ARTIKKEL: Oxford–professoren John Lennox har forsvart kristen tro i debatter med Richard Dawkins og andre verdensberømte ateister. Han oppmuntrer kristne til å bekjenne og forsvare troen sin med stor frimodighet. (1 av 4)

EN RESSURS FOR LÆREREN

Allerede som student ble Lennox tatt til side av en professor og spurt om han kunne tenke seg en vitenskapelig karriere.

– Ja, det kan jeg, svarte han.

– Da må du gi opp den barnslige oppfatningen av Gud. Ellers ødelegger du imaget ditt, anbefalte professoren. Universitetslæreren så ingen framtid som matematisk forsker for en som trodde på Bibelens budskap. Men å forkaste evangeliet var helt uaktuelt for Lennox. Han kunne aldri tenke seg å gi opp det mest verdifulle han hadde for å oppnå komme seg fram i verden. Slik sett er det en parallell i Lennox´ eget liv til profeten Daniel, som Lennox hadde bibeltimer om under European Leadership Forum (ELF) i Ungarn i slutten av mai.

– Daniel beholdt troen på Gud i en kultur som ligner på vår egen, sier Lennox til Dagen, som også fulgte bibeltimene hans under konferansen.

Endret identitet
Hadde Daniel levd i dag, mener Lennox han ville vært en frontkjemper mot sekulær og materialistisk ateisme. Verdensbildet og verdiene som preget Det babylonske riket og Det medo-persiske riket da Daniel levde der, likner ifølge professoren til forveksling på det vi ser i vår egen tid: De absolutte verdiene ble relativisert, for eksempel ved at hellige kar som var stjålet fra tempelet i Jerusalem, ble brukt i avgudsdyrkelsen i Babylon. Menneskene dyrket selvskapte bilder, blant annet kong Nebukanesars eget gylne bilde – en lovprisning av den personifiserte staten – og gjorde dermed det relative absolutt.

– Guds enestående stilling ble ikke tolerert. Høres det kjent ut i dagens Europa? spurte Lennox tilhørerne på lederkonferansen, som kom fra de fleste europeiske land.

Han påpekte at Daniel og de tre vennene hans som ble plukket ut til å få utdannelse og gå inn i kongens tjeneste, fikk nye navn. Hensikten var å gi dem en identitet tilpasset kulturen de levde i. Daniel måtte velge hva som skulle definere identiteten hans.

– Vi har to alternativer. Enten må vi lage et navn for oss selv, eller så må vi stole på Gud, poengterte Lennox.

Utfordrer ateistisk verdensbilde
I dagens samfunn mener Lennox den samme utfordringen kommer på en litt annen måte. En persons navn har ikke lenger like stor betydning for identiteten, men i stedet får gamle ord ny mening. Endringen av innholdet til ord som toleranse, ekteskap og sannhet er noe av det som utfordrer kristne på hvem de er og hva de vil stå for.

– Skal vi bli stående i samfunnet, er karakteren avgjørende. Dette er ikke bare et spørsmål om kompetanse. Vi bestemme oss for før vi blir korrumpert, forkynte han.

Han minnet om at Daniel tok imot utdannelsen kongen ga ham, men avviste avgudsdyrkelsen som lå bak, uttrykt ved at han avsto fra å spise maten han fikk tilbud om. En tilsvarende utfordring kjenner han igjen i sitt eget virke som vitenskapsmann. Utfordringen er å leve i miljøet og samtidig protestere mot det dominerende ateistiske virkelighetsbildet som råder der, som han mener er grunnleggende falskt. Men denne utfordringen er ikke unik for en professor ved et av verdens mest prestisjetunge universiteter:

– Jo eldre jeg blir, jo tydeligere identifiserer jeg to problemer blant kristne: frykt og skam, forkynte han.

Forsvarer evangeliet
Lennox avviser imidlertid at kristne har noe å frykte – eller noe å skamme seg for. I løpet av de siste fem årene har han debattert gudstro med noen av de fremste representantene for den såkalte nye ateismen, slike som Richard Dawkins, Christopher Hitchens og Peter Singer. I møte med kristendomskritier mener han det er avgjørende at kristne har en trygg forankring i Bibelen og har erfaringer med hvor relevant den er og hvilke svar den gir på de store livsspørsmålene.

– Den er et søkelys for å forstå kulturen vi lever i, sier han til Dagen.

Hvis trosforsvaret blir løsrevet fra Bibelen, mener han det bærer galt av sted. Slik sett synes han ordet apologetikk, som kommer av det greske ordet for forsvar: apologia, aldri skulle vært oppfunnet.

– Enhver som forkynner evangeliet, skal forsvare det, understreker han.
For egen del begynte han å gjøre erfaringer med Bibelen allerede midt i tenårene som gjorde ham trygg på at Gud talte gjennom den. Han opplevde at den bekreftet seg selv og talte sant om tilværelsen.

– Jeg kunne også løfte fram dens indre sammenheng, kraft og relevans, men essensen er en erfaring av at vi hører Gud tale gjennom Ordet, sier han.

Flaue over mirakler
De siste års debatter med aggressive religionskritikere er på mange måter kjente erfaringer for Lennox.

– Jeg har utsatt meg for alt av motforestillinger og på den måten blitt tryggere i min egen tro. Jeg har alltid vært interessert i motargumenter og levd livet i dialog. Det har styrket meg, sier han.

Blant mange, også kristne, registrerer han en tendens til ikke å ta Bibelen seriøst nok.

– Vi trenger å gjenoppdage tilliten til Bibelen, og her trengs det også forbilder som går foran, understreker han.

Han observerer at mange kristne lar troen bli privat og blir flau når det kommer til spørsmål om for eksempel bibelske mirakler.

– Innflytelsen fra liberalteologien er sterk. Mye press kommer utenfra, og dette er det vanskelig å kjempe imot, sier Lennox.

Det høyeste gode
Håpet beholder han likevel, trygg på at Guds ord blir stående mot alt som reiser seg mot det. I løpet av bibeltimene på ELF kom han også inn på forholdet mellom tro og fornuft.

– Det bibelske idealet er å stole på Gud og bruke fornuften. For mennesker som får utdannelse, er det lett å gjøre det motsatte: Stole på fornuften og bruke Gud, sier han.

Selv om det er vanlig å hevde at postmoderne mennesker lever uten sannheter og absolutter, er han overbevist om at ingen kan leve uten absolutter. Spørsmålet er bare hvilke det skal være. For Daniels del ville det vært langt lettere og mer knirkefritt om han bare ga etter og deltok i avgudsdyrkelsen sammen med de andre. I så fall ville han praktisert noe som de fleste mennesker, også postmoderne, vil kjenne seg igjen i:

Ens eget liv har en absolutt verdi.

– Men det finnes en verdi som er høyere, sa Lennox. Han poengterte at det ikke dreier seg om selvmordsbombenes barbari, men om å ha Gud som sitt høyeste gode – og om nødvendig gi livet i døden i stedet for å fornekte Gud.

– Vanligvis er det likevel snakk om små fristelser, ting vi kan se på internett og så videre, men fremdeles slikt som kan ødelegge oss, sa han.

I Daniels tilfelle ble det langt mer alvorlig, ved at han havnet både i ildovnen og i løvehulen fordi han nektet å bøye seg for presset til å fornekte troen sin. Lennox påpekte at dette er utfordringer som mange mennesker står overfor i lukkede land i dag.

Styrke i prøvelser
Gjennom mange år har Lennox vært engasjert i kristent arbeid i en rekke land. En gang møtte han en trosfelle som hadde vært i Gulag og lurte på om den britiske vitenskapsmannen trodde at han kunne utholdt prøvelsene de innsatte opplevde der.

– Nei, nei, jeg tror ikke det, svarte Lennox.

Russeren smilte:

– Ikke jeg heller.

Lennox mener dette bør gi kristne frimodighet til å tenke at Gud vil være med dem når prøvelsene kommer – og følge Paulus´ oppfordring om å bære fram kroppen som et levende og hellig offer for Gud.

Av Tore Hjalmar Sævik (artikkel først på trykk i Dagen 5. juni 2012)

Print Friendly, PDF & Email