Alle har et livssyn

Et livssyn handler enkelt sagt om et syn på livet, eller svarene en gir på de såkalte «livsspørsmålene»:
Hva er meningen med livet? Hva er rett og galt? Hva er egentlig et menneske? 

Alle har et livssyn:

• Enten en er bevisst på at en har et livssyn eller ikke
• Enten livssynet er reflektert eller ikke
• Enten livssynsmomentene henger sammen eller spriker
• Enten livssynet er religiøst eller sekulær

Vårt personlige livssyn oppstår heller ikke i et vakuum, men påvirkes av sosiale og mentale rammevilkår i kulturen, som oppvekst, skolegang, media og samfunnsutviklingen generelt. En ny påminning om hvorfor arbeidet med forholdet mellom fag og tro er viktig!

Enten en tenker på våre personlige livssyn eller på objektive religiøse eller sekulære livssynstradisjoner og -trender, består livssynet av innholdsmomentene verdier, menneskesyn, virkelighetsforståelse og tro – forstått som tillit og forankring av mening.

Livssynet kan da illustreres med et isfjell, hvor toppen er livsførselen. Altså: det vi legger merke til, «det som blir sagt og gjort». Handling og dialog i filmer og TV-serier, for eksempel, eller påstander, eksempler etc i ulike fagtekster.

I fagtekster er påstander, eksempler, oppgaver og illustrasjoner særlig aktuelle å fokusere på. Hva formidles – og hva utelates?

Verdiene er oftest enklest å identifisere: Hva blir presentert som viktig og vesentlig, rett og galt, godt og vondt?

Ulike verdier kan ofte føres tilbake til grunnleggende forskjeller i synet på mennesket; Hva er menneskets verdi, særpreg og ansvar? Hva er livets mål og mening?

Svaret som gis på det grunnleggende spørsmålet om menneskets verdi, er på sin side nært knyttet til en underliggende virkelighetsforståelse. Gis det pekere til noe utenfor oss selv? Noe åndelig? Finnes Gud eller guder – i tilfelle, hva slags?  Eller er inntrykket at kun det man kan «ta og føle på» finnes? Hvorfor lidelse i verden?

Med livssynselementet tro er vi på selve grunnplanet i livssynsbegrepet. Hvor forankrer en tilliten? Hvor finner en mening? I egen fornuft? I vitenskapen? I noe åndelig? Hos Bibelens Gud?

Det en identifiserer ut fra innholdsmomentene, gir så pekere til objektive livssynstradisjoner og -trender, enten de er religiøse eller sekulære. Spørsmålet er da hvilke perspektiver som formidles i læremidlene. Hvordan kan vi vurdere ethvert perspektiv ut fra kristen tro, og i hvor sterk grad integreres et kristent livssynsperspektiv i tekstene?

Tips: Sa du nøytral? En guide til analyse av skolens læremidler

Kort beskrivelse av noen aktuelle livssyn

Sekulærhumanismen

Sekulærhumanismen deler virkelighetsoppfatningen med naturalismen, men har et menneskesyn med røtter i kristen teisme (enkeltmenneskets verdi (punkt 3)), ofte med en eksistensialistisk begrunnelse (punkt 3 og 6).

1. «Den ytterste virkelighet»: Naturen (materien) er alt som finnes.
2. Verden: En mekanisme som styres av årsak og virkning, i et «lukket system».
3. Mennesket: Et høyt utviklet dyr. Men ved vår høyt utviklede fornuft og samvittighet er vi «over dyrene». Hvert menneske har en unik verdi, i kraft av å være menneske – noe som er formulert i FNs menneskerettighetserklæring. Mennesket omtales ofte som ansvarlig, fornuftig og godt.
4. Døden: Utslettelse.
5. Hvordan kan jeg vite? Gjennom vår medfødte fornuft og gjennom vitenskapelig metode.
6. Rett og galt: Hvert menneske har rett til – og ansvar for – å forme og gi mening til sitt eget liv. «Mennesket er alle tings målestokk».
7. Menneskets historie: Lineær, styrt av årsak og virkning, uten bestemt retning eller mål. Vi må selv gi mening til våre liv og til historien.
8. Grunnverdi: Mennesket – og det å leve som et godt menneske.

Naturalismen

Naturalismen er en videreutvikling av deismen, der Gud er redusert til en som kun startet det hele. I naturalismen er så Gud blitt helt overflødig.

1. «Den ytterste virkelighet»: Materien er alt som finnes.
2. Verden: En mekanisme som styres av årsak og virkning, i et «lukket system».
3. Mennesket: En kompleks «maskin». Vår personlighet er et produkt av kjemi og biologi som vi enda ikke forstår helt ut.
4. Døden: Utslettelse av vår individualitet og personlighet.
5. Hvordan kan jeg vite? Vi kan forstå universet gjennom vår fornuft og gjennom vitenskap. Universet er som det skal være (normalt), ikke «fallent».
6. Rett og galt: Moralen har bare med mennesker å gjøre.
7. Menneskets historie: Lineær, styrt av årsak og virkning. Den har ikke noe større mål.
8. Grunnverdi: Enhver kan selv velge hva en vil bruke livet til.

Kristen tro

Kristen monoteisme kombinerer den jødiske troen på den ene, gode Skapergud med bekjennelsen til Jesus som Messias, Guds Sønn.

1. «Den ytterste virkelighet» er Gud.
2. Verden: Skapt av Gud og bærer preg av Skaperen med sin skjønnhet og orden. Årsak og virkning fungerer i «åpent system», hvor både Gud og mennesket har frihet til å gripe inn. Verden er også preget av menneskets opprør, noe som har fått følger på alle plan.
3. Mennesket: Skapt «i Guds bilde», og har dermed en unik verdi og er gitt en rolle som forvalter av  skaperverket. Samtidig er mennesket i opprør mot sin Skaper, noe som også har skadet relasjonen til hverandre, til naturen og til en selv. Videre er menneskets unike verdi forankret i Guds kjærlighet, slik den viser seg i Jesus Kristus.
4. Døden: Bibelen sier lite om hva som skjer «etter døden», men vektlegger at alle mennesker en dag skal stå opp fra de døde og stå til regnskap for sine liv. Det vil være en rettferdig dom som vil danne grunnlaget for menneskenes skjebne.
5. Hvordan kan jeg vite? Fordi Gud har skapt både menneskets fornuft og verden, er det naturlig å forvente at vi med vår fornuft til en viss grad kan forstå verden. Samtidig er menneskets fornuft begrenset og feilbarlig. Hensikten og meningen med verden kan bare åpenbares av Skaperen selv, noe han har gjort gjennom sine profeter og apostler (i Bibelen), og aller mest gjennom sin sønn, Jesus Kristus.
6. Rett og galt: Forankret i Gud selv, som et fullkomment vesen. Dette reflekteres delvis i menneskets samvittighet.
7. Menneskets historie: Lineær: Beveger seg fra universets skapelse, via menneskets fall og frem mot skapelsen av en ny himmel og en ny jord med fullkommen harmoni. Mennesket har en viktig plass i denne historien, der Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske – og hans frelsesplan, er sentrum.
8. Grunnverdi: Selvoppofrende kjærlighet, å elske Gud og sin neste, etter Jesu forbilde.

Filmer om ti ulike livssyn

Høgskolelektor Bjørn Hinderaker ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen presenterer aktuelle livssyn i en serie korte filmer. Hver film er mellom 6 og 16 minutter lang.

Filmserien tar utgangspunkt i den historiske og systematiske oversikten over livssyn (worldviews) i James W. Sires klassiker The Universe Next Door: A Basic Worldview Catalog (IVP Academic 2009, 5. utg.):

«For more than thirty years, The Universe Next Door has set the standard for a clear, readable introduction to worldviews. In this new fifth edition James Sire offers additional student-friendly features to his concise, easily understood introductions to theism, deism, naturalism, Marxism, nihilism, existentialism, Eastern monism, New Age philosophy and postmodernism. Included in this expanded format are a new chapter on Islam and informative sidebars throughout.»

Begrepsmessig bygger videoserien på forståelsen av «livssyn» slik den i norsk sammenheng er utviklet av Per M. Aadnanes (professor emeritus, HVO) og noe videreutviklet av Margunn Serigstad Dahle (førstelektor NLA Høgskolen).

Det henvises her særlig til Dahles to kapitler i Hilde Kristin Dahlstrøm: Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk. (Oslo: Cappelen Damm, 2015):

• «Livssyn – tre grunnleggende perspektiver»
• «Livssyn – en faktaguide til tros- og livssynssamfunn i Norge»