Fokus på de ti bud

De ti budenes opprinnelige funksjon
Vi bør merke oss følgende i 2 Mos 20 om de ti budenes opprinnelige funksjon:

1. Budenes utgangspunkt og grunnlag
De ti budene begynner med Herrens selvpresentasjon: “Jeg er Herren din Gud, som førte deg
ut av Egypt, ut av trellehuset.”
For det første knytter denne selvpresentasjonen an til Guds åpenbaring til Moses i den
brennende busken (2 Mos 3) som Jahve eller Jeg er:

“Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har
sendt meg til dere.», Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes
Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal
være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.”

For det andre knytter selvpresentasjonen an til Guds store frelseshandling i GT, nemlig
utfrielsen fra Egypt. Her møter vi Gud som frelseren og forløseren av Israels folk.
De ti budene ble altså opprinnelig gitt til Israels folk av Herren som er “Jeg Er” og som er
deres Frelser.

2. Budene som paktsvilkår
De ti budene ble gitt til som paktsvilkår, for å gi Israels folk retningslinjer for livet i pakten
med Herren, som er Jeg Er og deres Frelser.

På dette grunnlag regulerer de første tre budene Israelsfolkets forhold til Gud:
• Det første bud: Gud alene er Gud og tåler derfor ingen rivaler.
• Det andre bud: Guds navn er hellig og skal derfor ikke misbrukes.
• Det tredje bud: Gud har gitt sitt folk en hviledag som skal holdes hellig.

Deretter regulerer de syv siste budene på det samme grunnlaget forholdet til nesten:
• Det fjerde bud: Foreldrene skal respekteres.
• Det femte bud: Menneskelivets hellighet skal respekteres.
• Det sjette bud: Ekteskapets hellighet skal respekteres.
• Det syvende bud: Vår nestes eiendom skal respekteres.
• Det åttende bud: Vår nestes gode rykte skal respekteres.
• Det niende og tiende bud: Vi skal ikke leve i begjær etter det som hører til vår neste.

3. Hvordan ble de ti bud oppfattet?
De ti bud ble gitt i en form som minner av en avtale mellom storkonge og vasaller. Det ser vi
av funn som er gjort av vasalltraktater fra 1300-tallet f. Kr mellom hetitterkonger og
småkonger i Syria. Her finner vi nemlig ord og uttrykksmåter som kan minne om 2 Mos 20 og
5 Mos 5.

Dette betyr altså at de ti budenes opprinnelige hovedbudskap er at Herren er Israels
“storkonge”, som har krav på ære og lojalitet. Men denne “storkonge” er samtidig den som
har utfridd folket fra Egypt. Derfor skulle livet i pakten med Herren kjennetegnes både av
troskap (bare Herren skal tilbes) og tro (Herren vekker tillit som den mektige og omsorgsfulle
forløseren).

De ti budenes frelseshistoriske funksjon
Fortellingen om Israels folk i GT er en sammenhengende historie om frafall, kall til
omvendelse, dom og etter hvert nye Gud-gitte muligheter.

 De ti budene var gitt til Israels folk som paktsvilkår på frelsens grunnlag. Men på grunn av
folkets gjentatte opprør og forfall, synliggjorde budene folkets synd. Dette gjaldt både i
forhold til Gud (eks. avgudsdyrkelse) og i forhold til nesten (eks. moralsk forfall).
Det er denne sentrale frelseshistoriske funksjonen til de ti bud som vi møter en rekke ganger i
NT, ikke minst i Romerbrevet og Galaterbrevet. Ofte omtales de ti bud – eller “loven” – her
som den instans som åpenbarte folkets synd. Når Israelsfolket ikke lenger levde i pakten med Gud, ble “loven” til dom for folket.

De ti budenes aktuelle teologiske betydning
For å forstå hvilken teologisk rolle som de ti budene kan og bør ha for oss i dag, kan det være
fruktbart å ta utgangspunkt i “lovens tre bruk”, slik vi finner det i arven fra den lutherske
reformasjonen.Det er viktig å merke seg at “lovens tre bruk” gir uttrykk for tre ulike og supplerende måter
som de ti bud fungerer på i dag.

1. “Lovens første bruk”
Gud er alle menneskers Skaper og Opprettholder. Guds skapervilje er uttrykt i de ti bud som
gir uttrykk for viktige livsområder og verdier som må fremmes og vernes i det menneskelige
fellesskapet. Dette ser vi særlig i det fjerde, femte, sjette, syvende og åttende budet (“lovens
andre tavle”):

• Verne om foreldre-barn relasjonen
• Verne om menneskelivets ukrenkelighet
• Verne om det monogame, heterofile og livslange ekteskapet
• Verne om eiendom
• Verne om sannhetenI dette perspektivet blir disse budene sentrale retningslinjer for et godt samfunn. Men dette må
ikke forveksles med en teokratisk samfunnsmodell der kirken tvinger sine verdier inn på
andre mennesker. Den kristne kirke ble født som en minoritetstro som preget samfunn og
kultur ut fra en slik rolle.2. “Lovens andre bruk”
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Guds hellige og fullkomne vilje kommer til uttrykk i
de ti bud. Når Guds hellighet møter oss mennesker gjennom “loven”, oppdager vi vår synd.
I dette perspektivet viser de ti bud at vi trenger Guds nåde for å unnslippe Guds rettferdige
dom. Da blir Jesus som Frelser stor for oss, fordi Han som vår Stedfortreder er den eneste som
kan løse vårt problem: Vi er syndere som står overfor en hellig Gud.
Dersom vi virkelig er ærlige i våre møter med de ulike budenes krav, vil vi oppdage vår synd.
Her er utleggelsen av de ti bud i Luthers lille katekisme en stor hjelp.

De ti buds teologiske funksjon blir her å være “pedagogen” som viser oss vårt uendelig store
behov for Guds nåde i Jesus Kristus.

3. “Lovens tredje bruk”
Den som bekjenner Jesus som Herre og Frelser er kommet inn i et levende fellesskap med
Gud som vår Far. Vi kaller av og til dette for “barnekår”.
Den som er i en slik Guds-relasjon, har fått et nytt og inderlig ønske om å følge Guds gode
vilje i sitt liv. Derfor får vi et nytt perspektiv på de ti bud. De blir gode retningslinjer som den
kristne ønsker å leve sitt liv i pakt med.

“Loven” blir da ikke en ny frelsesvei, men en praktisk veiviser for den kristne for hvordan
leve livet i samsvar med Guds vilje i den nye pakt. Her kalles en kristen til et nytt og hellig
liv, i Den Hellige Ånds kraft. Dermed er vi tilbake til noe av lovens opprinnelige funksjon, i
følge 2 Mos 20.

Vi kan sammenfatte “lovens tre bruk” med at de ti bud både kan og bør fungere som
retningsgivende verdier for samfunnet (“lovens første bruk”, med vekt på lovens andre tavle),
som åndelig speil (“lovens andre bruk”) og som praktisk veiviser for den kristne (“lovens
tredje bruk”).

Anbefalt lesing:
• Martin Luthers lille katekisme om de ti bud

© Damaris Norge AS

Se også:

De ti bud – aktualiseringer: 98de-ti-bud-aktualiseringer