Prosjekt Perfekt

For kort tid siden sendte tv-kanalen NRK3 en norsk dokumentar i flere deler kalt «Prosjekt Perfekt». I tre måneder levde programleder fra P3, Ida Fladen, et liv utelukkende basert på livsstils- og skjønnhetsråd fra populærkulturen. Råd som skal gi deg det ‘perfekte liv’ og samme livsstil som kjendisene. Selv beskriver Fladen bakgrunnen for programmet slik: – Folk rundt oss og journalistene er overivrige i å komme med tips om hvordan man blir kvitt alle plager, og hvordan livet vårt skal bli perfekt. Prøv å åpne en avis, uten å finne et eneste livsstilsråd. Det går ikke.

Interessant nok, utgangpunktet for denne serien er faktisk en anerkjennelse av at populærkulturen ikke er nøytral. Den vil oss noe. Gjennom tv-seriene, filmene, bladene og bloggene formidles et vell av typiske verdier og holdninger, som angår oss alle. Altså utfordrer «Prosjekt Perfekt» oppfatningen veldig mange mennesker har; at det er ‘bare underholdning’. Videre utfordres de som så skråsikkert hevder at de ‘er så bevisste’, de gjennomskuer budskapene og blir ikke påvirket. Men sannheten er at ingen av oss er immune.

Ida Fladen tar oss med på en personlig reise gjennom åtte episoder, og stiller spørsmålet: Hva skjer når en helt vanlig person tester alle livsstilsråd hun kommer over i jakten på det perfekte liv? Hva er konsekvensene av alle disse rådene om å bli «perfekt»?

«Prosjekt Perfekt» gir oss et innblikk i aktuell samtidskultur. Et innsyn i det enorme fokuset på utseende og livsstil, med utallige råd, forventninger og krav som skal leves opp til. Kravet om perfekt hud og kropp, råd om alt fra sminke og klær til trening og tarmskylling, forventninger om at du skal ha tid (og råd) til hudpleie, treningsstudio, supermat, og så videre. Som Ida Fladen selv sier til Aftenposten: – Det er galskap. Det største problemet er at det er så mye. Det presser seg på fra alle kanter, du kan jo ikke åpne et blad uten at du får råd om å gjøre ti forskjellige ting for at du skal ha det bra.

Nedslagsfeltet er samtidskulturen, hvor 15-åringen og 40-åringen ser de samme tv-seriene og deler samme ønske om å være ‘evig ung’ og perfekt. Vi ser at for dagens mennesker er søken etter selvforståelse og identitet flyttet til det ytre; image, utseende og fremtoning. Når vi da vet hvilken avgjørende tid særlig ungdomstiden er for et menneske, blir dette utfordrende. Det umiddelbare målet for dagens ungdom blir ikke å «finne seg selv», men å skaffe seg et perfekt ytre, en kropp og et ansikt som til omverdenen signaliserer «jeg er perfekt». I alle fall på overflaten…

Og jeg sier ‘på overflaten’. For vi vet jo at ‘det perfekte’ slik populærkulturen presenterer det, ikke finnes. Idealene, kravene og rådene er umulige å leve opp til. Men fokuset er likevel der. Så hva med det som ligger under overflaten? Fokuset blant mange unge i dag er ikke de store spørsmålene om eksistens og sammenheng, om identitet og verdi. Spørsmål som ‘hvem er jeg?’ nedprioriteres for spørsmålet ‘hvordan kan se jeg bedre ut’? Det har skjedd en utvendiggjøring av identiteten.

Men spørsmålet er om ikke refleksjonen rundt identitet og selvforståelse er der likevel, bare mer ubevisst? Populærkulturens fokus på ‘det perfekte’, og dernest ungdommenes jag etter å oppnå dette, påvirker de unges verdier og holdninger. Verdier og holdninger som sier noe om hvem de er, hvem de ønsker å være, hvem de vil fremstå som. Ser du? Det sier noe om identitet og selvfølelse. Ja, faktisk om livssyn.

Disse aspektene gir oss en enorm utfordring i møte med det populærkulturen formidler og det ungdomskulturen ubevisst og ureflektert absorberer. For det er faktisk ikke ‘bare underholdning’ og det er ikke nøytralt. Men som sosiologen Os Guiness sier: «Vi ser det ikke, fordi vi ser med det.» Vi – unge som voksne – er en del av samtidskulturen og møter daglig denne sterke formidlingen av verdier og holdninger. Da må en erkjenne at det er vanskelig å se strømmen når en står midt i den.

Derfor må vi utfordre dagens unge på den verdiformidlingen som faktisk skjer i populærkulturen, og gjøre dem klar over den verdi- og holdningsskapende effekt som foregår der. Og i møtet med dette må de utrustes til å reflektere bevisst og selvstendig over eget livssyn. Og dermed selvstendig avgjøre hvilke verdier og holdninger en selv vil stå for – hvorfor. Det ville være et bedre «Prosjekt Perfekt».

Ingvild Thu Kro, redaktør Damaris Skole VGS.
Artikkelen stod på trykk i avisen Dagen torsdag 14. november