FRAMVEKSTEN AV MISJONSBEVEGELSEN

Tiden fra ca. 1790 og framover ble preget av en stor misjonsvekkelse innen de protestantiske kirkene i Europa. Engelskmannen William Carey (1731-1834) blir gjerne regnet som grunnlegger av og pådriver til det misjonsarbeidet som startet i denne perioden. De store oppdagelsesreisene som var blitt gjennomført til flere kontinenter, gav et nytt perspektiv på misjonsoppdraget. Dette inspirerte også mange til misjonsinnsats, både i Amerika, Europa, og Norge

India og William Carey

«Vent store ting av Gud! Våg store ting for Gud!» Dette var William Careys motto.

William var eldst av fire søsken. Familien hørte til den engelske statskirken (Church of England). Som voksen ungdom gikk William over til baptistkirken. Det var for baptistens misjonsselskap han seinere reiste ut som misjonær.

I tidlig alder viste William interesse for å lære. Han var spesielt opptatt av botanikk og språk. Latin studerte han på egenhånd, seinere også gresk.

William arbeidet en periode som skomaker og mens han holdt på med skotøyet, lærte han seg hebraisk, italiensk, hollandsk og fransk.

Men han leste ikke bare språk. Bøker som omhandlet andre land og folkeslag opptok ham etter hvert mer og mer. Han brukte bl.a. mye tid på å studere oppdageren James Cook sine dagbøker. Dette forsterket en visjon som arbeidet i ham: Det kristne budskapet måtte bringes ut til folkeslagene!

William Carey sine visjoner møtte motstand, også innen kirken. Noen kristne ledere mente at Gud selv ville sørge for at mennesker tok imot troen når tiden var moden.

Som pastor i en liten engelsk baptistmenighet, arbeidet William Carey fram en bok der han understreket at alle kristne har et ansvar med å bringe budskapet ut til folkeslagene. Han utarbeidet også en oversikt over land og folkegrupper der kristen misjon ville være aktuelt.

I 1792 ble baptistenes misjonsselskap grunnlagt. Selv tok William Carey familien med seg og satte kursen mot India. I Calcutta der han oppholdt seg og arbeidet i seks år, fullførte han oversettelsen av Det nye testamente til bengali. Seinere satte han i gang med trykking av denne oversettelsen. På denne tiden utformet han også et viktig dokument om hvordan kristen misjon burde drives.

Baptistene sendte flere misjonærer til India. I år 1800 ble den første hinduen døpt. William Carey vil bli spesielt husket for det store språkarbeidet han utførte i India. I løpet av hans levetid ble Bibelen, eller deler av den, trykket på hele 44 ulike språk eller dialekter.

Afrika og David Livingstone

Han satte Afrika på kartet, den skotske misjonæren David Livingstone (1813-1873). Som tjueåring hadde han en sterk åndelig opplevelse. Fra da av bestemte han seg for å overgi seg fullt og helt til tjeneste for Gud. Han hørte en preken av en misjonær fra Sør-Afrika. Den gjorde inntrykk på Livingstone. Han fikk en visjon om selv å kunne bane vei for evangeliet i det ukjente og unådde Afrika.

Livingstone ble i ettertid kjent først og fremst som oppdager og afrikaforsker. Men Livingstone ville selv stå fram som misjonær. Et misjonsselskap, London Missionary Society, hadde sendt ham til Afrika. Det var imidlertid liten kontakt mellom utsendingen og organisasjonen hjemme i England. En av dem som forsøkte å få informasjon om hvordan det var gått med Livingstone, var en annen engelsk oppdager, nemlig Henry Morton Stanley. Etter lang tid fant han Livingstone som da oppholdt seg ved Tanganyikasjøen.

En viktig side ved Livingstones tjeneste var at han sørget for å gjøre Europa kjent med den brutale menneskehandelen i Afrika. Det førte til at mange ble vekket til kamp mot slavehandelen. David Livingstone ble i Afrika til han døde. Lokalbefolkningen begravde hjertet hans i afrikansk jord, mens resten av hans jordiske levninger ble brakt til England og begravet i Westminister Abbey i London.

Kina og Hudson Taylor

Om den engelske Kinamisjonæren James Hudson Taylor (1832-1905) er det blitt sagt at «ingen annen misjonær i det 19.århundre, og helt siden apostelen Paulus, har hatt en større visjon og gjennomført en mer systematisk evangeliseringsplan, på et så stort geografisk området, som ham».

James Hudson Taylor hadde protestantisk kirkebakgrunn. Han grunnla det som ble hetende China Inland Mission. Selv tilbrakte Taylor 51 år i Kina. Misjonsorganisasjonen som han etablerte, sendte 800 misjonærer til landet. Flere tusen kinesere ble kristne gjennom dette misjonsarbeidet. Det ble bygget mer enn 300 misjonsstasjoner og over 120 ulike skoler.

China Inland Mission var en tverrkirkelig bevegelse som hadde medlemmer fra flere protestantiske kirkesamfunn.

Hudson Taylors virksomhet var kjennetegnet av stor respekt for kinesisk kultur, samtidig som den hadde en klar evangeliserende profil. Kina måtte vinnes for Kristus. Selv kunne Taylor preke på flere ulike kinesiske språkvarianter. Han forberedte også en egen bibelutgave på ett av disse språkene.

China Inland Mission gjorde en stor innsats for å bekjempe den ødeleggende opiumshandelen i landet. På denne bakgrunnen, ble Hudson Taylor betraktet som en av de mest betydningsfulle europeere som oppholdt seg i Kina i det 19. århundre.