Fokus på Guds skaperkraft

Forankring i læreplanen:

• Troslære i yrkesfag (VG2)
• Kristendomkunnskap for alle utdanningsprogrammer (VG2)

Kunnskapsmål:

• Vise eksempler på hvordan den kristne tro kommer til uttrykk i kulturarven og vårt moderne samfunn.
• Gjøre rede for viktige hovedtema ved den kristne tro.
• Forklare det bibelske gudsbildet.

Hva har Gud, Tolkien og dataspillet Minecraft til felles?

Spillet Minecraft er et av de mest populære spillene blant eldre gutter.

I desember 2012 skyllet en fantasy-bølge over kinoer i hele verden. Hobbiten, forhistorien til de populære Ringenes herre-filmene, var klar for premiere. En ny generasjon kinogjengere fikk øynene opp for hobbiter, alver, magiske ringer og andre mystiske element i J.R.R. Tolkiens verden.

Ved første øyenkast har Minecraft og Tolkien lite eller ingenting med hverandre å gjøre. Minecraft er et monument over et teknisk mediums popularitet, mens Tolkien hadde en aldri så liten teknofob i magen. Det kan også være vanskelig å se koblingen til Bibelen og Gud i de to. Men fellesnevneren er mer åpenbar enn det man skulle tro.

Gud som arkitekt. Fransk illustrasjon fra 1200-tallet.

Gud: Skaperen av himmel og jord, alt synlig og usynlig

Sentralt for den kristne tro er den første delen av treenigheten: Faderen. I den nikenske trosbekjennelsen sier vi: «Jeg tror på en Gud, den allmektige Fader, skaperen av himmel og jord, alt synlig og usynlig.» Gud er skaperen av alt, og uten Gud er intet blitt til. Skapelsen er imidlertid ikke noe som er finitt og avsluttet: Guds skaperkraft er fremdeles virksom i verden, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom fremveksten av nytt liv. Et annet viktig aspekt ved Gud, er at Han er den som har makt til å skape noe ut av intet (creatio ex nihilo).

I Bibelens aller første vers, 1.Mos 1:1, leser vi «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Om vi går til den hebraiske grunnteksten, leser vi at det hebraiske ordet som her er oversatt med skape eller skapte er bara’. Ordet forekommer 45 ganger i det gamle testamentet, og flest ganger i Jesaja (17 ganger). Fellesnevneren for de 45 gangene ordet er brukt, er at Gud alltid er subjektet for skapelsen. Prosessen som er tilknyttet bara’ er med andre ord en attributt som ene og alene er knyttet til Gud. Man har også andre ord på hebraisk for å lage eller bygge noe, men skapelsesprosessen som ligger til grunn for forståelsen av bara’ er utelukkende tilknyttet Gud.

Aspektet med Gud som skaper rammer inn hele Skriften, og Bibelen avslutter med å fortelle hvordan Gud en gang skal bruke sin rolle som Skaper til å skape en ny himmel og en ny jord, og gjøre alle ting nye (Åp 21:1-5).

Tolkien: Mennesket ærer Skaperen ved selv å skape

For katolikken Tolkien var troen en sentral del av hele hans liv, inkludert forfatterskapet hans. Uten å forstå katolikken Tolkiens forståelse av kirken, sakramentene, troen, synet på det onde og kristologi, kan man heller ikke fullt ut forstå hvorfor bøkene hans ble slik de ble.

Det kan virke som en motsetning at en så dedikert katolikk og universitetsprofessor som Tolkien brukte så mye av sin tid og oppmerksomhet inn imot myter og legender, en interesse som skulle kulminere i bøker som Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion. For Tolkien selv var dette imidlertid ingen motsetning. Mytene beskriver en del av virkeligheten som naturvitenskapen ikke dekker, fordi myten inkluderer observatøren og det menneskelige aspektet. Mytene konkretiserer det som ellers bare ville vært abstrakt. Men kanskje enda viktigere: Mytene reflekterer kristne sannheter, om enn i et forvrengt lys, fordi alle mennesker til syvende og sist stammer fra Gud. Det er derfor man kan skimte likhetstrekk mellom mytene og den kristne fortelling, mente Tolkien. Slik ville også Tolkien at hans forfatterskap skulle forstås. Historien om Midgard er med andre ord en form for pre-kristen myte, men som ultimalt sett peker mot alle myters opphav, nemlig Kristus.

Denne menneskelige trangen til å formidle grunnsannheter i form av myter, og som Tolkien selv frembrakte gjennom sin egen myte, begrunnet Tolkien i det han kalte for sub-creation (under-skapelse eller med-skapelse). Mennesket har en særposisjon i skaperverket, selv om det har falt i synd, og har fremdeles med seg kvaliteter gjennom det å være skapt i Guds bilde. Mennesket søker derfor – på ett eller annet plan av sin egen bevissthet – å ære Skaperen ved selv å skape, og bidrar dermed med sub-creation. Mennesket har en iboende skaperkraft, eller kanskje skapertrang er et enda bedre ord i lys av Tolkiens teori. Menneskets skapertrang er dermed noe som til syvende og sist stammer fra Gud selv, og som er en sentral del av det å være menneske og skapt i Guds bilde. Det er likevel en vesentlig forskjell mellom mennesket og Guds skaperkraft: Kun Gud har evnen til creatio ex nihilo. Og på grunn av menneskets falne tilstand er det også slik at selv evnen til sub-creation kan vendes til det onde.

Illustrasjon fra dataspillet Minecraft

Minecraft: Verden er din byggeplass

Veien fra Bibelen og Tolkien videre til dataspill-verden kan synes lang. Det behøver den imidlertid ikke å være. Skapertrangen har nemlig gjort sitt inntog for fullt i dataspillene, og da nærmere bestemt i Minecraft.

Minecraft er hovedsaklig utviklet av svensken Markus «Notch« Persson. Spillet så dagens lys for første gang i 2009, og ble lenge testet av brukere over internett før det ble offisielt lansert i 2011. Innen da hadde spillet rukket å bygge seg opp en solid bruker- og tilhengerskare. Dette til tross for at spillet har en gjennomført stilart som gjør at spillet slettes ikke ser bra ut, rent grafisk sett. Hele spillet består tilsynelatende av byggeklosselignende firkanter. Dette er imidlertid poenget med spillet.

Grunnprinsippet i Minecraft er meget enkelt: Bygg det du vil. Deretter kan du legge det du har bygget ut på nettet til alles beskuelse. Det kan være alt ifra et hus, et tårn, en eventyrhule som du og andre kan utforske, eller en eksakt kopi av en eksisterende bygning. Det går også an å bygge naturlandskap, også dette kopiert fra den virkelige verden om du vil. Resultatet har ikke latt vente på seg. Folk har bygget eksakte kopier av skolene de går på, kjente byer, Frihetsgudinnen, Dødsstjernen fra Star Wars og romskipet USS Enterprise fra Star Trek, og til og med land og kontinenter kjent fra andre dataspill. Det blir ikke helt feil å sammenligne Minecraft med digital Lego, og tanken bak er den samme for begge produktene: Her er det bare fantasien som setter grenser.

Skapertrangen i Minecraft er tydelig, og nettopp dette er det som gjør Minecraft så populært: Man får friheten til å la fantasien slippe løs, selv om man i utgangspunktet ikke er verdens flinkeste dataprogrammør. Den menneskelige trangen til å skape har slått igjennom også på den digitale arenaen, nå også for brukerne.

Skapertrang

Fellesnevneren som ble etterlyst i begynnelsen er med andre ord skaperkraften eller skapertrangen. Mennesket, som selv er skapt, ser ut til å ha en iboende trang til selv å skape, enten det er i form av mytisk litteratur eller digitale Legoklosser. I et spill som Minecraft
brukes timer og dager på å la fantasien blomstre, med flid bygges det ene kunstverket etter det andre, ganske enkelt fordi det er en belønning i seg selv å bli ferdig med byggeprosjektet. Sett ut ifra Tolkiens sub-creation-perspektiv, er dette uttrykk for et dypt menneskelig skape-behov gitt oss av Skaperen selv.

© Damaris Norge AS