Film: The Island (2005, 15 år) og/eller The Incredible Hulk (2008, 11 år)

Powerpoint-bilder

Utstyr for å vise film

Last ned pdf-versjon

Aktualisering

Den kjente ateisten Richard Dawkins har sagt følgende om kloning av mennesker (se Powerpoint-bilde): ”Hvisker du en hemmelig bekjennelse til deg selv? Ville du ikke likt å bli klonet? Jeg har aldri innrømmet det før, men jeg tror jeg ville det. Det har ikke noe med forfengelighet å gjøre… Det er ren nysgjerrighet.”

Kloning betyr å skape en identisk kopi av noe. Kloning er helt vanlig i naturen, hvor organismene formerer seg gjennom å skape identiske kopier av seg selv (som planter etc.). Kloning kan også skje naturlig i menneskelivet, når ekstra celledeling fører til at det oppstår eneggede tvillinger, trillinger, etc.

Sauen Dolly var det første pattedyret som ble klonet (se Powerpoint-bilde). Det skjedde i 1997, og skapte stor oppmerksomhet og voldsomme protester. Innen den første måneden etter nyheten spredte seg, hadde 2,5 milliarder mennesker hørt historien, og reaksjonene var mange, alt fra de som hyllet den nye utviklingen og de nye mulighetene den bringer med seg, til de som med skrekk mente at det ble tuklet med det naturlige skaperverket og at de etiske konsekvensene ville bli enorme.

Siden kloningen av Dolly har forskingen på dette området nådd svært langt, og blant annet har både hester og okser blitt klonet. I dag har forskningen imidlertid begynt å konsentrere seg om mulighetene for å klone mennesker. Det har foreløpig ikke lykkes (noen har hevdet å ha klart det, blant annet selskapet Clonaid, som har nære forbindelser til den religiøse sekten Raëlism, men disse er blitt avslørt som svindel), men forsøkene er mange. De som har kommet nærmest er forskerne Samuel Wood og Andrew French som i januar 2008 offentliggjorde at de hadde klart å skape fem friske menneskelige embryoer ved å bruke DNA fra voksne menneskers celler. Det er usikkert om embryoene faktisk ville overlevd, fordi de senere ble ødelagt på grunn av forbudet om å klone mennesker.

Det er fremdeles forbudt å klone mennesker (reproduktiv kloning), mens flere og flere land åpner for terapeutisk kloning (en prosess hvor man ut fra pasientens egne celler produserer nye celler, kroppsdeler eller organer som er genetisk identiske med pasientens, til medisinske formål). De fleste av disse prosessene er vel og merke fremdeles på forsøks-nivå.

Utviklingen som har ført til at mennesker kan klone dyr er ikke uproblematisk, men den største utfordringen møter vi når utviklingen nærmer seg muligheten for å klone mennesker. Hva vil det bety for mennesket og vårt syn på livet? Er mennesket bare et ”pattedyr” som kan reproduseres? Viss ikke, hva skiller egentlig menneskene fra dyrene? Hvilke konsekvenser får en slik utvikling for oss mennesker? Som kristne må vi tenke nøye gjennom hvilke teologiske, etiske og sosiale problemstillinger dette stiller oss overfor.

I dette undervisningsopplegget skal vi se på noen viktige etiske utfordringer, særlig sett fra en kristen synsvinkel, ved forskning rundt kloning. Selv om mye av vitenskapen skaper positive muligheter (medisiner etc.), synes utviklingen også å peke på noen svært utfordrende, negative konsekvenser.

Temaet kloning er satt på dagsorden i en rekke filmer. I det følgende finner du et utvalg filmklipp som alle aktualiserer spørsmålet om kloning. Dersom du har tid, er det flott om du viser flere av klippene. For eksempel kan du velge én av de to filmene og vise alle klippene hentet fra denne filmen. Det vil skape et større grunnlag for å samtale med elevene om spørsmålene rundt kloning.

The Island(2005, aldersgrense 15 år)

Bakgrunn: The Island er en science fiction-thriller hvor skuespillerne Ewan McGregor og Scarlett Johansson spiller to innbyggere i et høyteknologisk medisinsk forskningssenter. De oppdager at de egentlig er menneskelige kloner, og at de holdes på senteret som ”forsikringsagenter” for rike kunder som ønsker å sikre seg tilgang til friske donor-organer dersom de en dag skulle bli syke eller skadet. Etter denne oppdagelsen, rømmer Lincoln Six Echo (McGregor) og Jordan Two Delta (Johansson) i et forsøk på å finne sine motparter i den virkelige verden.

I dette klippet vises bilder av klonen til et gammelt menneske som blir født.

Start: 0.23.05

Slutt: 0.25.49

Lengde: 2 min, 44 sek

Forslag: Dette klippet kan med fordel brukes som en god introduksjon til samtale rundt temaet kloning.

I dette klippet ser vi en reklame for et medisinsk selskap som tilbyr å klone sine klienter for å sikre ”reservdedeler”. Videre ser vi en privat samtale med Dr. Merrick (Sean Bean), mannen bak dette reklameframstøtet, hvor han forklarer hva firmaet hans tilbyr sine klienter. I tillegg innrømmer han noen av problemene som naturlig følger med en slik prosess.

Start: 0.48.37

Slutt: 0.51.59

Lengde: 3 min, 22 sek

Forslag: Klippet kan brukes for å illustrere aktuelle etiske spørsmål vedrørende kloning og tilsvarende teknologiske utviklinger.

I dette klippet møte vi igjen Dr. Merrick som anklages for å ”leke Gud” på grunn av sin holdning til klonene han skaper på vegne av sine klienter. Dr. Merrick treffer Laurent (Djimou Hounsou), en lykkejeger som har lykkes i å fange de rømte klonene og føre dem tilbake til fangenskapet. Laurent utfordrer Merricks moral – og anklager ham for å opptre som Gud og drepe mennesker for å tjene penger …

Start: 1.53.53

Slutt: 1.55.50

Lengde: 1 min, 57 sek

Forslag: Klippet kan brukes for å aktualisere etikk som tema i møtet med medisinsk teknologi, særlig i forhold til utviklingen rundt stamcelleforskning og kloning.

 

The Incredible Hulk (2008, aldergrense 11 år)

Vi følger vitenskapsmannen Bruce Banner (Edward Norton) i hans desperate jakt på en kur for den elektromagnetiske strålingen som har forgiftet ham og utløst det ukontrollerbare raseriet inne i ham: Hulken. Banner har levd på skyggesiden – avskåret fra et normalt liv og ikke minst fra kvinnen han elsker, dr. Elizabeth ”Betty” Ross (Liv Tyler). Han lever som en flyktning for å unngå sin erkefiende, general Thaddeus ”Thunderbolt” Ross (William Hurt), som er som besatt etter å fange ham. Banner vet at han alltid har generalens store militærapparat kun noen få skritt bak seg – og at de ønsker å fange ham for å brutalt utnytte hans krefter.

Mens alle tre forsøker å finne ut av hemmeligheten som førte til skapelsen av Hulken blir de konfrontert med en ny ondskapsfull vanskapning kjent som ”The Abomination”, et monster hvis ødeleggelse overskygger selv Hulkens. Tom Roth spiller Emil Blonsky, som er den menneskelige versjonen av denne mektige vanskapningen. Blonskys ønske om makt – gjennom å skape en supersoldat – manifesterer seg i ”The Abomination. For å overvinne sin erkefiende må Banner ta et smertelig valg: enten akseptere et rolig liv som Bruce Banner eller bli en helt gjennom skapningen han bærer inne i seg – Hulken.

I denne scenen besøker han og kjæresten Betty Ross (Liv Tyler) en forsker som de håper kan hjelpe dem i å finne en kur.

Be elevene legge spesielt merke til diskusjonen mellom vitenskapsfolkene angående konsekvensene ved det de gjør – både før og etter eksperimentet.

Start: 1.10.21

Stopp: 1.19.21

Lengde: 9 min

Klippet starter i det Betty Ross og Bruce Banner møter dr. Sterns (Tim Blake Nelson) på trappen foran en bygning. Første replikk er Betty som sier: ”Unnskyld, dr. Sterns, jeg beklager å forstyrre deg. Jeg er Elizabeth Ross.” Klippet ender med dr. Sterns som sier: ”Nå er du litt paranoid, er du ikke?” – rett før en bedøvelsespil treffer Bruce.

Dersom du ønsker et kortere klipp, kan du enten starte på 1.16.37 eller slutte klippet på 1.16.37. Begge disse alternativene vil utelate detaljer som det henvises til senere i opplegget, så da må opplegget selvsagt også tilpasses dette.

Be elevene oppsummere hvilke uenigheter som kommer frem mellom Bruce og dr. Sterns. Hvorfor ville Bruce at Sterns skulle ødelegge all forskningen sin? Hvorfor nektet Sterns å gjøre dette? Poengter at mens Sterns tenkte på de potensielt gode mulighetene i forskningen, var Bruce mer fokusert på hvilke negative konsekvenser den kunne få. Fungerer denne delingen på all vitenskap? Hvilke prinsipper kan være sentrale for å hjelpe å avgjøre når de potensielt gode konsekvensene veier tyngre enn de mulige negative, og omvendt?

Selv om situasjonen i dette filmklippet er ekstrem (og veldig farlig), aktualiserer det et viktig og aktuelt spørsmål som forskere møter jevnlig; nemlig å veie de gode mulighetene opp mot de dårlige/farlige konsekvensene. Ett slikt område som blir debattert mye i dag, er spørsmålene rundt stamcelleforskning. Spør elevene om noen kjenner til denne debatten. I tilfelle, hvilke argumenter for og imot har de merket seg? Stamceller er celler som ikke er ferdig spesialisert (dvs. de har ikke blitt bundet til et spesifikt område i kroppen enda), og har dermed evnen til å utvikle seg til forskjellige celletyper. Blant annet har den amerikanske presidenten Barack Obama åpnet for slik forskning, fordi ”disse ørsmå cellene kan hjelpe oss til å forstå og kanskje også helbrede alvorlige sykdommer” (Dagsavisen).

Vis så det andre filmklippet fra The Incredible Hulk. Forklar at en soldat ved navn Emil Blonsky (Tim Roth) også har gjennomgått en genetisk forandring, selv om effekten på han er mindre enn hos Brunce Banner. I denne scenen får han Dr.Sterns til å sprøyte inn Bruces smittede blod i hans egen kropp, fordi han gjennom dette håper å bli enda sterkere enn Bruce. Be elevene legge spesielt merke til motivasjonen hos de to mennene.

Start: 1.20.36

Slutt: 1.23.18

Lengde: 2 min, 42 sek

Klippet starter i det en kvinnelig soldat spør dr. Sterns: ”Forteller du meg at kan lage flere som han?” Det slutter med dr. Sterns pulserende hode og Banners infiserte blod som drypper.

Vær oppmerksom på at i dette klippet omtaler Blonsky den kvinnelige soldaten som ”en irriterende bitch”. Dersom du opplever at dette er upassende for din klasse, kan du starte klippet på 1.21.00, når Blonsky retter pistolen sin mot Dr.Sterns hode. Første replikk i denne kortere versjonen er Sterns som spør ”Hva har jeg gjort for å fortjene en slik aggresjon?”

Samtal med elevene om hvorfor menneskene vi har møtt i de ulike filmklippene på hver sine måter er så opptatt av å skape nye super-mennesker. Fokuser gjerne på menneskenes tilsynelatende trang til å opptre som Gud.

I 1. Mosebok 3 finner vi en fortelling fra urhistorien som sier noe om mennesker som ønsket å overta Guds rolle. (Les gjerne 1. Mos 3, 1-7 høyt i klassen; se Powerpoint-bilde.) Her møter vi Adam og Eva, de første menneskene Gud skapte på jorden, som lever i Edens hage – et paradis på jord. Så kommer en slange og frister Eva til å spise av det eneste treet Gud har forbudt dem å spise av. Det siste han sier til Eva er at dersom hun og Adam spiser denne frukten vil de ”bli som Gud”. Fristelsen til å være som Gud er altså ikke ny, og fra et kristent perspektiv er dette alltid et negativt og ødeleggende ønske. Derfor er det meget interessant at uttrykket ”leke / opptre som Gud” ofte blir brukt om forskere som har tråkket over grensene for hva naturvitenskapen bør utforske. I filmklippene så vi ulike måter å opptre som Gud – gjennom en rekke ambisiøse forskere som handler som om det ikke er noen etiske grenser …

Nettopp dette poenget forsterkes også i en annen tidlig fortelling fra Bibelen, nemlig beretningen om tårnet i Babel i 1. Mos 11, 1-9 (Les gjerne denne historien også!). Hovedpoenget i denne fortellingen er ikke at Gud har noe imot høye bygninger! Når Bibelen beskriver arbeidere som forsøker å bygge et tårn som når helt opp til himmelen, er betydningen her at de selv opptrer som Gud, de ser på seg selv som ”Guds like”. I tradisjonell kristen tro har denne fortellingen blitt forstått som et sentralt eksempel på mennesker som forsøker å ta over Guds rolle og autoritet.

Samtal med elevene om følgende spørsmål:

–         Hva synes elevene om de naturvitenskapelige forsøkene som kommer frem i klippene?

–         Hvilken relevans har dette for vitenskap og forskning i det virkelige liv – for oss?

–         Hvilke etiske grenser burde det være for naturvitenskapelig forskning?

–         Hvilke grunnleggende prinsipper bør ligge til grunn for å bestemme hvor langt en forsker kan gå i naturvitenskapens navn?

Nå har vi sett litt på hvordan naturvitenskapelig forskning på mennesker kan prege oss – og hvor vi synes grensene for slik forskning bør gå. La oss se nærmere på ett aktuelt eksempel på slik forskning, nemlig kloning.

Debatten rundt kloning foregår på flere ulike nivåer, fordi ordet kloning kan referere til forskjellige prosesser. Noen av mest omtalte er:

Det er gitt flere ulike argumenter for å klone mennesker, som strekker seg fra seriøs medisinsk forskning til det ganske enkelt bisarre. Mange av disse argumentene tar derimot IKKE hensyn til de store risikoene, både medisinsk og sosialt, som følger med.

Noen av de vanligste argumentene for kloning av mennesker er:

Finnes det noen avgjørende innvendinger mot kloning fra et klassisk kristent perspektiv? Eller er kloning kun frarådet fordi prosedyren foreløpig er usikker og utrygg, noe som kan endre seg i det vitenskapen finner ut mer? Det bibelske og kristne perspektivet som synes å være mest relevant i forhold til debatten om kloning, er den grunnleggende oppfatningen av mennesket som skapt i Guds bilde.

Utgangspunktet for et kristent perspektiv på dette temaet er at kloning av mennesker etisk sett er grunnleggende forskjellig fra kloning av planter og dyr. Dette er fordi mennesker har en unik plass i skaperverket, helt forskjellig fra den plass planter og dyr har. Mennesket er skapt med en enestående hensikt, mening og mål – som skapt i Guds bilde.

Bibelens perspektiv på å være skapt i Guds bilde, handler om at alle mennesker er skapt med ”Guds-lignende” kvaliteter, som moral, åndelighet, bevissthet, fri vilje, fornuft og språk. Dette er noe vi normalt gjenkjenner hos ethvert menneske, og det er dette som skiller oss fra dyrene.

Men å være skapt i Guds bilde handler også om noe mer; det bærer også med seg noe grunnleggende ”relasjonelt”. Som mennesker er vi skapt til å være i en personlig relasjon til Gud som vår Skaper. Denne innsikten er kanskje den viktigste i møtet med debatten om kloning. Det er vår indre ”Gud-gitte” sjel og ånd som gjør det mulig for oss å reflektere Guds bilde gjennom relasjonene vi inngår i (sml. her Treenigheten og dens indre relasjoner!).

Disse to perspektivene på å være skapt i Guds bilde er ikke motsetninger; i stedet utfyller de hverandre.

Det er hovedsakelig tre bibelsteder i det Gamle testamentet som understreker denne ”Gud-billedlikheten”. I det Nye testamentet finner vi flere bibelsteder som sier noe om gjenoppreisningen av denne billedlikheten – gjennom frelsen i Jesus. Skriftstedene fra det Gamle testamentet (1 Mos 1, 26-28; 5, 1-5; 9, 1-7) er viktige fordi de sier noe grunnleggende om ”skapelsesordningen” – som gjelder alle mennesker til alle tider. De gjør oss oppmerksomme på menneskenes ansvar om å reflektere Guds personlighet på jorden. Særlig legger de vekt på det ”relasjonelle” aspektet, både mellom mennesket og Gud, og oss mennesker i mellom. (Men sml. også Jakobs brev 3,9 og Apgj. 17,28-29!)

Den kristne forståelsen av oss mennesker er altså som skapt i Guds bilde – til å reflektere denne billedlikheten i våre liv gjennom våre ulike relasjoner. Denne bibelske læren om mennesker fører til at vi bør stille grunnleggende teologiske og etiske spørsmål i møte med menneskelig kloning.

Vil kloning av mennesker hjelpe eller hindre refleksjonen av ”Gud-billedlikheten” i menneskene? Selvfølgelig vil Gud – dersom menneskelige kloner noen gang blir født – elske dem like mye som alle andre mennesker. Samtidig ser vi ut fra skriftstedene i Bibelen at kloning ville ført til en forvrengt billedlikhet av Gud i menneskene, fordi den påvirker det relasjonelle aspektet Bibelen vektlegger så sterkt. Derfor bør kloning kritiseres ut fra et kristent perspektiv, ikke fordi det dreier seg om ny forplantningsteknologi, men fordi det kan komme til å skape en ny sosial orden som ikke på en dekkende måte makter å reflektere at vi som mennesker er skapt i Guds bilde.

Dette gjelder begge de to hovedaspektene ved ”Gud-billedlikheten” som vi nevnte tidligere. Bibelens beskriver en Gud preget av mangfold. Gud er ”tre-i-en”! Han har gitt menneskene ansvar for å ta vare både på jorden og på menneskene som lever her, ved å frembringe og ta vare på sine barn. Biologi og teologi er ikke motsetninger, de eksisterer i harmoni. Kloning truer med å ødelegge denne harmonien, ved å splitte biologi og teologi, ved å skille frembringelsen av barn fra den menneskelige, seksuelle enheten og ved å bryte kontinuiteten mellom søsken og foreldre – og dermed undergrave selve denne grunnleggende familiestrukturen.

Ideen om å klone mennesker gjør mange mennesker urolige, uansett livssyn. Denne intuitive bekymringen er berettiget. Sentrale innvendinger mot kloning fra et kristent perspektiv peker på hvordan en slik utvikling vil undergrave vår ”Gud-billedlikhet” som mennesker. Utgangspunktet for Guds skaperordning er å gi gode rammer for oss mennesker – til beste for vårt liv både som enkeltpersoner og som fellesskap.