?

Jeg tror at vår identitet handler om mye mer enn det vi tenker om oss selv eller det andre sier om oss, eller det reklamen og mediene prøver å påvirke oss til å tenke om oss selv og livene våre…

Derfor er det veldig viktig at vi tenker gjennom hva vi baserer vår identitet på…om det faktisk holder… Men det skal vi komme mer inn på mot slutten…

Lysbilde 6:
(Spille av en serie reklame-klipp: Loreal, Nike, Fila) (klikke på linken)

Som vi ser så forsøker mange reklame-klipp å “selge oss en identitet”.

-> At kan få like fint hår som Eva Longoria hvis vi bruker samme shampoo

At vi kan føle oss like gode som Zlantan dersom vi bruker samme sko…

At Fila-klær kan gjøre oss like moteriktige og pene som Paris Hilton…

-> det er ingenting galt med å bruke disse produktene, noe av det handler jo også om kvalitet, men vi ser helt tydelig at reklamen prøver å “selge oss en identitet”. og få oss til å tenke at de produktene vi bruker er viktige for hvem vi er… (at vi kan bli pene, kule og vellykkede)

At reklamen benytter seg av kjendiser for å selge produktene sine er heller ikke tilfeldig…

Kjendiser er ofte de vi ser opp til i samfunnet vårt, de som setter trenden, og de som påvirker oss.

Derfor så blir vi også påvirket av det kjendisene sier om identitet og måten de lever ut sin egen identitet på…

Dette skriver Paris Hilton i boka “Confessions of a Heiress” som betyr “innrømmelser fra en arving”

Paris Hilton er som kjent født inn i en rik hotelleierfamilie og er en av arvingene til den store formuen til Hilton Hotels. I boka skriver hun om livet sitt og om hvordan å opptre som en ekte arving til formuen…og hvordan få folk til å verdsette deg for den du er…

Selv om det Paris Hilton sier her er ganske ekstremt og det er få som kan leve et liv som henne…er det mange i vårt samfunn som blir påvirket av en slik tankegang.

Tror dere dette er vanlige holdninger også blant norske ungdommer? Hvorfor/hvorfor ikke?

I dag er det mye vanligere enn tidligere at ungdommer drømmer om å bli kjent, og at både ungdommer og voksne blir kjent fordi de har deltatt i et reality-show eller talentprogram på TV.

(vise klipp fra Norske Talenter) (klikke på linken)

Det er ikke noe galt med de fleste av disse programmene, det handler jo om mennesker som må samarbeide og bruke sine evner, og om at folk for vist frem sine talenter.

-> Men det vi ofte ser er at vi blir mer opptatt av hva de kan og hva de er kjent for, enn hvem de egentlig er.

Samtidig er det jo helt rått å se hva de kan!!

Men hvem er “Ludvig”? En åtte år gammel gutt som er helt syk til å danse Michael Jackson? Ja. Og hva mer vet vi om han?

Det er bra at vi mennesker har forskjellige talenter, og det er gøy for oss å se Ludvig når han danser, at han viser oss hva han virkelig kan.

-> Men vi må huske på at “Ludvig” er mye mer enn en gutt som kan danse Michael Jackson…Han er også en gutt som går i tredje klasse, som trenger foreldre og venner som kan se han for mer enn hans dansetalent, og som også vil synes han er like verdifull selv når han ikke danser, eller om noe skulle skje han så han ikke kan danse lenger…

Vi bør ikke basere “Ludvigs” identitet på at han er god til å danse, og vi må ikke basere vår egen identitet på det vi er flinke til eller ikke flinke til…

-> våre liv og vår identitet er så mye mer en våre “prestasjoner”

I tillegg til at samfunnet i vår tid er opptatt av prestasjoner, altså det vi er gode på og får til, som grunnlaget for vår identitet, handler også mye av vår forståelse av egen identitet om relasjoner, altså at vi blir den vi er gjennomhvem vi kjenner og hvem vi omgås.

Tenk på vennene dine og de du kjenner…

-> Hvem er det du føler deg mest “populær” sammen med?

Hvem er det du føler deg “kulest” sammen med og som andre kan misunne deg for at er dine venner?

-> Og hvem er det du føler deg mest trygg sammen med?

Der du virkelig føler at du slapper av og bare kan være deg selv?

Der du ikke trenger å være redd for om du kommer til å si eller gjøre noe dumt? (som du blir hengt ut for senere…)

Det trenger ikke å være noen motsetning mellom å henge med folk som er “populære” og som også er gode mennesker som du føler at du slapper av med fordi de aksepterer deg for den du er…

-> men poenget er at ofte så er ikke de vennene vi føler oss mest “populære” sammen med, de som vi slapper best av sammen med, fordi vi blir mer opptatt av å være “populære”og “kule” enn å bare kunne slappe av og være oss selv…

-> Og vi blir kanskje mer opptatt av å leve etter deres verdier og meninger enn å tørre å stå for det vi mener er rett og de verdiene vi ønsker å bygge livene våre på.

For det er ikke alltid populært å leve som kristen, og stå for det du tror på når du tror på Jesus.

-> Da trenger du å være trygg på hvem du er som “Guds barn”…

Men det er helt klart at relasjoner er viktige for oss, og at vi er skapt til å ha nære og gode relasjoner med hverandre både med familie og venner.

-> Våre relasjoner betyr mye for oss.

Vår identitet og vår oppfatning av oss selv formes gjennom våre relasjoner…. f.eks: “jeg er sønn av, datter av…” “jeg er storesøster til…” “jeg er bestekompis med…” “jeg er kjæresten til…” “jeg er i vennegjeng med…”

Lysbilde 13:
Vise klippet fra “Mamma Mia!” (fra 10:48 på DVDen)

Er det noen som har sett filmen “Mamma Mia”?

Hva er det som er så viktig for Sophie i denne filmen?

(hvis ingen har sett filmen, fortelle at den handler om Sophie som skal gifte seg, og som ønsker at faren hennes skal være der i bryllupet. Etter å ha lest dagboken moren skrev i sine ungdomsår finner hun ut at det er tre menn som kan være faren hennes, så hun inviterer dem alle…gjennom hele filmen har hun et inderlig ønske om å finne ut hvem faren hennes egentlig er.)

– Dette sier Sophie på begynnelsen av filmen…

For henne er det så viktig å finne ut hvem faren hennes er, og få et virkelig møte med han, at hun føler at alt vil falle på plass når hun møter han…

-> Da vil hun kunne vite hvem hun virkelig er!!

Ironien er at hun aldri får vite hvem som egentlig er faren, og på slutten av filmen så sier hun at “Jeg vet ikke hvem av dere som er faren min, men det gjør ingenting…” (og hun velger å heller vente med å gifte seg for å leve livet og se verden…og signaliserer dermed at du blir fastlåst og kjedelig hvis du gifter deg…)

Jeg tror det er kjempeviktig for oss å kjenne våre foreldre for å kunne forstå mer av hvem vi er, og det er utrolig trist at det er mange barn som vokser opp i dag uten å egentlig kjenne sin far eller mor…(og enda vanskeligere blir det nå som loven om kunstig befruktning har blitt godkjent og noen barn ikke vil få kunne vite hvem sin biologiske far er før etter at de har fylt 18!!)

Men enda viktigere enn å kjenne vår biologiske far, er det å kjenne vår Himmelske Far for å virkelig forstå hvem vi egentlig er… Mange som har vokst opp med en far som ikke har vært tilstede eller en far som kanskje har misbrukt dem, har veldig vanskelig for å tro at Gud er god og ha et forhold til Gud som Far…

-> Men mange har likevel opplevd at Gud er den Far som har tatt imot dem, som har leget deres sår, som ikke overser dem eller svikter dem…

Lysbilde 15:
(lese Salme 10,14)

Gud er den farløses hjelper…Han er en Far for den som ikke har opplevd å ha en god far…Han ser til våre behov…

(lese Jesaja 64,7)

For dypest sett så er det Gud som er vårt opphav, det er Han som har skapt oss og det er Han vi hører til. Og selv med en god jordisk far, vil det alltid være noe som mangler i våre liv inntil vi får et møte med vår Himmelske Far!!

-> Da først vil vi forstå hvem vi virkelig er, og hvem vi var skapt til å være…

Lysbilde 16:
(lese 1 Johannesbrev 3,1-2)

Vi er skapt til å tilhøre Gud, og det er Hans kjærlighet til oss og det at vi får være Hans barn som først og fremst skal få definere hvem vi er: vår identitet. Og vår identitet er en gave gitt av Gud.

Selv om Gud har skapt oss med mange evner og talenter, så er vi ikke våre evner og talenter. Hva hadde da skjedd viss evnene forsvant? Vi er heller ikke definert av våre relasjoner. Hva skjer da viss venner og familie ikke er det lenger?

I Guds øyne har vi samme verdi uansett hva vi kan eller ikke kan, uansett hva vi får til eller ikke får til…

Og selv om vi og er skapt til relasjoner med andre, og våre familiebånd, våre venner, og kjæreste kan gi oss en større trygghet på hvem vi er og at vi er elsket, så kan vi ikke basere hele vår identitet på andre… Hva skjer da viss disse relasjonene ikke er der lenger?

Lysbilde 17:
Vi begynte med å se på utsagnet “identitet er det man ser når man ser seg i speilet”.

-> Men som vi har sett er det veldig avgjørende hvilket “speilbilde” man da ser når man ser på seg selv…

Så…

– Hva slags bilde er det du ser?

– Hva slags bilde er det Gud ser?

Tenk på disse to spørsmålene…Så avslutter vi nå med en filmsnutt…

Lysbilde 18
Vise hva er da et menneske…