STUDIEFORBEREDENDE, KOMPETANSEMÅL
Mål for opplæringen er at du skal kunne:

• Gjøre rede for det sentrale innholdet i kristen tro 
• Reflektere over kristent syn på mennesket og menneskeverdet 

LÆRINGSMÅL
Etter å ha lest dette kapitlet skal du kunne:

• Gjøre rede for ulike bibelsyn
• Gjøre rede for hva som menes med åpenbaring og inspirasjon
• Drøfte hvordan ulike bibelsyn påvirker tro og livssyn
• Drøfte Bibelens autoritet

Kristne omtaler ofte Bibelen som Guds Ord. Når du leser Bibelen, leser du da Guds ord til menneskene eller menneskenes ord om Gud? Hvem har skrevet Bibelen? Gud eller mennesker? Er alt du leser i Bibelen, like viktig? Er Bibelen til å stole på, eller finnes det feil og motsetninger i de 66 bøkene? Om du stilte disse spørsmåla til flere personer, ville du kunne få ulike svar, og svarene ville si noe om bibelsynet til dem som svarte. Bibelsyn dreier seg altså om hvordan en tenker om Bibelen, hvordan den er blitt til, hvilken autoritet den har, og hva den formidler. I dette kapitlet skal vi presentere noen ulike bibelsyn for å vise at det ikke er likegyldig hvordan en velger å svare på spørsmåla ovenfor.

Repetisjonsspørsmål

1.      Hva mener vi med bibelsyn?

2.      Forklar forskjellen på den alminnelige og den spesielle åpenbaringen.

3.      Begrepet inspirasjon har blitt forstått på ulike måter av teologene. Forklar.

4.      Hva kjennetegner et liberalt bibelsyn? Et biblisistisk?

5.      Hva kjennetegner et postmodernistisk bibelsyn? Et åpenbarings- historisk?

6.      Hvordan kan vi begrunne påstanden om at Bibelen har autoritet i dag?

7.      Hva er Bibelens hovedtema?

Oppgaver

1.      Les teksten «Mitt bibelsyn» (se under). Hvilket bibelsyn (skrift­ syn) har Svein Granerud?

2.      Forklar bildet med bløtkaken. Hvorfor tror du Granerud vektlegger poenget med Jesus i sentrum?

3.      Prøv å beskrive ditt eget bibelsyn ved hjelp av ord og begreper fra dette kapitlet.

Mitt bibelsyn

av Svein Granerud, leder for Normisjon i Norge (innlegg i Dagen 24.9.2014)

Jeg har et åpenbaringshistorisk bibelsyn. Vil du følge med videre, skal jeg peke på to hovedelementer i min holdning til Bibelen. For det første: Et åpenbaringshistorisk bibelsyn holder fast på at Bibelen er åpenbar­ ing, og at denne åpenbaring har skjedd i vår historie. Det er Bibelen selv som framstår slik. Jeg ønsker at mitt bibelsyn skal være basert på Bibelens selv-presentasjon, ikke på tanker jeg selv har gjort meg.

Et bibelsyn som ser bort fra at Gud åpenbarer seg kommer i konflikt med Bibelens egenart. En slik holdning kan aldri være vitenskapelig, for til en vitenskapelig grunnholdning hører å ta på alvor egenarten av det objektet en søker å forstå. Galt blir det også når en lukker øynene for at Bibelen er blitt til gjennom en historisk prosess: Ulike menne- sker med ulikt språk og i ulike kulturer har gitt oss bokens 66 skrifter. At Bibelen er blitt til på denne måten, gjør det nødvendig å ta i bruk all vår kunnskap for å få en best mulig forståelse av hva Bibelens forfat­ tere ønsker å formidle. At Gud gjennom mennesker har åpenbart seg slik at jeg i Bibelen finner sann og troverdig veiledning til tro og liv, er en grunnleggende tillit jeg har til denne boken – ubesvarte spørsmål til tross.

Det andre hovedelementet i mitt bibelsyn er dette: Jesus er Skriftens sentrum. Også dette har sitt utgangspunkt i Bibelens eget vitnesbyrd. Jesus er Ordet som ble menneske. Han har vist oss hvem Gud er, og er selv veien til Far. «De vitner om meg», sier Jesus om Det gamle testa­ mentes skrifter (Joh 5,39). Disiplene på vei til Emmaus fikk av Jesus en gjennomgang av GTs skrifter. De peker alle fram mot ham! (Luk 24,27). Det hjelper lite med rom for åpenbaring hvis vi ikke har rom for Je­ sus. Han er Ordet i ordene. Bibelen leses bare rett når den leses med henblikk på Jesus. Hvis ikke, blir den kun et religionshistorisk skrift om jødedom og kristendom. Jeg liker å bruke bløtkaken som bilde på sunt skriftsyn og rett bibelbruk: Bløtkaken deles slik at alle stykkene har en spiss inn mot sentrum. Slik ber Bibelen om å bli lest, tolket og anvendt, med retning mot Jesus. Uten fokus på ham som er Ordet fra evighet, står alle ordene tilbake kun som menneske-ord – kanskje interessante, men likevel kraftløse.

Jeg kan være trygt forankret, og likevel stadig la meg utfordre av Bibelens dybde, bredde og brodd. Bare den hovmodige vender ryggen til de krevende spørsmål. Men noen elementer ligger fast. Gud har åpenbart seg i vår historie, til mennesker i ulike tider. Og i sentrum av Bibelens mangfold er Jesus, Ordet i ordene.