Nådemidlene

 

Her finner du kapittel 15.5 online versjon.

Som elev får du tilgang ved å få passord fra læreren din.

 

 


Kunnskapsmål:

Mål for opplæringen er at du skal kunne:

  • nademidleneGi en enkel redegjørelse for hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn, frelseslæren, kirkens rolle og det evige håp (Troslære og etikk)

 

Læringsmål:

Etter å ha lest dette kapitlet skal du kunne:

  • forklare hva et nådemiddel er
  • gjøre rede for Bibelen som nådemiddel
  • forklare hva rettferdiggjørelse er
  • forklare hva kristen dåp er
  • forklare hva som menes med at dåpen er et nådemiddel
  • peke på forskjellige dåpssyn
  • forklare hva nattverd er
  • peke på bakgrunnen for nattverden
  • forklare hva som menes med at nattverden er et nådemiddel

 


 

I det foregående er det sagt noe om det helt sentrale i den kristne tro. Utgangspunktet har vært den apostoliske trosbekjennelsen, som er kirkens eldste bekjennelse, og som brukes overalt i verden i dag.

Den apostoliske trosbekjennelse sier noe om Guds gjerning ved skapelsen (første trosartikkel) og Guds frelseshandling ved Jesus Kristus (andre trosartikkel). Videre har vi sett på Guds gjerning ved Den hellige ånd (tredje trosartikkel). I dette kapitlet skal vi utdype den tredje trosartikkelen noe mere. Kjernepunktet er hvordan Gud ved sin Ånd gir menneskene sin frelse og dermed gir dem sin nåde. Nøkkel- ordet nåde sier noe om Guds godhet og barmhjertighet. I nåden er det Gud som handler – ikke mennesker. Hans nåde kommer til syne i alt det Gud gjør gjennom sin sønn Jesus for å frelse menneskene, og den kommer til syne i alt det Gud gjør for at menneskene skal få del i denne frelsen. For å nå den enkelte bruker Gud noen midler som blir kanaler for denne nåden. Dette kalles Guds nådemidler. Vi snakker gjerne om tre slike midler som Gud gir evangeliet gjennom:

           Evangeliet gitt ved Guds Ord (Bibelen)

Guds Ord som nådemiddel kan høres og leses.

           Evangeliet gitt i dåpen

Dåpen som nådemiddel kan kjennes på kroppen.

           Evangeliet gitt i nattverden

Nattverden som nådemiddel kan smakes.

 

Repetisjonsspørsmål

1.      Hva er et nådemiddel?

2.      Hva kjennetegner en kristen dåp?

3.      Hvorfor er det noen som kaller dåpen et nådemiddel, mens andre ikke gjør det?

4.      Det er ulikt syn på dåpen. Hva består uenigheten i?

5.      Hva er evangeliet?

6.      Hva betyr det at Bibelen er et nådemiddel?

7.      Hva var bakgrunnen for nattverden?

8.      Hva menes med at nattverden er et minnemåltid?

9.      Hva menes med at nattverden er et kjærlighetsmåltid?

10.   Hvorfor kaller noen nattverden for et nådemiddel?

 

Oppgaver

1.      Bruk Bibelen, en bibelordbok eller internett til å finne ut hva disse begrepene betyr.

a.      synd

b.      misgjerning

c.      overtredelse

2.      Les Ef 2,8–10. Forklar med egne ord hva denne teksten betyr.

3.      Vanlige folk sier: «Jeg vet at jeg ikke er fullkommen eller perfekt. Det finnes ikke slike folk jorden. Jeg gjør godt jeg kan, og jeg antar at jeg har like store muligheter til å komme til himmelen som andre folk.» Drøft denne holdningen ut fra Jes 59,2; Jak 2,10 og Rom 3,19–20.

4.      Les Gal 3,23–26. Hva menes med at loven beskrives som en tukte­ mester eller vokter? Hva er lovens oppgave(r)?

5.      Kan et menneske frelse seg selv? Begrunn svaret ditt.

6.      Hva er rettferdiggjørelse?

7.      Hva er forskjellen mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse?

8.      Utførelsen av dåpen praktiseres litt forskjellig. Velg et kirke- samfunn og finn ut hvordan dette gjøres, og hva som er begrunnelsen for å gjøre det akkurat slik.

9.      Paulus bruker omskjærelsen som forbilde på dåpen.

Hvilken likhet er det mellom dåp og omskjæring? Se Kol 2,11–12 og 1 Mos 17,10–12.

10.   Det blir sagt at «dåp av små barn (spedbarn) viser oss at Gud frelser av nåde». Hva mener du om denne påstanden?

11.   Besøk en kirke og få forklart symbolikken rundt dåpen. Alternativ: Finn bilder fra en dåp du har vært med på, og lag en mini-veggavis.

12.   Les historien om Elisabeth:

«‘Jeg er døpt, men hvordan kan jeg vite at jeg har gjort nok for at Gud godtar meg?’ tenker Elisabeth. Hun er i tvil fordi hun tenker at det å bli kristen har noe med hennes bidrag å gjøre. Hun tenker at dåpen ga henne en mulighet til å finne ut av hvordan hun skal bli frelst. Dåpen var starten, og fortsettelsen handler om å bli mer og mer lydig mot Guds bud slik at hun til slutt får det evige liv.

 


Ekstra ressurser som ikke er med i læreboken

 

Fordypning til «evangeliet»:

Loven – en tuktemester?

I Gal 3,3-26 blir loven blir kalt for ”tuktemester” for oss slik at vi ”kunne erklæres som rettferdige ved troen.” (Gal 3,24). I noen oversettelser brukes ordet ”vokter” (NO11).

Hva er en ”tuktemester” eller ”vokter”? En tuktemester var en «barneoppdrager» eller pedagog. Han var ansvarlig for oppdragelse av barna, og skulle forberede dem på stillingen som voksen sønn i huset. Tuktemesteren var også den som førte barna til skolestuen og overgav dem til læreren. Når han lukket døren etter dem der, var hans gjerning som vokter gjort. Og nå var det læreren som hadde ansvaret for barna.

Hele avsnittet i Gal 3 tegner opp et bilde fra en rettssal. Ord som ”varetekt”, ”tuktemester” og ”å erklære” er hentet fra rettssalen. Den som er mistenkt for å ha gjort noe straffbart som medfører dom, blir satt i varetekt. En varetektsfange er ikke dømt for noen straffbar handling, men er plassert i fengsel av etterforskningsmessige hensyn.

Hovedkriteriene for varetektsfengsling er at lovbruddet har en strafferamme på minst seks måneder og at det foreligger «skjellig grunn til mistanke». Varetektsbetjenter fører så den varetekts dømte til rettslokalet. Der overtar dommerne og avsier straff eller frifinnelse ut fra vitner og bevis. Da er det enten fengsel (eller andre straffeutmålinger) eller frifinnelse som blir gitt.

 

 

Fordypning til «nattverd»:

Hva er kjærlighet?

Det norske språket inneholder ikke så mange varianter av kjærlighet. På gresk har vi fire uttrykk:

Det ene er eros som er den seksuelle kjærligheten – mellom mann og kvinne. Den kommer som en frukt av følelser – ikke befaling!

Det andre ord som brukes er philia som oversettes med vennskap, f.eks slik som beskriver forholdet mellom David og Jonatan (se 1.Sam 20,1-23).

Det tredje ordet er storge som beskriver kjærlighet mellom foreldre og barn, mellom barn og foreldre, mellom søsken. Denne kjærlighet handler ikke om det seksuelle eller innebærer seksualitet. Dette er familiens indre kjærlighet.

Det fjerde ordet er agape. Dette er kjærlighet som vokser frem av nød for andre. Den er en viljes handling. Den kan befales. Jesus sier” elsk hverandre”. Det er ikke en mild formaning. Agape kan oversettes med tjeneste. Og forbildet er Jesus Kristus.

 


 

 

 

Ekstra-ressurser fra Damaris Norge

Her kommer det ressurser…

Print Friendly, PDF & Email