Undervisningsressurs i apologetikk:
Del to i serien «Gud og det onde» tar for seg det første mulige svaret på om troen på en kjærlig Gud lar seg forene med troen på evig staff: Universalisme.
Kompetansemål
Plassering i fagplanen:
- Tro og livssyn I og II (VG1 og VG2)
- Troslære (VG1 og VG2)
Læringsmål:
- Gjøre rede for viktige sider ved et kristent livssyn
- Gjøre rede for viktige hovedtema i den kristne tro
Det første svaret: Ingen kommer til å bli dømt til helvetet – universalisme
Ut ifra avslutningen på problemstillingen – at Gud enten er begrenset i sin makt, kjærlighet eller godhet, eller så kommer ingen mennesker til helvetet – ser vi at universalister velger det siste alternativet. Nettopp på grunn av Guds godhet og Guds allmakt velger Gud å frelse alle mennesker.
Det er ikke overraskende at universalisme tiltaler et voksende antall mennesker. Guds godhet er der, og Guds allmakt er der. Mange mennesker har siden Origenes’ tid argumentert med at så lenge en menneskesjel lider i helvetet fortsetter ondskapen å eksistere, og Guds seier over ondskapen er dermed ikke endelig. Universalisme er optimistisk, og det finnes en del bibelvers som synes å antyde en endelig frelse for alle.
«Om man ikke tror på helvetet får man også grunner til å tvile på Guds kjærlighet»
Jeg kommer ikke til å granske bibelversene som ser ut til å støtte universalisme nå (det er et såpass stort emne at det får bli en annen artikkel senere). Utenom eksegetiske innvendinger mot bibelversene som angis til støtte for universalisme, vil jeg bare helt kort nevne følgende:
– Man kan spørre seg hvor fri menneskene egentlig er. Om friheten til å velge bort Gud ikke finnes, er man egentlig ikke fri.
– Våre valg i livet spiller vel ingen rolle om alle møter samme lykkelige slutt. Hvorfor anstrenge seg for å leve et godt liv når jeg kan leve som en egoistisk drittsekk og likevel komme til himmelen?
– Det umyndiggjør individet. Individet visste ikke helt hva det holdt på med og forstår ikke konsekvensene av sine handlinger, derfor griper Gud inn og gjør det umulig for individet å gjøre det onde.
– Om man ikke tror på helvetet får man også grunner til å tvile på Guds kjærlighet. Vi tror ikke på Guds kjærlighet på grunn av logiske resonnement eller gjennom å observere naturen. Ingen eksperiment kan verifisere Guds kjærlighet, og vår egen samvittighet sier at vi er skyldige. Vi tror at Gud er kjærlighet gjennom Guds selvåpenbarelse i Jesus Kristus, og Bibelen sier at Gud er kjærlighet. Samme kilde for vår tro på Guds kjærlighet er også kilden for vår tro på helvetet. Vi gjør oss dermed selv til subjektive dommere over hvilke deler av Bibelen som gjelder i dag og hvilke som ikke gjør det. Om vi forkaster troen på helvetet, må vi også være villige til å forkaste troen på Guds kjærlighet.
Ray Baker, Credo Akademin, Stockholm. Gjengitt med tillatelse.
