Profetier om Messias
Her finner du kapittel 5.4 online versjon.
Dersom skolen din allerede har læreboken, så kan passord fåes ved å kontakte Damaris Norge.
Dersom skolen din fortsatt ikke har læreboken, kan den bestilles via NLA Høgskolen.
Kompetansemål:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
Beskrive hovedlinjene i Bibelens store fortelling (Frelseshistorie)- Gi en oversikt over og forklare de viktigste frelseshistoriske begivehnetene: skapelsen, syndefall, frelse og fullendelse (Frelseshistorie)
- Gi en enkel redegjørelse for hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn, frelseslæren, kirkens rolle og det evige håp (Troslære og etikk)
Læringsmål
Etter å ha lest dette kapitlet skal eleven kunne:
- forklare hva som menes med Messias
- gjøre rede for noen hovedtrekk ved profetiene om Messias
- gjøre rede for forskjellige typer profetier om Messias
Martin Luther sa en gang at Bibelen er som en middelaldersk by. I middelalderen hadde ikke hus innlagt vann, så folk måtte til brønnen for å hente vann, og derfor ledet alle gater mot brønnen på torget. På samme måte, mente Martin Luther, peker de ulike delene av Bibelen mot Jesus. I dette kapitlet skal vi se litt nærmere på dette ved å studere det vi kaller Messiasprofetier. I Det gamle testamente finner vi et håp om at Gud ville sende en Messias for å hjelpe Israelsfolket. Messias betyr «en som er salvet», og viser til skikken med å salve folk med olje for å innvie dem til oppgaven som konge, prest eller profet. For jødene var Messiasforventningene knyttet til håpet om en konge som kunne gi dem fred, frihet og velstand.
Vi har allerede lært litt om hva en profeti er for noe. Nå skal vi se at i Det gamle testamente finner vi både profetutsagn, hendelser og personer som peker fram mot Jesus, han som de kristne mener er Messias, Frelserkongen som Gud hadde lovet skulle komme.
Ekstra fagstoff som ikke er med i læreboken
Fordypning omkring spørsmålet om når Messias skulle komme:
Vi har sett at Det Gamle Testamentet inneholder mange varsler om Messias og om hva han skulle gjøre. Hvis vi studerer Bibelen nøye, kan vi også se at profetiene sier noe om tidspunktet da Messias skulle stå fram.
I første Mosebok kapittel 49 finner vi en profeti som til å begynne med virker litt vanskelig å forstå: «Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige». Ordet «kongespir» (eller «septer» som det også kan oversettes med) er en stav som er tegn på myndighet og makt. Det som menes med profetien, er at Israel skal ha selvråderett helt til Messias kommer. Denne selvråderetten hadde de helt til år 11 e.Kr. Selv mens folket var bortført til Babylon, hadde de et selvstyre, med rett til å lage egne regler og til selv å dømme de som brøt reglene. Men 23 år før Jesus ble dømt, begrenset romerne denne retten. Da mistet nemlig jødene retten til å dømme folk til døden. Jødene selv så dette som oppfyllelse av profetien om at «septeret» skulle tas fra dem, og de sørget over at septeret var tatt fra dem uten at Messias hadde kommet. Men de kristne mener at Messias allerede var født på det tidspunktet. Det faktum at jødene hadde mistet retten til å dømme folk til døden, var grunnen til at de måtte få Pilatus til å dømme Jesus, og det var grunnen til at Jesus ble korsfestet og ikke steinet. Steining var jødenes form for dødsstraff, mens korsfestelse var den romerske henrettelsesmåten.
To andre ting viser at Messias måtte komme før år 70. Profeten Malaki snakker om at Herren skal komme til sitt tempel (kapittel 3, vers 1). Dette oppfylte Jesus da han kom til templet i Jerusalem, og Bibelen forteller at han renset templet 2 ganger. Men profetien hos Malaki kunne ikke blitt oppfylt etter år 70, for da ble templet revet, og har ikke blitt gjenreist i de nesten 2000 årene som har gått siden.
Noe som bekrefter dette, er det faktum at da templet ble ødelagt, ble samtidig de offisielle jødiske slektsarkivene brent. Siden år 70 kan ingen jøde lenger bevise sin avstamning. Dette er viktig, siden mange av Messiasprofetiene handler om at han skulle nedstamme fra David. Disse profetiene viser at Messias måtte komme etter år 11 e.Kr, og før år 70. Messias kunne ikke stå fram før år 11, og ingen messias kan være mulig etter år 70.
En profeti hos profeten Daniel er faktisk enda mer konkret. Daniel skriver i kap. 9, vers 25:
Du skal vite og forstå: Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
Ordet som er oversatt med «uker» betyr «en periode på sju». Ordet ble brukt både om en vanlig uke (sju dager) og en periode på sju år. Hvis vi bruker denne siste tolkingen, ser vi at det snakkes om en periode på 49 år (7 x 7 år) og en periode på 444 år (62 x 7 år). Fra påbudet blir gitt om å gjenreise Jerusalem, og fram til Messias kommer, skal det altså gå først 49 år, og så 444 år, altså totalt 483 jødiske år. Påbudet om å gjenreise Jerusalem ble gitt i det 20. året av kong Artaxerxes´ regjeringstid. Han regjerte fra 465 f.Kr til 424 f.Kr, så påbudet ble altså gitt i år 444 eller 445 f.Kr. (Du kan lese historien om dette i Nehemja 2:1-8). Hvis vi regner oss framover fra denne datoen, og husker at jødenes år er på bare 360 dager (og at det egentlig ikke finnes noe år som heter år 0), kommer vi til år 33 e.Kr, det året forskere mener at Jesus kom til Jerusalem og døde på korset.
Ressurser fra Damaris Norge
