Askepott – «Godhet som superkraft»

Dette sier Cate Blanchett til Reuters (nett 04.03.15). Hun spiller den onde stemoren i Disneys nye filmatisering av Askepott, med premiere i Norge 13. mars.

«Godhet» er altså et viktig tema i filmen. Godhet som strategi i møte med motgang, godhet som en overlevert arv fra foreldre og en måte å ære dem på, og godhet som den egenskapen en prins vil falle for, men selvsagt i kombinasjon med skjønnhet og et skarpt hode.

For god?

Interessant nok synes ikke noen kritikere å oppleve Blanchetts kyniske og kalde stemor-karakter som for ensidig slem eller ond, mens flere har pekt på at Askepott (Lily James) er alt for snill og søtladen. Tim Robey i britiske The Telegraph (nett 13.03.15), mener for eksempel at Askepott formelig drypper av menneskelig godhet, nesten uten gnist eller opprørstrang. Han savner mer av de livlige og freidige personlighetene vi så hos prinsessene i Frost.

En eventyr-film må vurderes ut fra sjanger-trekkene i nettopp et eventyr. Ett kjennetegn ved sjangeren, er klare motsetninger. Vi møter typer som er enten gode eller onde, fullstendig dumme eller overmåte kloke. Eventyret er ikke stedet for de mange nyanser. I eventyr-land er du enten fullkomment lykkelig eller i den dypeste nød og ulykke.

Forfriskende tradisjonell

Derfor er det også riktig innenfor sjangerens rammer at Askepott er snill og hjelpsom, ser det positive i alt, unngår konfrontasjoner i det lengste, aldri snakker stygt om sin familie. Likevel stiller hun noen anklagende spørsmål, når hun opplever at begeret virkelig er fullt. Hun argumenterer frimodig mot prinsens jakt, og tar dermed et politisk ladet og verdibasert standpunkt. Hun kan heller ikke dy seg for å overrumple ste-familien med en tirade på fransk. Da får hun vist dem, om enn til ingen nytte, at hun har god utdannelse og slett ikke er noen «tomsing» slik de helst vil tro. Som publikum får vi se at «god og vennlig» ikke er motsetninger til det å ha egne meninger og stille kritiske spørsmål.

Nettstedet Rotten Tomatoes kaller filmen «forfriskende tradisjonell i en revisjonistisk tid». Den ligger tett opp til den mest kjente fremstillingen for de fleste, Disneys tegnefilm fra 1950. Men Askepott har altså fått mer initiativ og egne meninger siden den gang. Det er til og med hun som formulerer frieriet da prinsen endelig har funnet henne og hun skal prøve glass-skoen.

Moderne prins

Prinsen er i det hele tatt ikke så flink med ord, han mumler og stammer i alle kritiske øyeblikk, og viser kanskje den moderne eventyr-prinsen? Mindre direkte, mer ydmyk og åpen for innspill. Han slutter med blodig hjortejakt og setter i stedet alt inn på å jakte etter sitt hjertes utkårede.

Richard Madden fra Game of Thrones, spiller prinsen. Han sier til The Telegraph «Han trenger henne like mye som hun trenger ham, og de skjønner det ikke før de møtes». Madden mener at dette aspektet moderniserer historien.

Gjensidig avhengighet mellom han og henne kan kanskje virke moderne, men det er langt fra en ny oppdagelse. Da det første mennesket i hele verden gikk i hagen og følte seg ensom mellom alle dyrene, så var det fordi han ikke fant noen «hjelper av samme slag». Adam fikk sin Eva, men de levde ikke lykkelig alle sine dager. Ingen av oss vil noen gang gjøre det i dette livet.

Mennesker har til alle tider elsket eventyr og fantastiske fortellinger der godheten seirer og heltene lever lykkelig til slutt. Slike fortellinger gir ofte en peker til Bibelens virkelighetsbeskrivelse. Bare godhetens «superkraft» i form av tilgivelse, kan berge menneskene fra syndefallets konsekvenser og la dem leve lykkelig i all evighet.

Når vi tror på Bibelens ord, kan vi se virkeligheten slik Askepott visstnok gjør: Ikke bare slik den er, men også slik den skal bli.

Anethe Vidjelund Birkeli
Redaktør Damaris Skole
Først på trykk som kulturnotat i avisen Dagen Foto: Walt Disney/Filmweb