Norgespremiere: 04.10.2019
Sjanger: Drama
Skuespillere: Josefine Frida, Nicolai Cleve Broch, Kjærsti Odden Skjeldal, Andrea Bræin Hovig, Espen Klouman Høiner, Fredericke Rustad Hellerud, Terje Syversen
Regi: Jorunn Myklebust Syversen
Manus: Jorunn Myklebust Syversen
Produsent: Maria Ekerhovd
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 35 min.
Produksjonsår: 2019
Produksjonsselskap: Mer Film
Aldersgrense: 12 år
Kompetansemål
- analysere og drøfte hvordan livssyn formidles i ulike kulturelle uttrykk
- gjøre rede for hvordan Bibelen er blitt til, og reflektere over hvordan den blir tolket og brukt
- gjøre rede for viktige forskjeller mellom kristne konfesjoner
Tverrfaglige tema
Sammendrag
Mirjam (Josefine Frida) er 19 år og allerede på toppen. Ikke bare er hun lovsangsleder i den hippe menigheten Friheten, hun er verdensmester i disco freestyle-dans. Livet går på skinner. Men plutselig kollapser hun på dansescenen. Det er starten på en rundreise i nederlagsfølelse og gnagende spørsmål, der hun møter stadig mer av det ekstreme i religiøse holdninger og handlinger.
Mirjams stefar (Nicolai Cleve Broch) er pastor i menigheten, hennes mor (Kjærsti Odden Skjeldal) er brennende evangelist. På overflaten ser alt vellykket ut. Men den unge jenta bærer på tung bagasje, Mirjams far kan ha begått overgrep mot henne. Hennes forsøk på å løfte fortiden frem i lyset blir kneblet av moren. Mirjams erfaringer blir ikke hørt og hun blir ikke sett. Ikke nok med det, tanker om tvil og undring blir møtt med påbud om å tro mer, gjøre mer, være bedre.
Gjennom filmen møter vi tre ulike kristne miljøer, som under overflaten har ulik grad av det usunne, ekstreme og dysfunksjonelle. Mirjams måte å takle sine traumer og spørsmål på blir å søke dypere inn i religiøsiteten. Hun ender i en ekstrem menighet og blir med på sommerleir. Her tas det drastiske grep for å rense henne fra det vonde.
Bakgrunn
Regissør Jorunn Myklebust Syversen forteller til det humanistiske magasinet Fri Tanke at hun håper at Disco kan hjelpe mennesker som er utsatt for usunne relasjoner og overgrep, og å få folk til å snakke om rammene for religion.
– Det bør diskuteres hvordan barn og mennesker i sårbare livssituasjoner har det i disse miljøene. Blir de møtt på riktig måte?
Syversen har også tidligere arbeidet med frykten for det meningsløse og hvordan vi kan skape mening, og mener derfor at det er naturlig å se på hvordan det løses i religion. Hun ønsker ikke å kritisere det å tro i seg selv, men å sette søkelyset på at det finnes strukturer i kristne miljøer som kan slå uheldig ut.
Selv har Syvertsen ingen kristen bakgrunn, men har oppsøkt mange pinsekarismatiske sammenhenger for å forsøke å få en troverdig ramme til filmen. I tillegg er Anders Torp, forfatter av Jesus-soldaten, kreditert som bidragsyter i rulleteksten. En av de sterkeste scenene i filmen er tydelig inspirert av hans fortelling om sin oppvekst.
Syversen er tydelig på at hennes eget ståsted skinner gjennom. Hun ønsker at filmen også skal brukes til å endre politikk i forhold til statsstøtte til denne typen menighet, fordi det etter hennes mening fungerer som legitimering.
Alt nå har det kommet reaksjoner som tyder på at Syversen får rett i sine spådommer. Både i forhold til at mennesker kjenner seg igjen i de strenge rammene og sterke religiøse uttrykkene, men også i at mange føler seg urettferdig fremstilt.
Spørsmål til samtale
1) Hvordan opplevde du filmen? Hva berørte deg sterkest – og hvorfor?
2) Hva syns du om bruken av de estetiske virkemidlene, som farger, lyd, lys og kameravinkler? Hva med de scenene som utspiller seg i naturen?
3) Hvordan vil du beskrive måtene som moren og stefaren møter Mirjam på? Hva syns du er fint i disse skildringene? Hva utfordrer deg, og hvorfor?
4) Image, prestasjon og det perfekte er sentralt i filmen. Hvilke scener tenker du særlig på her? Hvordan kjenner du dette igjen i livet til unge i dag – i og utenfor menigheten? Hvordan skulle du ønske at Mirjam ble møtt?
5) «Det gjelder bare å spille kortene rett», sier stefaren til Mirjam etter å ha omtalt henne som en ener. I samtalen sier han også at det gjelder om å leve troen hele tiden. Hva tenker du at han mener, og hva mener du selv?
6) Mirjam lytter til flere podkaster og ser videoer i tillegg til å høre taler live. Husker du noe av det som ble formidlet? Hvordan tror du hun opplever forkynnelsen i forhold til hvordan hun har det i livet sitt?
7) «Jeg tenker det er en straff», sier Mirjam om situasjonen hun er i. Hvorfor tror du hun tenker slik? Hvordan forholder dette seg til det Bibelen forteller om Gud?
8) En av deltakerne på sommerleiren setter ord på sin tvil. Hva peker hun på, og i hvor sterk grad kan du kjenne igjen spørsmålene hennes? Hva syns du om måten hun blir møtt på? Hvordan forholder lederne i filmen seg ellers til spørsmål, undring og tvil?
9) «Jeg ville undersøke hvordan mennesker i sårbare livsfaser og barn påvirkes av det å være i et trosmiljø» sier filmregissøren i flere intervjuer. Filmen lar oss få innblikk i tre kristne fellesskap. Hva er særpreget til hver av dem, og hvilke likhetspunkter finner du? Hvilket inntrykk syns du dette gir av kristne menigheter?
10) Hva tror du er de viktigste årsakene til at Mirjam drar på sommerleiren? Hva tenker du om de ekstreme holdningene og handlingene hun møter der? Hvordan opplever du samtalen med pastor Samuel mot slutten av filmen?
11) I filmen er den paulinske treklangen tro, håp og kjærlighet (les gjerne 1 Kor 13) erstattet av tro, håp og tvil. Hva synes å være kjernen i kristen tro ut fra formidlingen i filmen? Hvordan vil du møte det med utgangspunkt i Joh 3,16?
Av: Margunn Serigstad Dahle, team- og produksjonsleder i Damaris Norge og førstelektor på NLA Høgskolen Kristiansand
Hør også en kort podcast om filmen med Margunn Serigstad Dahle:
