Av Alexis Lund, leder for HeltFri.net og Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier
ARTIKKEL: Hvilke historier lytter vi til og hvilke historier forteller vi? Vi omgis av historier, små og store fortellinger som utgjør livet. Noen historier utspilles i ens hverdag, mens andre historier ligger mer i bakgrunnen, som grunnfortellinger i samfunnet vi lever i.
Menneskets uendelige verdi
Foreningen FRI setter i år (2019) fokus på historie i sine PRIDE-parader og inviterer skeive til å fortelle sine historier. Vi har lest mange av historiene, de gjør inntrykk. Vi leser også historiene om hat og om vold mot mennesker som lever sitt liv annerledes enn oss. Slike fortellinger skal gjøre vondt for oss som leser dem, og nok engang passer Arnulf Øverlands ord inn: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Vi vil gjerne være med i stemmene som står opp mot urett, vold og hat mot lhbti-personer. Hele grunntanken i vår kristne tro er ethvert menneskets uendelige verdi – og også menneskers frihet til å velge sin livskurs, uten å møte fysiske eller psykiske represalier.
En historie der livet kan blomstre
Samtidig tror vi på en historie som er bedre enn den FRI ønsker å fremme. Men historien er vanskelig å formidle gjennom en kort kommentar. For den er så dyp, bred, vid og rik at den ikke kan rommes inne i noen tekstavsnitt. Den omfavner mennesket med Guds evige kjærlighet, en historie der livet kan blomstre. Og historien er også brutalt ærlig med våre mørke sider.
Ekte frihet er ikke grenseløs
Den historien vi tror på, har rammer. Ekte frihet er ikke grenseløs. Mens FRI arbeider for fri sex, så lenge det er samtykke, vil vi hevde at deres historie binder mennesket fast i egne begjær og lyster. Friheten blomstrer kun der rammene er gode. Presten og forfatteren John Stott skrev: «Sann frihet er frihet til å være oss selv, slik Gud skapte oss og mente at vi skulle være.»
Ta fisken, for eksempel. Fisken opplever kun full frihet i elementet vann, selv om den er fri til å hoppe opp i elementet luft. Slik kan også mennesket bare oppleve full frihet innenfor det elementet vi er skapt til å leve i. Og hva slags element er det? John Stott hevder at det er kjærlighet vi er skapt til. Uten kjærlighet fra Gud og mennesker vil vi før eller siden tørke ut og dø. Dette viser mange historier oss. Vi kan kun oppleve full frihet så lenge vi elsker og blir elsket.
Stott fortsetter: «Sann kjærlighet setter imidlertid opp restriksjoner for den elskende, for kjærligheten er i sitt vesen ´selv-givende´. Det fører oss til et oppsiktsvekkende kristent paradoks. Sann frihet er frihet til å være meg selv, slik Gud skapte meg og mente at jeg skulle være. Og Gud skapte meg til å elske. Men kjærlighet er å gi, det er å gi seg selv. Derfor må jeg for å være meg selv, fornekte meg selv og gi meg selv. For å være fri, må jeg tjene. For å leve, må jeg dø fra min egen selvopptatthet. For å finne meg selv, må jeg miste meg selv i kjærlighet.»
En større historie
Dette er historien vi tror på og lever for. Historien om Gud som elsker mennesket så høyt at Jesus gav sitt liv for oss. Og om at vi kalles til et liv der vi får ta imot og spre denne kjærligheten, som gir rammer som beskytter det sårbare i oss.
Vi vil oppmuntre mennesker til å fortelle sin historie, uansett hva denne inneholder. Noen skal fortelles i offentligheten, andre til mennesker man stoler på. Ingen historier bør bli stengt inne i skammens skap. Men når historien blir fortalt, vit at det er en enda større historie over ditt liv: En historie om en Gud som elsker deg med en evig kjærlighet og som inviterer deg inn i frihetens landskap.