Fortiden sikrer framtiden! Jesu oppstandelse er garantien for at alle som tror på Ham, eier et levende håp. Det evige kom inn i verden ved Jesus Kristus. Etter Jesu himmelfart er dette håpet enn så lenge gjemt for oss, hos Ham. Men en dag skal Jesus komme igjen og fornye jorden radikalt.
Tenk å få leve hver dag med dette radikale perspektivet! Dette trengte de kristne i Lille-Asia å bli oppmuntret av, og det samme kan vi ta til oss fra 1 Peters brev. Guds frelse har ikke bare med fortid og nåtid å gjøre. Den gjelder for all framtid og den hviler ene og alene på Guds miskunnhet.
De som fikk brevet tidlig på 60-tallet, følte seg fremmedgjort på grunn av sin kristne livsstil, og forfølgelse truet. Peter oppfordrer dem da til å løfte blikket og erkjenne sin sanne identitet! Den ligger nemlig i deres forhold til den treenige Gud. De er utvalgt av Gud Fader, helliget ved Den Hellige Ånd og renset med Jesu Kristi blod.
Derfor er det dypest sett i fellesskapet med Gud at en kristen kjenner seg helt hjemme. Ikke rart da at en iblant kan føle seg fremmed, midt i Guds skapte verden, når så mye går på tvers av Hans gode vilje.
La oss ta oppmuntringen fra Peter til oss – og være tro mot vår identitet i troen på Jesus. En dag skal vi så få leve den ut fullt og helt, på en fullkommen jord.
Av Margunn Serigstad Dahle, Team- og produksjonsleder Damaris Norge og Førstelektor i Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen
Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i motivasjonen bak ulike brev i Det nye testamentet:
- Først i Filippi
- Gode og dårlige nyheter
- Aktiv ventetid
- Kjærlighetens kilde
- Fortid og fremtid
- Sann Gud og sant menneske
