• Elevene skal utfordres til å vurdere hvordan forskjellige livssyn fremmer verdier som respekt for menneskeverdet, naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet
  • Elevene skal få hjelp til å reflektere over hvordan tro og overbevisning påvirker hverdagslivet
  • Faget skal gi kompetanse i å analysere livssyn ut fra sentrale momenter i kristen tro

Av Leif Egil Reve og Stig Tore Aaberg

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan buddhismen preger hverdagsliv og samfunn i Bhutan. Vi begynner med et lite historisk blikk, og beveger oss framover mot noen utviklingstrekk på det sosiale og religiøse området de siste tiårene. Artikkelen «Tibetansk buddhisme» sier noe mer konkret om den formen for buddhisme som preger dette samfunnet, og beskriver flere konkrete eksempler på religiøse ritualer i Bhutan, som f.eks forholdet til bønn.

En del av eksemplene i teksten er hentet fra kristne misjonærer og bistandsarbeidere som har vært i landet over flere tiår. Observasjoner og refleksjoner kan derfor være preget av et kristen-vestlig perspektiv. Vi håper artikkelen likevel vil bidra til å få fram noen faglig relevante aspekter ved hvordan buddhismen som tro og tankesystem har formet samfunnsmessige og kulturelle tradisjoner og praksiser i Bhutan.

Et buddhistisk samfunn?

Bhutan har en litt eksotisk aura i manges bevissthet som et bortgjemt og utilgjengelig sted med historier om underlige fjellvesener, drager, flyvende guruer, gale munker og fallos-kunst. Forestillingen om landet som et slags Shangri-la, «paradis-dalen» fra buddhistisk mytologi, har blitt forsterket av buddhismens og nyreligiøsitetens innpass i Vesten, og mange har reist til Bhutan for meditasjon, yogakurs, og klosteropphold. I tillegg framstiller de seg gjerne som «verdens lykkeligste land» med mer fokus på Brutto Nasjonal Lykke (Gross National Happiness) enn på BNP.

Fra 700-tallet har buddhismen offisielt vært den rådende religionen i Bhutan. Det har historisk også vært et svært utilgjengelig land, og det har derfor fått «marinere» seg mer og mindre uforstyrret i buddhisme i svært lang tid. Ytre sett er da landet et godt eksempel på hvordan buddhistisk religionen preger et samfunn. Kristen tro, eller andre teistiske religioner har i liten grad vært til stede, og Bhutan kan derfor egne seg til å illustrere hvordan en kultur preget av en panteistisk, monistisk religion som mahayana buddhismen utvikler seg annerledes enn et samfunn preget av f.eks monoteistisk, dualistisk kristendom. Samtid ser man også at andre religiøse tradisjoner som panteistisk sjamanisme i form av bøn-tradisjonen lever parallelt med, og både over og under overflaten i kulturen. I bøn-troen har bl.a fjellene en særlig hellig status som bolig for åndene, og det er fortsatt forbud i landet mot å klatre topper over 6000 meter.

Bhutan har vært samlet under èn religiøs leder, en lama, siden begynnelsen av 1600-tallet. I 1907 ble landet etablert som kongedømme og arvelig monarki hvor kongen besatt både politisk og religiøs makt med sete i hovedstaden Thimpu. Det har vært en hinduistisk minoritet i Sør-Bhutan, men mange av disse ble fordrevet under «one nation, one people-policyen» som ble gjennomført på slutten av 80-tallet. Mot 2000 ble det gjennomført ulike politiske, økonomiske og sosiale reformer, som introduksjonen av TV i 1999. I 2008 ble landets første grunnlov signert, og Bhutan etablert som et demokratisk konstitusjonelt monarki, med de første frie valg på parlament avhold samme år.

Tibetansk buddhisme i form av Drukpa–skolen er statsreligion i landet. «Druk» = tordendragen som vi finner i flagget. Kongen utnevner Je Khenpo som den øverste lederen av det religiøse rådet, Dratshang Lhentshog, som har ansvar for lære, liv og drift av klostervesenet. Han er også kongens nærmeste rådgiver. Dagens Je Khenpo er antatt å være reinkarnasjonen av Maitreya Buddha, som var en direkte reinkarnasjon av Gautama Buddha selv.

På papiret er det religionsfrihet i landet, men det er forbudt å drive misjon og aktivt forsøke å få andre til å skifte religion.

En muntlig og rituell kultur

Det er mange ting man kunne trukket fram, men en av de tingene man ser når kristne kulturer strekker seg inn i nye områder, er at de ofte prioriterer å få på plass et skriftspråk, og gjerne et felles skriftspråk for hele området. Til tross for at Bhutan er et ganske lite land så er det minst 13 forskjellige språk, og ingen av disse hadde skriftspråk før etter påvirkning av den vestlige verden i nyere tid. I dag oversettes Bibelen til dzongkha, det nå nasjonale språket i Bhutan, selv om ikke alle forstår det. Det som ellers har vært av skriftkultur i landet er i stor grad knyttet til de buddhistiske kanoniske skriftene skrevet på sanskrit eller pali, og der bruken gjerne er begrenset til de lærde i klostrene.

Det er mange ting man kan ta som en selvfølge i et samfunn med en omfattende skriftkultur, som for eksempel utdanning, og at det er vanlig med f.eks aviser, tidsskrifter, litteratur og barnebøker. I Bhutan kom derimot den første barneboken med bilder ikke før i 2019, og da gjennom et prosjekt drevet av en norsk misjonær, Gro Holm Rypestøl.

På det religiøse området medfører manglende skriftkultur bl.a at folkereligiøsiteten utenfor klostrene er lite dogmatisk i form av læresetninger, men knyttes mer til ulike myter, muntlige tradisjoner, og ritualer i form av maskerader, dans og opptrinn. For mange vil det gjerne være overraskende at meditasjon har lite plass i bhutaneseres hverdagsreligion. Det er først og fremst noe den religiøse eliten i klostrene driver med, eller som har kommet mer inn med «de åndelige turistene» fra Vesten. For lekfolket er det ritualene som gjelder.

Dette gjør også at munkevesenet får en mer seremoniell rolle i menneskers liv, til feiring av høytider, velsignelse av hus og forrettelse av begravelser. En folketro som man fortsatt kan se spor av på landsbygda er myten om «den hvileløse vandrer», som er utilfredse ånder som vandrer omkring og tar bolig der de får anledning. Disse skal visst nok bevege seg i oppreist stilling, så derfor bygges dører med høye dørstokker og små åpninger for å hindre adgang til bygningen.

Et samfunn uten juridiske lover

Hvis vi ser på samfunnet i det moderne Bhutan så er det gjerne overraskende for mange at man fortsatt i dag har et samfunn nesten uten felles lover. Det finnes en struktur i samfunnet, mange normer, og noen skrevne lover, men disse er som grunnloven i stor grad av nyere dato. For eksempel ble politiet i Bhutan først opprettet i 1965, og rettssystemet med domstoler først etablert i 2008, samtidig som konstitusjonen ble utarbeidet. Høyesterett kom først i 2010.

Det betyr ikke at det har vært fritt fram å gjøre hva som helst, men det har ikke vært en samlende rettsstat eller lovkultur. Det er en fremmed tanke for den som er vokst opp i et samfunn hvor lovkulturen strekker seg mer enn 1000 år tilbake, og med røtter videre tilbake til antikken og jødedommen. Det vil antakelig overraske at f.eks voldtekt ikke er forbudt i Bhutan. Det er viktig å understreke at voldtekt ikke er sosialt akseptert, og den religiøse og kulturelle normen om å ikke leve ut uanstendig seksuell adferd, eller utføre overgrep mot andre, står sterkt. Samtidig kan man registrere noen paradoksale holdninger med grunnlag i karma-tenkningen at om man først blir utsatt for slike overgrep så tilhører man sannsynligvis noen av de svake i samfunnet, og da har man på sett og vis fortjent det livet man har fått. En forsterkning av tabuet rundt seksuelle overgrep er at det heller ikke er sosialt akseptert å klage på urettferdighet i etterkant, for da innrømmes det på et vis at man fortjente å bli voldtatt i utgangspunktet. Da fremstår det for mange dessverre av og til som et bedre alternativ å bare overlate alt til karmas lov.

Et passivt samfunn?

Man skal være forsiktig med å bli kategorisk og generaliserende, og i analyser av samfunn må man være oppmerksom på forskjeller om hva som er religion, og hva som er kultur, tradisjon, politisk, og økonomiske muligheter. Samtidig, fra et vestlig utenfraperspektiv preget av «framgangsideologi» så vil man gjerne få inntrykk av at samfunn under innflytelse av karma-tekning i større grad blir passive på f.eks borgerrettighetsspørsmål, mindre progressive på økonomisk og teknologisk utvikling, og mindre bevisst på å gi muligheter for sosial mobilitet. Man skulle kanskje tro at man ble mer motivert til å gjøre «det gode» for å oppnå bedre karma og bli gjenfødt i en «høyere tilstand». Men, nettopp fordi en av de grunnleggende sannhetene er at begjær er opphav til lidelse så oppmuntres det heller ikke til å aktivt «begjære» karma. Innstillingen får gjerne et fatalistisk preg, og med en konsekvens at man i mindre grad forsøker å ta styring på eget liv, og særlig er forsiktige med å gripe inn i andres liv. De som kjenner Bhutan kjenner ofte igjen disse tendensene i det bhutanesiske samfunnet.

Kristen tro i Bhutan

Denne holdningen står i kontrast til idealet fra det det kristne livssynet, hvor man aktivt ber om at Guds rike skal komme, at Guds vilje skal skje på jorden gjennom menneskers handlinger, og hvor gode handlinger anses som virkelig gode, og noe man bør bruke «all sin kraft» på å gjøre.

To eksempler fra Bhutan illustrerer virkningen som karma-forestillingen kan ha å si for måten å tenke på. Det ene eksempelet er knyttet til en tidligere bhutanesisk munk som i dag er kristen. Et av hans prosjekter handler om å plukke søppel i naturen. Dette er et aktivt utadrettet prosjekt med mål om å ta vare på naturen, og gjennom det indirekte gjøre en god gjerning for menneskene i lokalmiljøet som lever i og av naturen. Man kunne tenke at sosiale prosjekter mot utdanning og helse ville være mer hensiktsmessige, men det er ikke gitt ut fra et buddhistisk perspektiv. Man vil være forsiktig med å «overprøve» karmas lovmessige virkning gjennom f.eks å hjelpe folk for mye. Dette hjelpeprosjektet med søppelplukking vil derimot nå lenger fordi det ikke støter buddhister med å aktivt og direkte gripe inn i deres liv.

Et annet eksempel er en norsk misjonær som hadde fått innpass i en bhutanesisk landsby, og bodd der en stund. Etter hvert ble hun oppsøkt av desperate mødre med sine syke barn. De visste at hun som kristen ikke var forhindret fra å ta aktive grep i forhold til både sykdom og hva annet det skulle være. Dermed kom de med barna til henne, og lot henne både be for dem, og gjøre andre aktive tiltak for at barna skulle få bedre helse og muligheter. En slik inngripen oppfattes derimot av mange buddhister som å utfordre karmas lov, og at man gripe inn i den utjevningen av balanse som karma skal besørge. Eksempelet viser hvordan karma-tanken kan hindre mødre fra å ta aktiv omsorg for sine barn, og selv forblir passive. Samtidig, i sin desperasjon, oppsøker man noen som ikke er forhindret av sin tro for å kunne gripe inn og hjelpe barna sine.

Ellers er det i underkant av 1% kristne i Bhutan, som vil si et sted rundt 5000 personer. Det har vært misjon i landet over flere tiår, men det er i beste fall moderat vekst i menighetene. Tradisjonelt har det vært krevende å tilhøre religiøse minoriteter i landet, men inntrykket er at den generelle samfunnsutviklingen har dempet dette presset sammenlignet med tidligere.

Modernisering og sekularisering?

Som tidligere nevnt begynte Bhutan utover 90-tallet å bevege seg mer i demokratisk og kapitalistisk retning. Tilgangen til utdanning har også blitt bedre for flere. Hvilke spor har det satt i et eller tradisjonalistisk samfunn?

Bhutan er fortsatt et fattig samfunn på drøyt 150. plass i BNP pr capita. Hovednæring er fortsatt landbruk, og ungdomsledigheten er høy. Tross «erklæringen» om lykke så ligger de på over 100. plass på FNs tilfredshetsmålinger. Et paradoks i forhold til det man kjenner som de buddhistiske levereglene er at samfunnet er svært preget av rus og alkohol, og vold mot kvinner. Mange hjem er i oppløsning, og mange barn lider under disse sosiale problemene. Noen peker på det buddhistiske idealet om «detachment» som en forsterkende årsak til de relasjonelle oppløsnings-tendensene. Detachment vil si løsrivelse fra det som binder til denne verden, og dette er holdninger som kan virke for å prege mange familiære relasjoner i Bhutan, og det typiske forholdet mellom foreldre og barn.

Økt utdanningsnivå, åpning mot omverden og bedre økonomi ser også ut til å ha bidratt til en sekularisering av samfunnet. En grunnleggende tradisjonell buddhistisk verdi er for eksempel «moderasjon». Til tross for at Bhutan fortsatt er et gjennomgående fattig samfunn så har materialismen likevel raskt satt sitt preg på samfunnet med et økt fokus på penger og ting som veien til lykke. Sammen med et relativt lavt kunnskapsnivå om buddhistiske doktriner så har dette ført til betydelig endring i verdisett og religiøs praksis for mange bhutanesere på relativt kort tid, der tradisjoner er i rask endring. Ritualene kan fortsatt bli ivaretatt, men noen beveger ser mer mot buddhisme som livssfilosofi, mens andre vender seg mer mot animismen i bøn-tradisjonen, og flere og flere blir mer og mindre ikke-praktiserende.

Mange yngre bhutanesere emigrerer til andre land for utdanning og jobbmuligheter, og særlig Australia er populært, hvilket fører til en «brain drain» av samfunnet. Det man ser er at utflyttede bhutanesere i liten grad oppretter trosfellesskap der de slår seg ned. Den eldre del av befolkningen som er tilbake holder mer fast ved tradisjonene, og snurrer sine bønnehjul og ber sine bønnelenker. Det er også fortsatt vanlig at eldre flytter nærmere templene og blir mer opptatt av ritualene i siste fase av livet.

Klostervesenet er noe mer regulert enn tidligere, der det bl.a er innført 16 års aldersgrense for å ordinere seg som munk. Samtidig er det fortsatt en viktig religiøs og sosial institusjon, der de bl.a annet tar ansvar for mange av de barna som blir forsømt etter oppløste familier.

Religion former samfunn

Det er liten tvil om at tro og religion har noe å si for historisk, kulturell, politisk og sosial utvikling av et samfunn, og den buddhistiske arven vil være tydelig for alle som besøker Bhutan. På samme tid stiller noen spørsmål ved om hvor dypt buddhismen egentlig sitter i befolkningen, og særlig i den yngre generasjonen. De raske verdi- og livssyns-endringene etter åpningen mot omverdenen har overrasket mange. Uansett, her har vi kun sett på noen få aspekter ved buddhistisk tro, og utslag av disse i et bestemt samfunn og kultur. Man kan lese en langt mer grundig analyse av hvordan østlig religion preger en kultur sammenlignet med kristendommens påvirkning på vesten i Boka som skapte din verden av Vishal Mangalwadi.

For den interesserte finnes det også en rekke andre gode bøker som tar opp temaer om forholdet mellom samfunnet og religion. Her er noen tips:

  • Da jorden ble flat – Bjørn Are Davidsen
  • Lurt av læreboken – Bjørn Are Davidsen
  • Dominion – Tom Holland
  • Triumph of Christianity – Bart Ehrman
  • Of Popes and Unicorns – David Hutchings og James Ungureanu
  • Gallileo Goes to Jail – Ronald Numbers
  • Bullies and Saints – John Dickson
  • Person of Interest – J. Warner Wallace
  • The Rise and Triumph of the Modern Self – Carl Trueman
  • How Christianity Changed the World – Alvin Schmidt
  • The Air We Breathe – Glen Schrivener
Print Friendly, PDF & Email