FORDYPNINGSRESSURS:
– Hva er hovedtrekkene ved et “holistisk livssyn”?

 
 Nøkkelspørsmål

Hva er hovedtrekkene ved et holistisk livssyn?

Denne ressursen er skrevet av Arne Tord Sveinall, samt at redaksjonen har tilpasset ressursen til bruk på Damaris Skole Vgs.

Aktualisering

Spiritualitet, alternative behandlingsformer og andre holistiske uttrykk har vokst i popularitet de siste årene. Et av eksemplene på dette som har vært mest fremme i mediene, er Märtha Louises engleengasjement. På mange måter setter hun det holistiske livssynet på dagsordenen.

Her er et videoklipp med Märtha Louise og medforfatter til boken “Møt din skytsengel”, Elisabeth Samnøy. Vis videoklippet for elevene som en introduksjon til temaet.
Holisme

(Gresk “holos” = hel). Du kan lese om det holistiske livssynet ut fra dets eget ståsted her.

Holisme er en forståelse av at hele tilværelsen skal betraktes som enhetlig og helhetlig. Alt liv betraktes som del av en stor livsorga­nisme, der man også ser en skjult sammenheng mellom de for­skjellige livsformer. Vanligvis er man også overbevist om en høyere åndelig bevissthet og en skjult dimensjon i virkelig­heten som mennesket har mulighet til å erkjenne (jmf. intervjuet med Märtha Louise og Elisabeth Samnøy).

Holisme har mye til felles med monisme

[1], men be­toner sterkere enn monisme det store samspillet og sammen­henger mellom de forskjellige deler.

I de alternative miljøer finner vi en grunnleggende misnøye med at det er så vanskelig å finne en overgripende total­forklaring av eksistensen. Man spør seg gjerne: Hvor ble det av sjelen i digitalsamfunnet ? Det er helheten som er interessant. Iakttagelsen, undersøkelsen og reparasjonen av delene skal i første rekke understreke mennesket som helhet, både i et sosiologisk og et kosmisk perspektiv.

Legen gir en diabetesdiagnose. Akupunktøren taler om varme som uttørrer kroppsvæskene, og som dermed svekker yin-energien. Kiropraktoren oppdager en skjevhet ved den 8. og 9. brystvir­vel. Ernæringsfysiologen finner en overvekt av sukker og fett i kosten. Sosialmedisineren av­dekker store belastinger i forbindelse med nattskift på arbeid. Og – primalterapeuten ser en blokkering i solar plexus-området. Det er faktisk det samme menneske det hele tiden er snakk om.

Den naturvitenskapelige modell sier at mennesket er en fysisk kropp som består av celler, vev, organer etc. Cellene består igjen av elektroner og atomer. Biologien er opptatt av den levende materie, med biokjemiske og fysiologiske prosesser. Denne måten å betrakte mennes­ket på har paralleller til meka­nikken, hvor alle deler fun­gerer i forhold til hverandre. Sykdom blir betraktet som feil i apparaturen. Det mekaniske syn er på mange måter et medisinsk tenkesett som har hatt størst råderett i Ves­ten. Mennesket oppfattes som en maskin, materien er det egent­lige, mens ånd er et biprodukt av bio­kjemiske pro­sesser. Dominerende vitenks­apelig tenkemåte: Kausalitets­prinsip­pet, med årsak-virkningfo­rhold. Sykdom er en feil i maskineriet. Viktig å finne feil med delen, slik at denne kan repareres. Delen er vel så viktig som helheten. Behandlingen skjer med stråler, kjemi og kniver.[2]

Om vi leser medisinens historie, vil vi se at det ikke alltid har vært slik. Hippokrates (460-377 f. Kr.) hadde en holistis­k, helhetlig innstilling, og prøvde å kombinere to forskjellige synspunkter, nemlig at mennesket har evne til selvhelbredelse, og at men­nesket samti­dig må forholde seg til naturens mange regler og lover. Den senere medisinske ut­vikling skulle imidlertid komme til å avsløre at helhets­perspektivet gikk til grunne. Kort sagt: Utviklingen gikk fra en holistisk-biologisk tenkning til en mekanisk-fysisk tenkning.[3]

I alternativmedisinen vil vi ofte finne en holistisk modell av mennes­ket som omfatter fem nivåer eller dimensjoner:[4]

 
 
Nivå
Dimensjon ved mennesket
Vitenskapsgren
Primær manifestasjons­form
 
Det transcendente
Høyere bevissthet
Mystikken
 
Det mentale
Bevissthet
Bevissthetsforskning
Menneske
Det psykiske
Følelsesliv
Psykologien
Dyr
 
Det vitale
Livsenergi
Biologien
Plante
 
Det fysiske
Kropp
Fysikken
Fysisk stoff
 
 

Som vi ser av dette skjemaet, er hver dimensjon ved mennesket gitt ulike oppgaver – med hvert sitt iakttagelsespunkt. Når det ikke er gitt en primær manifestasjonsform for det øverste nivået, kommer dette av dette nivås transcendenskarakter, og at det derfor er vanskelig å beskrive med de begreper vi har til rådighet.

I følge det holistiske syn er disse fem nivåer innbyrdes forbundet med hverandre. Mennesket utgjøres av fysisk stoff, av biologisk organiserende energi, av tanker og følelser, av en bevissthet som kan reflektere over seg selv, livet og døden, og som har i seg muligheten for virkelig transcendens til noe som er større og rikere enn det individuelle jeg.

Man tenker seg videre at de fem nivåer er innbyrdes hierarkisk ordnet, slik at de som ligger over, rommer og gjennomtrenger dem som ligger under. De høyereliggende nivåer er også regu­lerende og styrende i forhold til de lavereliggende. Dette vil da få som behandlingsmessig konsekvens at man ved å gripe inn på et overordnet nivå kan regulere et lavere.[5]

Det er likevel viktig å understreke at den holistiske tenkning ikke ser de fem nivåer som kvalitativt forskjellige. Et bruk­bart bilde er f.eks. hvitt lys som spaltes i en rekke farger.

Holistisk medisin vil kritisere naturvitenskapen, og dermed også den tradisjonelle skolemedisin for å ha oversett de tre øverste nivåer.

I stedet presenteres et helhetssyn som prøver å romme alle menneskets fysiske, bi­ologiske, psykologiske, sosiale og åndelige aspekter. Man er ikke forankret i én innfallsvinkel (f.eks. den fysiske), men er åpen for å undersøke om noen av de andre perspektiver er relevante i det konkrete arbeid med å behandle og forebygge sykdom.

I likhet med hva som er tilfelle med de andre alternative hovedordene, f.eks. energi, finner vi også i denne forbindelse en generell forståelseshorisont, på tross av individuelle ulikheter. De generelle utsagn er f.eks. følgende:[6]

1.      Helheten er større enn summen av delene. Mennesket beskrives gjennom begrepene ånd, sjel og kropp, som tre sammenflettede sirkler med uttrykket enhet i midten.

2.      Sunnhet er noe annet og mere enn fravær av sykdom. Å være sunn vil si å ha det godt, være energisk, helstøpt, selvbevisst og produktiv. Holistisk sunn­het er en tilstand hvor personen er hel på alle nivåer av eksistens, ånd, sjel og kropp.

3.      Det enkelte menneske er ansvarlig for egen helse. Behandleren betraktes i første rekke som med­ arbeider. Sykdom er et tegn på ubalanse, og be­traktes som en slags feedback med tanke på å endre livsmønster.

4.      Naturlige former for helbredelse er å foretrekke fremfor bruk av medisin og kirurgi. Holistisk helse koples gjerne sammen med økologisk bevissthet og selvkorrigerende universelle livsprosesser.

5.      Holistisk helse kombineres ofte med synspunkter på menneskelig utvikling, ikke bare mot sunnhet, men også mot høyere eksistensnivåer, idet vi blir mer og mer oppmerksom på den skapende kraft i universet. Alternative helsemiljøer som befinner seg i nær sammenheng med New Age-miljø, kombinerer ofte utviklingssyns­punkt med teorier om reinkarnasjon.

6.      Forståelse av sunnhet og sykdom har i første rekke en energetisk forståelsesramme.

7.      Tenkemåte og levevis i mange gamle sivilisasjoner utgjør en rik kilde til visdom i dag. Man griper tilbake til de “før-moderne” samfunn. Alternative utøvere ønsker å integrere denne kunnskap i det offentlige helsesystem.

Til ettertanke.
Vi har stor forståelse for alternative utøveres frustrasjon over digitalsamfunnets mange fasetter, der helheten synes å forsvinne. Nå skal det vel i ærlighetens navn tilføyes at den tradisjonelle skolemedisin i større grad enn tidligere er opptatt av helhet, mer og mindre gjennomført.
Vår sympati for holistiske tankeganger er stor. Det er imidlertid et spørsmål hva vi sier ja til ved å akseptere uttrykket holisme. Kristen teologi må befinne seg i rommet mellom de materielle mekaniske synspunkt uten helhets­forståelse, og en monistisk forklaring hvor forskjellen mellom energi, ånd, det menneskelige og det guddommelige blir svært flytende.

 


[1](Gresk: monos, en/ett). En enhetsfilosofi som fører alle ting tilbake til ett forkla­ringsprinsipp. I flere sammenhenger – f.eks. innen hinduis­men – forbindes dette gjerne med panteistiske fore­stillinger.
[2] Tove Giske: Fokus på alternativ medisin, s. 4.
[3]Se forøvrig eget kapitel om medisinsk historie.
[4] “Sygeplejersken” (dansk), 30/86, s. 8. (Artikkel av Jens-Erik Risom Petersen m.fl.)
[5] Kreftforskeren Carl Simonton benytter f.eks. visuali­         seringsteknikk på nivå 3 og 4 for å endre patogene pro­sesser på nivå 2 (det eteriske), f.eks. immunforsvaret, for derved å stanse utviklingen av kreftsvulsten  på nivå 1.
[6]For videre lesning: Reisser, Reisser & Weldon, s. 22 ff.