Undervisningsressurs: Hva betyr det å ha en grunnleggende forhold til Gud? Hvordan kan jeg vite hvem Gud er, og hva hindrer meg i å oppdage det?

Denne undervisningsressursen er andre del av et undervisningshefte i etikk utarbeidet av Ole Johnny Møyholm (lærer ved Tryggheim videregående skole). Første del – «Introduksjon til etikk» – finner du her.


 


Mål

 

Kompetansemål

 

  • Reflektere over hva det vil si å ha en personlig relasjon til Gud
  • Si noe om hvordan Gud åpenbarer seg
  • Si noe om hva som kan hindre eller sperre mennesker fra å oppdage eller erfare Guds åpenbaring

 

 

Holdningsmål

 

  • Reflektere over eget gudsforhold
  • Reflektere over hva hvordan Gud åpenbarer seg for den enkelte, og hva som hindrer en i å oppdage eller erfare det.

 

Nøkkelspørsmål

 

Hva betyr et grunnleggende forhold til Gud?

 

 


Plassering i fagplaner

 

Etikk (VG2) studieforberedende

 

Etikk (VG2) yrkesfaglig

 

Etikk og tjeneste I og II (VG1 og VG2) yrkesforberedende


Til å begynne med

Det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» (2.Mos 20,3) bygger på det som Bibelen lærer om mennesket. De første mennesker falt for fristelsen å gjøre motsatt av det som Gud gav dem anledning til. Konsekvensen av dette var at mennesket fikk sin natur skadet av synden. Mennesket fikk et skadet forhold til Gud. De fikk mer tillit til seg selv enn til Gud. De ble grådige. De som var skapt til å være forvaltere, ble forbrukere. Alt dette fikk kontroll over menneskeheten. Etter syndefallet blir alle mennesker født med en syndig natur. Det betyr at forholdet til Gud og andre mennesker er skadet og ikke lenger perfekt.

Et kjennetegn på synd, er at mennesker dyrker og tilber avguder. Bibelen beskriver avgudsdyrkelsen som den første og mest grunnleggende synd fordi dette sier noe om forholdet til Han som har skapt oss. Les Rom 1:21-23. Etter syndefallet som er beskrevet i 1. Mos 3:1-19, ærer og tilber menneskene det skapte og guder som de selv lager.

Det første bud avdekker at synden har fått store konsekvenser for oss i vårt forhold til Gud. Bibelen sier at ”alle har syndet” (Rom 3:23) og budet gjelder alle mennesker. Det som Bibelen kaller åndelig mørke, synd og avgudsdyrkelse er ikke bare noe som hører til i de deler av verden og menneskeheten som ikke er berørt av evangeliet. Det angår også de som bekjenner troen på den ene sanne Gud. Det første bud kan vi kalle alle budenes mor.

Synd kan oversettes med ”å bomme på målet” og er en beskrivelse av forholdet mellom menneskene og Gud. Bibelen forteller at menneskene etter syndefallet, ble stengt ute fra Guds hage, Eden eller Paradis. Alle mennesker har siden dette, blitt født inn i en tilstand hvor forholdet til Gud har tatt en annen vending. Synd beskriver menneskets tilstand i forhold til Gud og omgivelsene for øvrig. Forholdet til Gud ble ødelagt.

Hvorfor er det grunnleggende forhold til Gud viktig? På grunn av syndefallet, vet vi ikke når vi har med avgudene å gjøre og når vi har med den sanne Gud å gjøre. Det er ikke lett å skille stemmer fra hverandre. Bibelen sier at alle er ”kommet på avveier” (Rom 3:12), og at ”frykt for Gud vet de ikke av” (Rom 3:18). Synden har ødelagt kunnskap både om Gud og om avgudene. Gud måtte derfor gi seg og sin vilje til kjenne (åpenbaring). Bare slik kan avgudene bli oppdaget. Gud har åpenbart seg ved profetene og Jesus Kristus.

Avgudene, enten de er laget av mennesker, eller representerer åndemakter, eller er mennesker, har som kjennetegn at de settes i stedet for Gud og  tar det fokus Han skal ha. De forvrenger det som Gud har sagt. Målet er å få mennesket bort fra Guds rike. Satan er alle avguders opphav. Han er Jesu Kristi fiende.

Hvem er denne ”meg” som taler? Det er Gud Herren, han som førte sitt folk ut av Egypt – ut av slaveriet der (2:mos 20:2b). Moses spurte hva han skulle svare dersom noen spurte hvem Gud er. Svaret var: ”Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.” (2:Mos 3:14). Han viser så til Abraham, Isak og Jakob – de som regnes for folkets forfedre. Hvem denne ”meg” er vil bli klart gjennom de handlinger Han har gjort og som Han vil gjøre. Moses utlegger og forklarer innholdet i det første bud og sier et sted: ”Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er en. Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte” (5.Mos 6:4-6).

Altså, på grunn av syndefallet har ikke mennesket lenger kjennskap til Gud eller kan skjønne hvem han er. Han må derfor åpenbare seg slik at vi kan vite at det er Han som er menneskets skaper og frelser.

Hva betyr et grunnleggende forhold til Gud?
For det første betyr det at Gud er skaper, oppholder og frelser. Uten denne forutsetning gir ikke dette noen mening. Dette betyr at alt det som Gud har skapt, skal brukes til hans ære. Ikke noe av det skapte, levende eller dødt, organisk eller uorganisk, kan settes høyere enn Gud.

For det andre innebærer det at naturen er gitt mennesket for at vi skal forvalte den og tjene hverandre etter Guds vilje. Se 1.Mos 1,26-31

Noen aktuelle tema:

1.     I forhold til natur og miljø

Dette får konsekvenser for vårt arbeid med naturvern og klimaspørsmål. Menneskets omgivelser skal ikke bevares eller vernes for sin egen del. Da blir det tilbedelse og forstyrret forståelse av naturen. Men naturen skal forvaltes og tas vare på for oss og våre etterkommeres skyld. Gud er en Gartner som plantet en hage. Gud satte mennesket til å stelle med naturen. Mennesket ble en gartner. Se 1.Mos 2:8 og det grunnleggende kulturoppdrag som Gud gav da han skapte mennesket:

”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!” 1. Mos 1:27

Det finnes ikke en bruksanvisning i Bibelen for hvordan vi skal forvalte natur og miljø. Dette er overlatt til menneskets fornuft, og hører til det vi kan kalle de åpne områder innen etikken. Gud har med vilje lagt natur og miljø under mennesket – det har han gjort med stor risiko.

(Foto: Pixabay)

2.     I forhold til menneskeverd

Salme 8 er en veiviser ikke bare i forhold til forvaltning av natur og miljø, men også i forhold til menneskeverd. Mennesket er skapt til samfunn med Gud og ”ikke dårligere enn Gud” (Salme 8:6). Dette omfatter hele mennesket (ånd, sjel og legeme). Derfor kan ikke noe menneske eller andre ting gjøres til gud over mennesket.’

3.     I forhold til ledere

Den grunnholdning er en hjelp for oss til å oppdage mennesker som gjør seg selv til en slags gud over andre. Det går an å sette seg selv høyere i verdi, betydning eller bestemmelse i forhold til andre. Men dette betyr ikke et nei til politiske myndigheter eller andre øvrighetspersoner. Også de har et ansvar for å leve etter dette budet.

Ledere i samfunn og kirke, skal være til tjeneste for Gud i verden. Men dersom politiske myndigheter eller ledere hindrer mennesket i å følge Guds vilje, så gjelder kjøreregelen om at mennesket skal lyde Gud mer enn mennesker. Forutsetningen er da å kjenne Guds vilje.

4.     I forhold til lengsel etter Gud

Mennesker som ikke kjenner Gud og hans Sønn Jesus Kristus, kan også ha en forestilling om at det står en gud eller en kraft bak alt, og ha et ønske om å tilbe ham. Se Apgj 17:22-29 og Rom 1:22-25. I den kristne tro har Skaperen, Gud åpenbart seg i Jesus Kristus gjennom hans frelsesverk. Dersom ikke det skapte (naturen og mennesket) og gudsdyrkelse står i nær sammenheng med evangeliet om frelsen i Jesus Kristus, kan det spore av og bli en falsk eller feil gudsdyrkelse.

5.     I forhold til tingene vi har

Saker og ting er nødvendige for å greie seg i livet. Og vi trenger penger for å få tak i slikt. Men det hender at det ikke lenger er jeg som skal ha tingene, det kan også bli slik at tingene vil ha meg. ”Må bare ha det” kan bli til ”nå har vi deg”!

Saker og ting som jeg trenger, kan bli makter som fanger meg: Finere ting, større ting, bedre enn naboen ting, dyrere ting for å ha noe å snakke om. Saker og ting kan bli tegn på at jeg er noe, et statussymbol. Eiendel kan bli noe som eier deg.
(Foto:Flickr)

6.     Mammon

En av avgudene som Bibelen særlig nevner, er Mammon. Ordet «mammon» betyr velstand, rikdom eller grådighet. I Det nye testamentet blir dette personifisert som en guddom eller kraft som får eller tar kontroll over mennesker (Matt 6:19-21 og Luk 16:13). Mammon blir brukt som et bilde på alt som bestemmer over eller for kontroll over mennesket. Se Kol 3:5 og 1.Kor 6:12-13.

Jesus advarer mot mammon av to årsaker:

  • For det første at Jesus ser på mammon som en vanlig kamuflasje eller forkledning for den farligste av alle avguder og som er alle avguders far: djevelen. Mammon er ikke bare noe som vanlige folk kan bli avhengige av og som kan gå ut over andre mennesker, den kan også bli en stor åndsmakt som inntar plassen som den ene sanne Gud skal ha. Da blir rikdommen avgudsdyrkelse.
  • Dernest på grunn av vår syndige natur som har et begjær etter eller et ønske om å bli lik Gud. Aller helst at vår vilje er viktigere enn Guds vilje og herredømme over oss. ”For det kjøttet vil, står imot Ånden…”, sier apostelen Paulus (Gal 5:17). Dette poenget er så viktig at to av budene har begjær som eget tema(9.og 10.bud)

    7.     Andre mennesker


Vi er skapt til fellesskap og til å ha forhold til andre mennesker. Det er viktig å bygge gode forhold til våre medmennesker. Men det går også an å bli bundet til andre mennesker på negativ måte. Det kan skje gjennom vennskap og kjærlighet, men også gjennom det å mislike et menneske. Det går an å bli bundet til et menneske slik at man blir en eiendel. Ektefeller eier ikke hverandre, og foreldre eier ikke barna.Det finnes mennesker som utviker så stor makt over andre at det blir usunt og farlig. Idoler kan utvikle seg til å bli noen man dyrker og noen som får sterk plass i hodet og hjertet. Ordet idol kommer fra det engelske idol og franske idole, som kommer fra latin idolum som betyr ”bilde” eller ”avgudsbilde”. Idolum er igjen lånt fra gresk eidelon som betyr ”bilde” eller ”skikkelse”.

 (Foto: Per Birkeli)

8.     Stjernetegn – ”Vannmannen” og andre
Bibelen forutsetter avgudsdyrkelse som en frukt av synden. Den viser det faktum at alle mennesker er kommet bort fra Gud og ikke lenger kjenner ham. Men lengselen etter Gud er der. Den er ikke borte. Dette oppfattes som positivt. Legg merke til Paulus som bruker dette positivt når han taler til folk i Aten (se Apgj 17). Men Bibelen sier nei til avgudsdyrkelse. Den fører ikke til Gud. Det er bare forholdet til Jesus Kristus, hans liv og gjerning som gjør at Gudsforholdet er rett eller om man tilber en avgud (1.Kor 8:5-6).

Der troen på den ene Gud taper seg eller forsvinner, kommer overtroen inn. Når man ikke søker råd hos Gud gjennom Bibelen, begynner man å se etter horoskoper. Bibelen sier nei til å søke hjelp og råd gjennom spiritisme. Se 5.Mos 18:10-12; 1.Sam 28:3-25.

”Men enn om de sier til dere: «Vend dere til gjenferd og spådomsånder, til dem som visler og mumler! Skal ikke et folk vende seg til sine guder og spørre de døde til råds for de levende?» Til ordet og til vitnesbyrdet!”(Jes 8:19-20a)

9. Djevelen

Den farligste og best kamuflerte av alle avguder er djevelen. Han fristet også Jesus. Les om dette i Matt 4:1-11. Han er en morder og løgnens far, sier Jesus om ham i Joh 8:44. Han kler seg i en engels skikkelse og lar løgnen framstå som sannhet, sier apostelen Paulus. Se 2. Kor 11:14. Derfor er han en som prøver å sjarmere oss til å trekke oss bort fra Gud. Han er en stadig trussel mot mennesker og den kristne menighet. Han er lederen av det som Bibelen kaller ondskapens åndehær.

Målet er å få oss til ikke legge så stor vekt på det som Jesus har gjort når det gjelder frelsen. Djevelen mener at det er viktig å stole på vår egen evne til å komme oss inn i himmelen. Han vil få oss til å stille spørsmål om ikke det finnes andre guder som kan være like bra som Gud. ”Det må da finnes mange flere veier til frelse enn den som Bibelen forteller om?”

Han skjuler seg ofte i en eller annen form for skikkelse. Noen ganger bruker han noe kjent slik som den gangen han fristet Eva og Adam i Edens hage. Han stod frem som en slange. Menneskene var ikke redd slanger i Edens hage. Se 1. Mos 3. ”Har Gud virkelig sagt?”, er hans vanligste spørsmål. Eller han skjuler seg i et bestemt tilsynelatende åndelig og fromt menneske (som en engel).

Men oftest gjemmer han seg i alle slags liksom – guder som han bruker for å ødelegge vårt åndelige liv og ta fra oss troen. Han bruker vår egoisme (ego) som plattform for å få oss til å forlate Gud. Nyttige hjelpemidler er popularitet, makt og penger.

Dette kan føre til at forskjellige slags avguder får makt over oss (se om Mammon overfor). Tilsynelatende er disse harmløse og ofte døde ting som vi tror ikke har noe liv i egentlig mening. Men de kan ha en åndelig kraft. I virkeligheten er de midler som en ond åndsmakt benytter som kjemper mot Gud.

10. Andre guder

Det er mange tekster i Bibelen som sier noe om vårt forhold til andre guder. Eksempler er 1.Kong 18 som handler om valget mellom Gud eller Ba’al. I Jos 24:14-15 hører vi at israelittene må velge mellom gudene fra tiden ved Storelven og gudene som amorittene hadde. Josva sa han holdt seg til Herren. Kristne lever ikke i Skorpionens eller Vannmannens tegn. Kristne lever i korsets tegn.

11. Hva med meg selv?

En båt må noen ganger kaste anker for ikke å drive på grunn. Tenk om kapteinen sa til mannskapet: ”Kast ankeret”, og de kastet det et annet sted i båten? Så dumme er ikke sjøfolk. Men vi gjør slikt av og til. Vi forankrer livet vårt i oss selv – i vårt eget ”jeg”. Det går an å bli fanget i seg selv – enten man har gode meninger om seg selv eller har et negativt selvbilde. Det går an å bli fanget i seg selv. Dette merker folk rundt oss bedre enn vi selv: ”Hvorfor snakker han eller hun bare om seg selv? Det er bare jeg og jeg og jeg hele tiden!”

Hva betyr å frykte og elske Gud?

Forklaringen på dette budet er fra katekismen som Martin Luther har utarbeidet. Der sies det at vi lever etter det første bud når vi ”frykter og elsker Gud”. Det er to slags holdninger til Gud.
      1. Det ene er å se på Gud som en arbeidstaker forholder seg til sin arbeidsgiver. Man gjør sin plikt eller sine oppgaver og får belønning ut fra det i form av lønn, fritid og forskjellig slags rettigheter.

      2. Den andre måten er å se på Gud slik barn forholder seg til gode foreldre. Far – sønn/datter forhold. Her er en lydighet som ikke er farget av tanken om belønning eller ikke (det er ikke alltid slik det er i det vanlige liv). Bibelen beskriver Gud som en som lar solen skinne på alle slags mennesker enten det er fortjent eller ikke.

Det er her en oppfordring til å ikke bare se på Gud som en Far, men forhold seg til Ham også som Far. Å elske Gud betyr å ikke bare respektere ham, men lengte etter ham av hele sitt hjerte, søke ham og leve etter hans vilje. Dette handler om alle sider av livet – ikke bare i hjertet, men også slik vi er sammen med andre mennesker og vår bruk av de materielle tind vi har så mye av. Salme 18:2 Herren, min styrke, deg har jeg så kjær. Se også Salme 73,25-26; Salme 42,2-3

Det første bud hjelper oss til å rette blikket mot den treenige Gud som er menneskets skaper og frelser. Derfor er dette budet det første og det største av alle bud.

Print Friendly, PDF & Email