Undervisningsressurs i apologetikk:
Del tre av serien om «Gud og det onde» ser på det andre mulige svaret på om troen på en kjærlig Gud kan forenes med troen på evig straff: Guds godhet omdefineres.


Kompetansemål


Plassering i fagplanen:

  • Tro og livssyn I og II (VG1 og VG2)
  • Troslære (VG1 og VG2)

Læringsmål:

  • Gjøre rede for viktige sider ved et kristent livssyn
  • Gjøre rede for viktige hovedtema i den kristne tro



Det andre svaret – Guds godhet omdefineresIngen kristen vil fornekte Guds godhet, men en del teologer forsøker å få Guds godhet og læren om helvetet til å gå opp gjennom å omdefinere Guds godhet.
«Er det gode godt fordi Gud ønsker det, eller ønsker Gud det gode fordi det er godt?»

Platon stilte spørsmålet allerede på 400-tallet f.Kr. i en dialog som heter Euthyfron: Er det gode godt fordi Gud ønsker det, eller ønsker Gud det gode fordi det er godt? Det finnes en lang tradisjon innen kristen teologi der man velger det første alternativet. Det heter Divine Command Theory eller metaetisk voluntarisme. Blant annet kan man nevne Augustin og Martin Luther som representanter for dette perspektivet. Men det er ikke mitt perspektiv.

Om Gud dømmer en del mennesker til evig straff, kan det kalles for noe godt? Står Gud ovenfor noen ekstern norm for godhet slik at selv fæle handlinger som Gud vil må kalles for gode? Men om Gud står ovenfor moralen kan man ikke påstå at det Gud gjør er rettferdig, urettferdig, godt eller ondt. Begrepene blir meningsløse når man forsøker å beskrive Guds handlinger.

Hva innebærer det når man sier at Gud er god?

– At Guds handlinger ikke strider mot lover, regler eller prinsipper for korrekt oppførsel? Gud blir da moralsk ansvarlig på samme måte som mennesker. Det vil si at Gud da bare blir moralsk nøytral, og ikke god.

– At Gud står ovenfor de moralske prinsippene som gjelder for mennesker? Kan da Guds handlinger virkelig kalles gode eller onde? Du vil fortsatt være i stand til å kalle Gud god, men det blir meningsløst hvis Gud ikke er god på en slik måte som menneskene forstår godhet.

– At vi må kalle handlinger som strider mot våre normale moralske intuisjoner for gode bare fordi Gud vil det? Augustin mente for eksempel at ondskapens fortsatte eksistens var ond, men Guds rettferdige dom over ondskap er god og skal prises.

Felles for alle forsøk på å løse problemet gjennom å omdefinere Guds godhet er at de ikke er tilfredsstillende. Vi har et intuitivt anlegg for godhet som gjør det umulig for oss å late som at Abrahams tiltenkte ofring av sønnen Isak var god bare fordi Gud befalte det, eller å si at det skulle være godt at millioner av mennesker lider i uendelig nød, bare fordi Gud vil det. Dessuten har vi et tydelig bibelvers som sier at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim, 2, 4) og Herren «vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (2 Pet 3, 9)

Ray Baker, Credo Akademin, Stockholm. Gjengitt med tillatelse.