Koden

Kjell Tveter blitt et kjent navn for mange som har fulgt utviklingen i skapelsesdebatten. Den nå pensjonerte kirurgen har blitt en talsmann for Intelligent Design-retningen, og har gitt ut tre bøker om emnet. Han tror ikke på et ungt univers eller en ung jord, men han tror på en ung menneskehet.

– Jeg tror ikke mennesket er skapt fra en ape, ved tilfeldige mutasjoner, sier han og legger til at han mener det finnes vitenskaplig belegg for et slikt syn.

Ordnet eksplosjon

Men la oss begynne med begynnelsen. Tveter tror Big Bang var starten på vårt kjente univers. Fra et punkt på størrelse med en atomkjerne eksploderte alt ut fra dette punktet. Men, sier Tveter, han tror ikke det var en ordinær eksplosjon.

– Den var ikke preget av tilfeldigheter, slik eksplosjoner er. Det var en styrt og planlagt hendelse, som fulgte et bestemt mønster for at vårt univers skulle bli slik det er.

Tilsynelatende skiller han seg ikke her fra en teistisk evolusjonist. Han beskriver begynnelsen i naturvitenskaplige termer, og mener at universet må være rundt 13,7 milliarder år. Men han mener at det må ha vært et resultat av en rekke kjemiske mirakler. Han hevder at det skal være helt usannsynlig at karbon i det hele tatt skulle kunne bli dannet. Og karbon er som kjent grunnlaget for karbon-baserte livsformer som mennesket. Tveter mener Big Bang er en hodepine for ateister og naturalister.

Han tror jorden også er noen milliarder år. Det første liv regner han med at ble til for milliarder av år siden.

Informasjon

Forskjellen mellom ham og en teistisk evolusjonist ligger i hvilket potensial som ligger i Big Bang. For hvordan har skaperens «ordrer» i DNA overlevd de milliarder av år som gikk fra universets skapelsen, til det første liv oppstod?

– Liv er et system som baserer seg på informasjon. Vi snakker om målrettet, spesifisert informasjon. For å få et protein må det være en oppskrift, og informasjonen må være der før materien. Og liv krever dessuten hundretusener av ulike maskiner som utfører helt bestemte oppgaver i cellen. Livets nano-maskineri er også et mektig tegn på at Gud er aktiv i naturen. Jeg tror ikke liv kan bli til av seg selv ved kjemiske prosesser.

Ingen bevis

Mikroevolusjon og makroevolusjon dukker opp hos Tveter, og han skiller mellom de to. Han mener det første er greit, om man forstår det som at liv kan gjøre små tilpasninger til omgivelsene. Han har derimot ingen tro på at makroevolusjon, der en art blir til en annen, kan forekomme «av seg selv».

– Jeg kjenner ikke til et eneste bevis for at makroevolusjon kan skje. Det er på tide at evolusjonister presenterer bevis, utfordrer Tveter.

Avgud

– Synes du det er krevende å forene det vi hører fra fag som kosmologi, geologi og evolusjonsbiologi med et standpunkt om Intelligent Design?

– Geologi holder jeg meg unna, det kan jeg ikke noe om. Men fininnstillingen av universet i Big Bang, som kosmologien må forholde seg til, er umulig å forstå uten en intelligent skaperkraft. For en ateistisk kosmolog er det lettere å tro at det eksisterer et ufattelig antall univers, enn å tro på ett gudeskapt univers.

Teistisk evolusjon gir Tveter assosiasjoner til gnostisismen som kirken kjempet mot i sin spede begynnelse. Der skaper Gud gjennom en mellommann, en demiurg.

– Vi bør vurdere om naturlig seleksjon er vår tids demiurg.

– Men selv vil de si at Gud skaper, men ved å legge spillereglene på forhånd?

– Problemet med såkalt frontloading er at livet er avhengig av informasjon. Jeg kjenner ingen selvorganiserende prinsipper som kan skape informasjon. Det er kun et intellekt som kan skape informasjon.

Ung menneskehet

Han har vært innom tanken på en ung jord. Men for ham har det kokt ned til at det primære ikke er jordens alder, men menneskehetens. Han tror universet og jorden er eldgammel, men tror ikke på at menneskeheten kan være mange hundre tusen år, slik evolusjonsbiologien sier.

– Mener du at slektstavlene i Bibelen angir menneskehetens alder?

– For meg som kristen så føler jeg at det er riktig ja. Jeg tror ikke mennesket er skapt fra en ape, et standpunkt som kan begrunnes vitenskaplig, sier Tveter.

– Hvis en sjimpanse skal bli et menneske så kreves det mange tusen mutasjoner. Tiden strekker ikke til. Forskjellen er så stor at mutasjoner ikke klarer å jevne ut de forskjellene over så kort tid. Og mutasjoner skaper ikke ny informasjon, de ødelegger den – noe cellene våre er utstyrt til å reparere.

Her kan du lese de andre tre intervjuene i serien:

Ung jord, ung menneskehet  (Andreas Årikstad)

– Gud har to bøker  (Lars Dahle)

En potent begynnelse  (Atle Ottesen Søvik)