En adventsserie om forskjellige uttrykk og sider og av TROEN, med TEGN som utgangspunkt.

Uttrykket «Don´t get lost in a sentence» sier noe om ikke å gå seg bort i detaljene, men heller se på helheten. Noen ganger kan det likevel være interessant å velge de små detaljene for å se om nettopp de kan si noe om en større sammenheng.

Del 3:4 Punktumet               

Punktumet borer seg inn i papiret fra en penn som har bestemt seg for å avslutte sin setning. Der ruller den seg sammen som om den går i hi for vinteren. Den har kommet for å bli. Denne prikken og dotten på papiret. Denne kanonkulen har landet og truffet sitt mål. Når vi kan og vil konstatere noe, kommer tegnet og setter sitt punktum. Sånn er det og sånn blir det. Det som har vært er over så nå kan fortsettelsen komme. En ny setning, en ny side, et nytt kapittel eller en helt ny bok. For selv om det er viktig å være åpen for nye muligheter som kan dukke opp, er det også viktig å konstatere at setninger og kapitler er ferdige. Det er forbi. Det er slutt. Nå begynner noe nytt.
Skal vi komme videre i livets fortellinger og i troen, må vi også ta noen beslutninger om hva vi vil sette vårt punktum bak. Dette vil vi. Dette tror vi på.

Så gjelder det for oss å finne ut når er det tid for å sette punktum. Karl Ove Knausgård sa etter sitt sjette og siste bind av Min kamp at han gjennom hele skriveprosessen visste at dette var det rette stedet å sette punktum. Etter seks bøker og mange kamper var det over. ”Det er deilig å sette et punktum” leser vi i avisen etter rettsaker og fighter som har pågått lenge. ”Det er så utrolig stort å sette punktum på denne måten!” skriker fotballspilleren til reporteren etter å ha vunnet en viktig og avgjørende fotballkamp.

Når Tomas, han som tvilte og grublet innimellom, spør Jesus om veibeskrivelse, konstaterer Jesus: ”Jeg er veien og sannheten og livet.”[1]  Punktum. Ferdig.
Johannes som levde nær Jesus, skriver den korteste setningen det i vår norske bibel er satt et punktum etter: ”Jesus gråt.” Han viser at også Gudesønnen er menneske og gråter når vennen Lasarus er død. Det ble heldigvis ikke det endelige punktumet i den historien. Han kom for å vekke til liv det som er dødt. For å røske opp i det som ligger i dvale og for finne det som er gjemt bort. Dette gav Jesus sitt liv for. Først da kunne han sette sitt punktum.

I dag er det mange alternativer og muligheter. Det gir frihet til nytenking og utvidet horisont. Men vi trenger også å bestemme oss for noen ting en gang iblant.

Punktum finale” sier vi når noe virkelig er avsluttet. Endelig avgjort. Vi kan besluttsomt og trygt gå videre, når vi har valgt hvor og bak hva vi setter vårt punktum.

 

Adventsserie i 4 deler:

Del 1: Og dette skal dere ha til tegn; Kommategnet
Del 2: Og dette skal dere ha til tegn: Spørsmålstegnet
Del 3: Og dette skal dere ha til tegn: Punktumet
Del 4: Og dette skal dere ha til tegn: Utropstegnet

 

[1] Johannes 14:6

Print Friendly, PDF & Email