Tema: det ondes problem, meningen med livet, hverdag, eksistensialisme, glede

Bakgrunn

Det er ikke småtteri filmen Sjel fra Disney/Pixar tar opp. Sentrale tema som hva er meningen med livet og hva som skjer når vi dør er ikke daglig kost i animasjonsfilmer for barn. Men Pixar har aldri vært redde for å grave i eksistensielle spørsmål, særlig ikke når det er regissør Pete Docter (Monsterbedriften, Innsiden ut) som står bak.

Sjel møter vi jazzmusikeren Joe (Jamie Foxx). Joe står endelig på kanten av et gjennombrudd, men plutselig mister han livet i en fatal ulykke. Bare der bryter filmen med mye av det vi kjenner som vanlig fortellingskurve, når hovedpersonen dør før han rekker å bli lykkelig. Når Joe dør, får vi være med på sjelens reise til «Det hinsidige», og vi møter sjeler som enda ikke er født i «Det hins-tidligere».

Disse sjelene som venter på liv får komme til jorden når de har fått en personlighet. Det siste som faller på plass, er deres «gnist», noe som gir dem livsglede. Sjelen 22 (Tina Fey) har ventet lenge på sin «gnist», først og fremst fordi hun slett ikke har lyst til å leve. Med to vidt forskjellige utgangspunkt: Joe, som ikke vil dø og 22, som ikke vil leve, oppdager de begge at å leve er verd å dø for.

Det er 22 som kommer med spørsmålet om det er virkelig verd å dø for all denne levingen. Formuleringen er snudd litt om, vi ville kanskje spurt om det er verd å leve når man vet at man engang må dø uansett.

Forslag

Sitatet kan brukes til å snakke om hva det er som gjør livet verd å leve. En ateist vil kanskje si at det ikke finnes en gitt mening, vi må skape den selv – en form for eksistensialisme. Hvis naturen er alt som finnes, da følger vi bare lovene som naturen gir. Den objektive meningen med våre liv er å følge disse ubrytelige lovene. Vi er som en maskin, eller et dyr. Samtidig kan vi med vår tanke definere selv hvem vi er, hva vår «essens» er, den subjektive meningen. Det kan være ganske krevende når livet blir tungt og oppleves meningsløst at det er vårt eget ansvar å skape mening. Og hvem skal bestemme hva som virkelig er verdifullt dersom det er opp til hver enkelt?

Mange vil kanskje lete etter mening gjennom å oppnå noe – en karriere, eiendeler, gode relasjoner, suksess, underholdning, være gode mot andre. Bibelen har et annet perspektiv. Boken Forkynneren åpner med et fryktelig deprimerende syn på livet. «Forgjeves, sier Forkynneren. Forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!». (Fork 1,2) Litt av en start på en bok!

Åpningskapittelet fortsetter med en rekke spørsmål om hva mennesket har igjen for sitt strev – er denne runddansen der vi aldri blir mette og ingenting forandrer seg virkelig verd det? Forfatteren hadde alt vi ofte drømmer om. Rikdom, visdom, kvinner i hopetall, mat og vin, alt man kan tenke seg å ønske seg. Etter hvert oppdager Forkynneren at han forsøker alt dette for å stille en lengsel etter Gud, en lengsel Gud har lagt i hjertene våre (Fork 3,11). Ekte mening med våre liv handler om gjenopprettelse av vår relasjon til Gud (Joh 1,12), og relasjoner til våre medmennesker.

Forkynneren endrer syn på alt han har:

Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet. For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud.

Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham. (Fork 3,12-13)

Og nettopp dette gjør livet verd å leve, for slik oppdager vi Guds omtanke i alle de små tingene i hverdagen.

Slik oppdager også Joe og 22 at livet er verd å leve. Ikke gjennom alt de får til, noe de presterer eller eier, men gjennom smaken av et pizzastykke, en god samtale med en venn og vakre farger på bladene som faller fra himmelen.

Sitatet kan også brukes til å snakke om at det å leve kan være vanskelig. Er det verd å holde fast når man ikke ser noe lys? Bibelen forteller at Gud kjenner vår lidelse. Jesus kom selv til jord og erfarte ensomhet, smerte, å bli misforstått, ja, til og med døden. Du er ikke alene i det som er tungt, Gud ser det, og han har lovet å gå med (Jes 43,2). Hvordan endrer det vårt perspektiv

Sitatet kan også være en inngang til å snakke om hva som venter oss når vi dør. Som kristne tror vi at den som har tatt i mot Jesus, har en bedre fremtid foran oss. Gjør det noe med vårt perspektiv på livet, hvis vi tenker som Paulus?

Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. (Rom 8,18)

Bibelvers

 

1 Krønikebok 29,15 (Som en skygge er våre dager på jorden)

Salme 39,5 (Mine dager er tilmålte)

Salme 139,14 (Jeg er underfullt laget)

Lukas 12,7 (Når Gud bryr seg om spurven, hvor mye mer betyr ikke du?)

Romerbrevet 8,22 (Hele skaperverket klager)

Romerbrevet 15,13 (Må håpets Gud fylle dere med glede og fred)

Galaterbrevet 2,20 (Jeg lever ikke lenger selv)

Efeserbrevet 2,10 (Vi er skapt i Kristus til gode gjerninger)

2 Korinterbrev 12,9 (Guds nåde er nok for deg)

 

Print Friendly, PDF & Email